Ang. å sykemelde seg

[Anonym bruker]

Jeg jobber med en del folk fra andre land i Vest-Europa, og de mener at nordmenn generelt har veldig dårlig arbeidsmoral. Vi bor i et land som har kortere arbeidsdag enn de fleste andre land, flere goder og feriedager, men likevel sutrer og klager vi mer enn de fleste. Sykemelder oss for den minste lille ting. Vi er litt slitne, derfor må vi være hjemme. Har sånn kjærlighetssorg, kan ikke gå på jobb på mange uker. Er så nedfor for tiden, må slappe av litt.

 

Er tilbøyelig til å være HELT enig! Er man sliten, kan man ta ut ferie. Er man litt deppa, blir det i hvertfall ikke bedre av å ligge i senga hele dagen, og har man kjærlighetssorg, bør man prøve å ta seg litt i sammen. ( Vet selvfølgelig at enkelte mennesker er så dypt deprimerte at de ikke fungerer i det hele tatt. Men det er bare en liten prosent i forhold til de som er litt nedfor)

[Anonym bruker]

Har aldri hørt om noen som har sykemeldt seg av de grunnene du beskriver.

 

Prøver du å starte en diskusjon?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig prøver jeg å starte en diskusjon!:-) Men har du virkelig ikke hørt noen som har brukt disse grunnene? Her inne er det titt og ofte innlegg om folk som vil sykemelde seg for grunner som er rimelig tynne.

[Anonym bruker]

Må si meg enig, faktisk. Du har dem som kjører seg selv alt for langt før de gidder å sykemelde seg. Men en stooor andel av befolkningen er borte fra jobben med bittelitt snørr, fordi de er litt trøtte eller som en av mine kolleger; egenmelding fordi hun var fyllesyk. Nå skal ikke jeg uttale meg om hvor stor prosentandel det er som er late og med dårlig arbeidsmoral, men jeg har også inntrykk av at nordmenn er verre enn andre.

[Anonym bruker]

Ja du har selvfølgelig de som er borte for litt snørr i nesa. Det synes jeg blir for dumt. Men har aldri hørt om noen som er borte fra jobb pga kjærlighetssorg... men de får vel ikke sykemeld for det antar (og håper) jeg?

Selv har jeg høy arbeidsmoral og går på jobb uansett. I dette svangerskapet har jeg vært sykemeldt siden jeg var 17 uker på vei pga prematur vannavgang. Har vært lenket til sengen min her på sykehuset. Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg er sykemeldt. Skulle ønske av alt i verden at jeg kunne gå på jobb. Jeg vet jo selvsagt at jeg har verdens beste grunn for å gå sykemeldt, men allikevel føler jeg at jeg burde ha jobbet litt Vi er alle forskjellige

[Anonym bruker]

Tror ikke det er så vanskelig å få sykemlding hos legen. Man sier sikkert ikke at det er pga kjærlighetssorg. For øvrig har man jo en haug med egenmeldingsdager man kan bruke, hvis legen er kjip.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor bryr du deg om dette emnet? Er du ikke på et gravid forum? Gå på en debattside tilhørende politiske meninger istedet!

[Anonym bruker]

Det er ikke bare et gravid-forum. Det er det samme som på dinbaby, faktisk. Men uansett kan man diskutere politikk her også, ingenting i veien for det.

 

Ikke HI

[Anonym bruker]

Synes faktisk dette var et litt mer interressant tema enn hvor mange gifte menn man har høvlet over, og hvor mange kjønnsvorter man har. Men hvis dere ikke interesserer dere for andre ting, så får jeg vel dra med meg samfunnsinteressen min over på et forum der det ikke bare er hønsehjerner.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet lenge på 3 arbeidsplasser og de som sykemeldrer seg lettest er de fra utlandet. Den ene plassen jeg jobbet passet de hele tiden på å få brukt opp alle egne og sykt barn dager før de gikk ut.

 

Så jeg har motsatt erfaring med det.

[Huldretuss]

Det vil vel alltid være de som utnytter velferdsordninger, og de som burde benyttet seg av dem for lenge siden. (Før de utvikler ME...)

 

Men vi bør vel være glad for at vi lever i et land som gjør det mulig å være syk når man er syk, uten at fattighuset lurer rett rund hjørnet, tross alt!

[Anonym bruker]

Jeg synes selv at jeg har meget høy arbeidsmoral, og syns det er latterlig med de som er hjemme fra jobb pga litt snørr ell bitte litt vondt i halsen. Det er de menneskene som våkner om morgenen, for så å kjenne etter om de er syke, og disse menneskene syns jeg lite om i forhold til jobb.

 

Men, kjærlighetssorg, hvis min samober skulle dumpet meg, så ja, da hadde jeg mest sannsynlig blitt sykmeldt i en god stund. Unge mennesker som bare har kjærlighetssorg over en kortvarig affære er en ting, men si min samboer hadde dumpet meg ville hele mitt liv blitt forandret. Noe som jeg ville ha trengt tid til å fordøye, og takle omverdnen. Det hadde nok tatt tid før jeg hadde orket å takle hverdagen. Mye endres ved et samlivsbrudd i forhold til bo situasjon, barn, o.l.