Er det noe håp....

[Anonym bruker]

Vi har vært gift i 10 år har 2 barn sammen...Men etter 2 turbulente år med sykehus opphold og operasjoner på minstemann så har det vi hadde sammen fordunstet helt bort.Vi slet mye også før dette,men vi følte vel vi hadde litt kontroll slik at vi kunne bruke tid på å løse de flokene.

Kort fortalt så sitter jeg igjen nå uten følelser som en kone bør ha for sin mann.Vi har ikke hatt sex på snart 2.5 år og den eneste berøringen vi har om dagen er et kyss på morran og et kyss på kvelden.

 

Han har fortsatt følelser for meg og vil ikke miste meg,samtidig så har han aldri gjort noe for å prøve å redde forholdet heller.Det er alltid jeg som tar initiativ for å finne på noe sammen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,jeg vil ikke splitte familien,jeg vil ikke såre han men jeg vil heller ikke henge på slep og føle at jeg bare tar hensyn til alle andre enn meg selv...Det er jo trist å leve i et parforhold uten følelser og kjærlighet.

Jeg kunne skrevet et langt brev her,men dette er litt kort fortalt.

Jeg vil heller ikke dra ungene ut av sitt hjem,jeg vil gjerne bo her videre med ungene men for tiden har jeg ingen jobb fordi jeg må se etter vår minste sønn som har det tøft.

Hva slags støtte får man i et samlivsbrudd...kan jeg klare et huslån alene med den støtten enn fårDet er tusen spørsmål....men det største spørsmålet av alle....er det mulig å finne tilbake til følelser som er blitt helt borte....takk for at du ville ta deg tid til å lese....

[Anonym bruker]

Kanskje det er på tide å prøve parterapi?

[Anonym bruker]

Kan dere tenke dere å ta en pause slik at du kan kjenne litt etter dine følelser for han?