Hvor streng kan man være på legginga?

[Anne-B.]

Mine to tupper er ett år og straks fem år. Nå har vi begynt å legge dem samtidig. Vi leser og synger noen sanger, og så skal det være natt, mener jeg. Dette tar dog noe tid, hadde de ligget og pludret litt sammen, så hadde det ikke gjort noe, men minste hiver seg opp i stående i senga, og har litt gymnastikk for seg. Eldste finner seg kanskje en bok og slår på flere lys. Dette fører jo til at det blir færre og færre privilegier utover kvelden, som for eksempel at eldste ikke får ligge i storsenga vår ( vi har bare ett soverom :S ).

 

I går turna de til klokka ti, nå i kveld er det faktisk stille. Om vi ikke griper inn, så sovner de så å si aldri, og jeg føler at kveldsstunda, som egentlig skal være koselig, inneholder sintstemme, "legg deg og sov!" og sur mamma. Ikke gøy for meg, og helt sikkert ikke gøy for dem. Jeg har begynt å studere igjen, og etter hvert skal samboeren min ut i jobb, så en viss rutine må vi jo få.

 

Hva gjør dere? Hvor streng er det egentlig nødvendig å være?

[Mamma´n til A og F]

Her er vi superstrenge, he he.... Kvelden er hellig for oss, og ungene trenger søvnene sin.

 

Før minste ble 2 år lå hun på rommet vårt. Da var det bare å legge begge og slå av lyset.

 

Men da vi flyttet dem i familiekøye på samme rom startet rabalderet!

 

Yngste erter, turner rundt, synger, you name it.....Dette enda hun er stup trøtt.

 

Løsningen er at en av oss sitter på sengekanten og passer på. Hun skjønner at hun kommer ingen vei, og sovner nå i løpet av minutter.

 

 

[Honningmelon]

Nå sover våre foreløpig på hvert sitt rom, men leggingen er vi uansett strenge med. Ikke noe tull etter at vi har sagt natta. Hender selvfølgelig minste på snart 2 år setter i gang, men vi prøver å være konsekvente.

 

Syns løsninga Mamma'n til A og F høres bra ut når de er på samme rom.