Dere med hund....hva ville dere gjort?

[Gemini77]

Vi har en nydelig schæfer tispe på 3,5 år. Siden hun ble født har det vært mye galt med henne. Hun fikk livmorbetennelse på første løpetid så måtte fjerne livmoren. I tillegg har hun hatt flere urinveisinfeksjoner. I fjor begynte hun å miste pelse mange steder og fikk store lesjoner i huden. Dette var visst et midd-angrep da hun ikke tålte midd som disse hundene faktisk får allerede av moren sin etter fødselen. Så med andre ord så er hun mye syk og ikke så robust.

 

Forrige uke var jeg hos veterinæren da jeg så at det begynte å vokse et belegg på øynene hennes. Fikk beskjed av veterinæren at det var godt jeg kom ellers hadde hun blitt blind. Hun har en immun sykdom som gjør at vi nå må dryppe øynene hennes 2 ganger om dagen resten av livet hennes. Hvis ikke blir hun blind. Disse øyedråpene koster oss 700 kr i mnd, så det blir omtrent 10.000 kr i året.

 

Hun har begynt å endre litt adferd denne sommeren med at hun får panikk i bilen noen ganger og vi ikke får kontakt med hennen når panikken står på. Det er da utrolig slitsomt å ha henne i bilen da vi ikke vet om hun får panikk eller ei. Så har hun plutselig blitt redd for lyn og torden som hun aldri har brydd seg om tidligere. Nå vil hun heller ikke drikke vann inne, men går rundt ute og sleiker regn-vann fra sykler etc. Hun er merkelig rett og slett.

 

Dyrlegen mente at sykehistoren hennes viser at det er noe underliggende galt med henne. Og at adferd endringene er noe som bør tas alvrolig. At panikken plutselig kan slå til utenfor bilen og gå ut over barna våre. At vi derfor kanskje bør vurdere avliving.

 

Men hun har foreløpig ikke vist noe tegn til aggresjon.... Vi ønsker ikke å avlive henne selvfølgelig, og venter så lenge vi kan. Men er det uansvarlig av oss??

[Gjest]

Schæfer kan være et farlig dyr. Hør på dyrlegen. Det er for sent å angre etter at den har angrepet noen! Tenk om den skader barna deres! Hvem er mest verdt for dere?

Dessuten lider vel hunden også?

[skorpionfruen]

Kjære deg, jeg har vært i samme situasjon, og mitt råd til deg er å avlive hunden. Nå høres det krasst ut, men for å forklare det, Det skal være koselig å ha hund, selvfølgelig skal man ta ansvaret som føler med og ikke bare kvitte seg med hundene så snart det er noe, men dette hadde jeg ikke giddet. Du får løpende utgifter hele livet. En hund med middallergi vil nok få flere symptomer utover livet. Nå er eg ikke veterinær, men jeg hadde ikke syntes det var rart om du gav opp.

 

For å ha det på det rene så er jeg en hundeelsker. Er lydighetsinstruktør så dette sier jeg ikke bare for at du skal kvitte deg med den. Du har min fulle sympati og det er ikke lett, og sorgen henger med lenge, men man slipper utgifter, styr og org man ikke ønsket på kjøpet som gjør det å ha hund til et handikap i hverdagen.

 

Lykke til uansett hva du velger.

Sender deg en klem

[Gemini77]

Det er det da... hun har ikke vondt noe sted så hun lider jo ikke. Og hun er jo snill som dagen er lang! Hun er så rolig og finner seg i alt. Reagerer ikke på dørklokka eller noe. Bare kosete og rolig. Så syns dette er veldig vanskelig. Hun er jo fortsatt sånn men har begynt å hyperventilere i bilen hvor hun da begynner å gnage på hundegitteret mot baksetet for å komme seg til oss...

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Jeg er in between dogs for å si det slik, men drister meg til å svare lell. For meg høres det ikke ut som om hun har det så bra. Èn ting er at de fysiske symptomene kan behandles, selv om det blir dyrt. En annen ting er panikken hun opplever. Om hun ikke viser frykt når hun skal gå inn i bilen, men derimot får panikk etter start er det også mindre å gjøre med.

 

Jeg er ikke for å skaffe seg dyr for så å "gi opp", men her tror jeg at dere har all mulig grunn til å vurdere å avslutte. Ikke bare for hunden sin skyld, men også for dere som familie. Om hun blir umulig å ta med på tur, om hun får separasjonsangst (som kan komme av andre psykiske utbrudd som hun allerede har) og om hun utvikler aggressivitet vil det forstyrre hele dynamikken i familien (noen må være med henne hele tiden, reise blir vanskelig, nye folk skremmende osv) og hun kan, som du er inne på bli en fare for spesiellt barna.

 

Jeg vil ikke råde deg til hverken det ene eller det andre ang avliving eller ei. Men du bør bestille deg en egen time hos dyrlegen, gjerne uten hunden, for å få snakket om prognoser og hva som kan komme av problemer videre, hva han/hun mener er riktig og hvordan dere som familie evt kan få hjelp videre.

 

Og èn ting jeg kom til å tenke på: har du oversikt over stamtavle og oppdretter? Jeg ville tatt en telefon til de dere kjøpte av, for en så plaget hund er ikke bra. Kanskje avles det enda på foreldrene, og mye av det du nevner er arvelige sykdommer (øyeproblemer, hud, psyken), og oppdretter bør gjøres oppmerksom på det.

 

Ingen lett avgjørelse dere står ovenfor, så jeg ønsker dere all mulig styrke.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Med "hvordan dere som familie evt kan få hjelp videre" mener jeg i en evt videre behandling av hunden, medisinering mot angsen, terapi, hjelp til trening, øvrig medisinering, kontroller og oppfølging av hunden, ikke oppfølging av familien, den fungerer sikkert greit. :-)

[Spanskeflua]

Selv om hun ikke har vondt, så vil jeg si at hun lider. Hun er full av angst, og det må være en ufattelig lidelse...

[Gemini77]

Vet ikke om full av angst er rett heller.. er jo bare i bilen.. noen ganger. Er det god nok grunn til å avlive et dyr??

[Gemini77]

Tusen takk for svar! Det er godt å høre litt andres tanker om saken. Vi greier jo så absolutt ikke å være objektive i vurderingene våres selvfølgelig.

 

Skal til dyrlegen igjen neste uke og håper da på en ordentlig prat.

 

Skal også ringe oppdretter og høre hvordan de andre valpene i kullet er. Og skal se i kontrakten ang erstatning da hun var ganske dyr (10.000 kr) og vi har hatt MASSE utgifter de 3,5 årene,,