Er det jeg som er sær? (litt langt)

[Anonym bruker]

Jeg er en godt voksen (he he, rart å omtale seg selv slik, føler meg IKKE gammel) førstegangsmamma. Har alltid likt meg godt alene og stortrives hjemme med lesestoff, internett osv. Har ingen nære venninner som går hjemme akkurat nå, men jeg har besteforeldre som vi besøker, har hatt noe kontakt med folk fra barselgruppen, går på svømming, er sammen med kollega som også har en liten, besøker jobben og snakker med kjente som vi møter på trilletur. Jeg trener også på treningssenter enkelte kvelder. Jeg liker å legge opp dagene selv og prøver å ikke være på farten hver dag. Det som plager meg litt nå er at en som bor i nærheten med barn på samme alder forventer at vi skal være sammen "hele tiden". Vedkommende er hyggelig nok, men vet liksom ikke når nok er nok. Med barn i en travel alder trives jeg ikke med å ha besøk i fire timer. Da rekker jeg jo ingen ting annet føler jeg. Trives best med å møtes for en trilletur og kanskje en liten kaffekopp. Men et par timer får da holde? Hun er mye yngre enn meg og er ikke i jobb, så det virker som om hun ikke har så stor kontaktflate. Hun sier også at hun kjeder seg og at husarbeidet ikke blir gjort på dagtid. En del av dagen min går til husarbeid, da jeg vil ha fri på kvelden. Hun vil gjerne være sammen to-tre dager hver uke, mens jeg synes dette er for mye, da jeg ikke rekker over alle andre jeg vil tilbringe tid med. Hun er på tråden tidlig på morgenen for å avtale besøk om en halvtime liksom, og jeg må alltid komme med hele ukeprogrammet vårt for å unnskylde at det ikke passer. Men hun har da egentlig ikke noe med hva vi gjør til enhver tid? Får nesten dårlig samvittighet av å være på trilletur alene og så kjører hun forbi oss. Spesielt dersom jeg har sagt at besøk ikke er aktuelt den dagen. Hva tenker dere om dette? Er det jeg som er sær? Hva ville dere eventuelt gjort?

[*Andreapus*]

Jeg ville vært ærlig og sagt at det blir for mye, greit at dere er med hverandre en gang i blant, men du liker og ha dine egne dager innimellom..

 

Er det bare hun som tar kontakt? vis det er det, så si at du og gjerne vil være den som tar kontakt, men da må hun gi deg tid til og få gjort det..

[Sweet caramel]

Nei syntes absolutt ikke du er sær!

 

Hva med å si til henne hvordan du liker å ha dine dager, at det ikke er personlig, men at du er bare slik (sær, hehe..)?

At du liker å møtes til trilletur innimellom, men kun et par timer, da du liker å få unna andre ting også, på dagtid?

[rampetrollet]

Hei

Hva med å fortelle henne at du har en del i løpet av uken som dere er med på og at det er ikke alltid du har anledning til å ta ting på sparket slik som hun kan?

Høre med henne om dere kan ha faste trille dager/lunch en time eller toi uken?

 

Da slipper hun å bli skuffet og dere holder fremdeles kontakten

Kanskje hun er ensom og da trenger hun ikke et "slag i magen" med å si at hun er litt for mye... (selv om det er det du føler hun er

 

Slik hadde ihvertfall jeg gjort det:)

[-Hengebuksvinet-]

vi triller tur onsdag klokken ... f.eks. Eller rett og slett kommet henne i forkjøpet. Foreslå allerede på torsdagstrilleturen at dere tar en kaffikopp neste onsdag klokka... (På en kafe kan du lettere bryte opp når du ønsker, enn om du inviterer henne9. Og da la det skinne gjennom at du ikke ønsker å legge noen planer for dagene frem til da.

 

Selv er jeg nok litt usosial, i forhold til en del andre. Og blir helt sprø av sånne overivrige damer. Har liksom ikke tid til noen som vil sitte hele dagen, i en hektisk hverdag. Tror kanskje jeg hadde sagt det rett ut, om jeg hadde en lignende problemstilling. At jeg er litt usosial, og at jeg ikke har tid til eviglange besøk.

[Anonym bruker]

Takk for mange gode innspill:)

Jeg er nok litt redd for å såre henne og jeg vil jo gjerne ha henne som venn. Barna våre kommer til å gå i samme klasse også, så greit å ha et ok forhold. Men hun fatter rett og slett bare ikke at vi er ulike når det gjelder det å være sosial. Jeg må nok bare være mer direkte og sette grensene der jeg mener de bør gå. (men liker ikke å spille kostbar heller; du er så heldig å få være sammen med meg på fredag mellom 12 og 14 liksom og jeg rekker aldri å være den som tar iniativ til kontakt)

[Anonym bruker]

Jeg forstår henne så godt. Jeg var så ensom da jeg gikk hjemme med barn at jeg begynte å snakke med tiggere, bare for å ha noen å prate med.

 

Men du er absolutt ikke sær. Det er helt opp til deg hvor sosial du vil være. Du kan ikke prøve å legge planer for rett etter turen, eller noe da. Si; nei, jeg må gå kl 13, fordi jeg skal det og det.

[Anonym bruker]

jeg synes at du burde finne på noen unnskyldninger og sette grenser litt diskret. sier du ifra rett ut at du synes det blir litt mye risikerer du både å såre henne og å brenne broer. Ikke nødvendigvis, men det finnes nok endel som ikke foretrekker den "brutale" sannheten.

[Anne-B.]

Syns ikke du er sær, jeg kan være litt slik selv. Jeg har som regel alltid noe som skal gjøres, og jeg liker å få ting gjort. Når folk spør om vi skal finne på noe, så sier jeg ja når jeg føler at jeg kan, og nei når jeg ikke kan. Syns ikke jeg skal behøve å unnskylde meg, det må være nok å si at man har andre planer. Hun skjønner vel antageligvis ikke at du prioriterer husarbeid på dagen, siden hun selv ikke gjør det.

 

De fleste bør vel også være klar over at noen ganger blir man tidligere ferdig med ting man har satt seg fore, og om du vil ta deg en trilletur alene, så må du få lov til det uten at hun blir sur. Kanskje hun er dårlig på å ta hint? Da trenger hun klar beskjed, uten at du er sint.