Gav jeg mannen min husarrest?

[Anonym bruker]

Han var hos en kamerat hele lørdagen, gikk ut klokken ti om morgenen. Klokken fire ringte jeg og spurte "når kommer du hjem? Jeg kjeder meg!". Plutselig, bare noen minutter etterpå stod han i døra og var rasende fordi jeg aldri tåler at han er ute.

 

Nå møtte jeg denne kameraten i dag, og han sa at jeg var jammen en streng kone, og at jeg kanskje burde behandle ham litt penere. Jeg spurte hva han mente med det, og da svarte han: Jo, det at jeg gav ham husarrest. For det hadde han sagt; nemlig at jeg gav ham husarrest, og at han måtte komme hjem med en eneste gang.

 

Så da lurer jeg: er det helt på trynet å spørre om når mannen kommer hjem???? Han har alltid vært sur og ment at jeg styrer livet hans (noe som bunner i at han er veldig lite hjemme, og at jeg flere ganger har bedt ham om å være mer hjemme og hjelpe meg med barna. Men jeg begynner å tro at det er noe galt med ham som tolker spørsmålet slike...

 

Vær helt ærlig; syns dere at jeg virker helt ekstrem? Eller er dere enige i at det er greit å spørre når han kommer hjem?

[Anonym bruker]

Helt enig med deg i denne sitavasjonen, jeg maser ofte på min samboer om han ikke snar kan komme hjem å spørr alltid "når kommer du hjem".l

Han er veldig masse ute på besøk, å er lei av å sitte å vente på han hjemme, når vi får barn får han holle seg mere hjemme for det er ikke bare kvinnen sitt ansvar å passe barna

[Anonym bruker]

Synes overhodet ikke det er ekstremt å spørre mannen sin når han kommer hjem, men det skurrer litt føler jeg. For om han føler det annerledes så er det kanskje mer enn det du forteller som ligger bak.

 

Ta dere en prat og finn ut hva som er det egentlige problemet kanskje?

[Anonym bruker]

Jeg hadde også begynt å lure klokken 16:00 hvis han forlot huset kl 10:00 uten å fortelle hvor lenge han hadde tenkt til å bli borte.

 

Jeg hadde ikke sakt at han fikk pelle seg hjem, men hadde nok kanskje ikke vært helt blid.

 

Jeg trives best med at man har en slags avtale om returtidspunkt da man går, og i helgene er det hyggelig å være sammen med familien siden det er så hektisk ellers i uka.

 

 

[Dublin]

he he...nei det er da klart du må få lov å spørre om når han kommer hjem.. merkelig reaksjon du fikk da

[Anonym bruker]

For en hårsår type! Samboeren min og jeg avtaler alltid sånn omtrent hva som vil skje når en av oss stikker ut. Hvis jeg feks. skal møte venninner i byen, blir borte noen timer og så bestemmer oss for å stikke å ta noen øl senere på kvelden så ringer jeg ham og sier ifra/spør om det er greit for ham. Og det er det selvsagt, men man holder jo hverandre informert når man bor sammen!

 

Mannen din burde ha bodd alene hvis han ikke tåler å holde den andre parten informert. Jeg hadde dessuten blitt forbanna om han hadde fremstilt det sånn ovenfor kompisen sin at jeg fremstod som en masende bitch! Kompisen har vel ikke noe med å blande seg inn sånn? Irriterende greie.

[Anonym bruker]

Om det er den måten han omtalte deres samtale på ovenfor kameraten sin vil jeg også si at han er forferdelig illojal. Jeg hadde blitt fullstendig rasende om mannen min hadde omtalt meg på den måten.

 

Jeg tror, som en annen over her, at det ligger noe mer her enn at du spurte om når han kommer hjem. Det er vanlig å la det bli femten elefanter ut av ei fjær når ikke alt er helt som det skal være eller man ikke er helt lykkelig.

 

Bare så det er nevnt; her var det han som var urimelig, ikke du.

[Anonym bruker]

Jaja, HI her. Vi er ikke helt lykkelige nei, har slitt i flere år. Blant annet på grunn av slike situasjoner. Han vil helst være singel, sånn som kameratene. Så hvis jeg spør om han kan holde seg hjemme en lørdagskveld, holder han et helvete uten like fordi han vil ut og drikke med vennene. Og har han vært hjemme en kveld, maser han hele dagen etterpå om at han er altfor dumsnill som alltid lar meg få viljen min..

 

Så han sårer meg ganske mye. Men når han sier sånn, pleier jeg faktisk å få grusomt dårlig samvittighet. Har ofte tenkt at det må være noe galt med meg, han mener at når jeg spør om noe sånt, så betyr det at jeg er helt avhengig av ham. Selv om jeg er alene 360 dager i året.

 

Jaja, så dette var bare et skritt nærmere skilsmisse.

 

Takk for svar alle sammen

[Anonym bruker]

hvor gammel er han da...veldig umoden høres han ut

[Anonym bruker]

Han er 26, fysisk iallefall. Tror han mentalt akkurat nådde trassalderen. Iallefall ikke klar til å bli far, selv om han mente det

[Anonym bruker]

Det høres merkelig ut. Enten er du kontrollerende, eller så er han en raring. Ut fra hvordan du forteller det her, vil jeg tippe det siste.

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg. Tidligere var jeg også sammen med en sånn illojal type som skyldte på meg for alt mulig, og tilslutt var jeg så tappa for livslyst og energi at jeg måtte gå fra ham. Det er synd at du tror det går mot skilsmisse, men det er kanskje begynnelsen på at du vil få det mye bedre enn du har det nå. Det verre å føle seg ensom sammen med noen enn når man faktisk er alene.