"det er ikke deg, det er meg"

[Jenta_00_]

Fyyy fader... er så utrlig nedbrutt og lei meg nå, min samboer sa han ikke var klar for et så "dypt" forhold. Jeg har den siste tiden hatt problemer med å tilpasse meg til nytt bosted, studie og situasjon med han(han drar ut hele tiden med vennene sine og er sjelden hjemme) og den siste uken har jeg regelrett vært en bitch, men i går morges begynte vi å komme oss etter en liten nedtur, så dro han på fotballtrening og kom hjem og fortalte altså at vi burde være litt fra hverandre, men at han egentlig ikke ville ha et forhold. Det var ikke meg, men han som hadde dårlig samvittighet for at jeg satt hjemme og ventet nesten hver kveld på han. Ønsker ikke å gi slipp på han så vil skal gi det ut måneden hvor jeg er mer med venner, sover litt borte, osv så får vi se om det blir oss allikevel.. har grått i hele natt og i hele dag og vet ikke hvordan dette skal gå. Og vi hadde dagen før pratet om å reise bort sammen og hvordan vi skulle feire min fødselsdag..! Er så forvirret, føler det kom litt som lyn fra klar himmel! Ja vi hadde et par tøffe uker, men å gi opp helt?!?!