vanskelig å tilpasse meg...

[Anonym bruker]

Jeg måtte bare renske luften med litt tanker her.. kanskje jeg får et par gode råd..

 

Jeg er egentlig alenemamma, defor hører jeg fremdeles til her..

 

Jeg har nylig- eller det vil si.. for 3 mnd siden fått meg en kjæreste, dette er en jeg har kjent i 5 år kanskje.. å vi har bare vært gode venner før.. Nå ønsker han at vi skal flytte sammen, kjøpe egen leil sammen og etterhvert få et barn sammen (med tiden så klart)..

 

Jeg er kjempeglad i han, å det er mulig jeg elsker han, men jeg synest alt er så vanskelig å tilpasse meg..

 

jeg er jo vant med å være alenemamma å ha alt ansvaret selv.. når han plutselig kommer i mitt liv blir jo alt snudd opp ned... for all del er det en god ting, han hjelper meg jo få bedre orden på livet å sånt.. men det er tider der jeg bare vil være alenemamma å singel....

 

hjeeeeeelp... blir forvirra av megselv.. for jeg vett ikke om jeg tør å ta det skrittet for baby for en ny pappa og vi et nytt hjem...

 

gi meg tips.. noen?

[Korse76♥]

Minner litt om meg selv... Tror det bunner i frykten for at det går galt for min del. Redd for å bli skuffet, redd for å la følelsene flyte...

Men om det bare har vart i 3 mnd kan dere jo fint bruke et år eller to på å ta neste skritt. Viktig for barnet/barna å bruke tid også. Si du vil gå sakte fram, vær åpen om hvordan du føler det.