Du må ringe og gi beskjed når det skjer noe....

[Anonym bruker]

er vel en "beskjed" mange som nærmer seg termin får. Og i dag fikk jeg den fra min mor. Da vi fikk førstemann fikk de vite at vi var på sykehuset, men trodde at vi bare var på overtidskontroll, inntil barnebarnet var kommet og vi informerte om det. Jeg ønsker ikke at noen andre enn samboeren min og den/de som skal passe førstemann skal vite at vi har dratt på sykehuset eller at det skjer noe, før alt er vel overstått. En av grunnene er at jeg mener det er min fødsel og min og samboers opplevelse, og at jeg ikke vil at masse mennesker skal vite at jeg er på sykehuset uten at jeg vet at de vet det engang. For jeg vet at moren min ikke kommer til å klare å la være å ringe rundt hvis hun får vite at noe er på gang. En annen grunn er at jeg var utrolig sliten sist fordi fødselen tok veldig lang tid, men likevel var rommet mitt fullt av besøk før jeg hadde rukket å sove etter fødselen, og forble fullt resten av dagen. Det vil jeg ikke oppleve igjen, så vi vil gjerne styre litt selv hvor fort folk blir orientert, for mange klarer bare ikke å vente med å dukke opp på sykehuset. Forøvrig har jeg selv opplevd å få beskjed fra venninner om at nå skjer det noe, nå drar vi på sykehuset. I i ettertid har jeg gitt beskjed om at neste gang ønsker jeg ikke å høre noe før alt er overstått, fordi jeg slet med å sove og lurte på om det gikk bra med dem inntil jeg hørte fra dem på nytt.

 

Hvordan tenker dere om dette - er det dårlig gjort å ikke gi beskjed når det skjer noe? Jeg har rett og slett ikke noe ønske om å informere om det, og sliter som sagt også å forstå med hvorfor det er så viktig å vite at ting er på gang.

[Anonym bruker]

Du gjør selvsagt det du føler er best.

Uansett blir din mor glad når du ringer og sier at tingene er overstått.

Helt sikkert ingen sure miner der.

[Anonym bruker]

ENIG!!! for det første- vi ringte de som skulle passe. I tilegg sendte vi noen smser- til noen som hadde lovet å be for oss- for det trengte vi.

I tillegg- så var det ingen som fikk komme inn på rommet vårt annet enn storesøster og mormor.. alle andre møtte vi nede i resepsjonen,, Vær tydelig på grenser- det er ingne som har krav på dere!! lykke til

[Anonym bruker]

Det er viktig at du får ro rundt fødselen og at du får hvile etterpå. Fødsel er ingen lek, og det er ingen som har krav på å vite noe før det passer dere!

[Anonym bruker]

Personlig sendte jeg meldinger til en del gode venner pluss familien da vi dro på sykehuset. Synes det var godt å vite at folk tenkte på oss.

 

Men - jeg hadde også gitt fint beskjed på forhånd om at vi ikke ville ha besøk før jeg var klar for det og gav klarsignal. Folk respekterte det veldig, og ingen andre enn den aller nærmeste familien ble invitert på sykehuset. Hvis jeg hadde vært redd for at folk skulle ta det som en invitasjon til å komme på sykehuset ville jeg ikke sendt meldinger før alt var overstått og jeg var noenlunde uthvilt.

 

Men det at folk visste at jeg var i fødsel syntes jeg faktisk bare var greit.

[Anonym bruker]

På sykehuset jeg skal føde er det kun 1 times besøkstid om dagen på barselsavdelingen, med unntak av ektefelle/samboer/kjæreste/kompanjong.

 

Trodde det var slikt på alle sykehus jeg.

[Anonym bruker]

De som er glad i dere er selvsagt veldig spente, og spesielt besteforeldre vil gjerne vite når noe er på gang, for å være spent sammen med dere, selv om de ikke er der dere er. Det er naturlig.

 

Men dere gjør såklart akkurat som dere vil. Det er deres fødsel, og dere gjør akkurat som dere selv vil.

 

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig!!!

 

Nå er det noen år siden sist, attpåtil venter vi to.

Så om foreldrene mine får beskjed når vi reiser inn på sykehuset kommer de til å ringe og fortelle det til besteforeldre, tanter, søsken osv - og tlf kommer ikke til å stå stille. Selv om mannen min sikkert hadde skrudd den av uansett;o)

 

Håper å diskret klare å lev ungene hos ei venninne, evt få ei venninne hit hvis fødselen beg hjemme

[Gjest]

hehe...opp til en selv å si fra til de man selv ønsker å si fra til ;-) Eneste jeg synes man er "forplikta" til er å varsle nær familie etter fødselen i hvertfall hvis man har et normalt forhold til dem Ikke nødvendigvis samme dag, men dagen etter feks hvis man trenger ro og fred, tanter og bestemødre osv kan jo bli litt overivrige.. ;-)

 

 

 

 

 

 

[PilleMille]

Jeg skjønner veldig god at familien er spennt og vil vilte når ting skjer, og at jeg er heldig som har en familie som bryr seg.

Men....

Det er ikke familien en fødsel handler om, det er mor og barn, så får alle andre komme i andre rekke en liten stund.

Da jeg fødte, sendte mannen min MMS (på min oppfordring, han var litt... forvirret hehe, måtte sette han til en oppgave ) med bilde av barnet til familie og venner rett etter at barnet var kommet ut. Dette førte jo selvfølgelig til en telefonstorm uten like (vi bor 30mil fra familiene våre) og jeg var ikke i form til å snakke med noen akkurat da. Det hele ble litt absurd da søsteren min ble fornærmet fordi hun ikke fikk snakke med meg, men da hun var på telefonen hadde jeg problemer med å holde meg ved bevissthet fordi jeg blødde MASSE fordi det satt igjenn rester av morkaka og de hadde ikke engang fått startet å sy igjenn da jeg revnet endel. Og jeg ble stappet full med 2liter saltvann intravenøst for å holde oppe blodtrykket... Da er man ikke i mye form til å takle all kjærligheten fra familien. De neste dagene hadde jeg konsekvent avskrudd lyd og vibrasjon på tlf, og sjekket den bare inn i mellom for å se på meldinger. Å svare på meldinger var slitsomt, for da tikket det inn svar med en gang igjenn.. Så jeg lot all komunikasjon gå via mannen. Så fikk heller familien bli fornærmet, men jeg måtte tenke på meg selv og babyen først. Melka kom ikke før etter 4 dager, så jeg var nok ganske medtatt.

Om det blir en neste gang, får familien heller få beskjed et par timer etterpå. De har jo god tid til å bli kjennt med babyen, så de første dagene kan godt forbeholdes mor og far om ikke de blir invitert om en føler seg i god nok form.

 

[Anne-B.]

Det er en stor begivenhet når et barn blir født, så er jo ikke så rart at de er spente og vil vite. Samtidig syns jeg at du må få gjøre som du føler er best i forhold til din form etc. Besøk på sykehuset osv er faktisk noe du har rett til å sette ned foten for. Dere kan be folk om at de må avtale med dere først, det bør være forståelig at man er sliten etter fødsel.

 

Lykke til med fødsel.

[Anonym bruker]

Jeg ba om å få lov til å være alene på sykehuset, det var det bare farfar som ikke respekterte, men han ble bare i 10 min så det gikk greit

 

[Anonym bruker]

Hei Anonym kl 04:25 9.09.2008

 

Det er nok svært ulike regler - og praksis - når det gjelder visittider.

 

Sist jeg fikk var det i teorien (og på oppslag på hoveddøra) visittid en time på formiddagen og en halvtime på kvelden, og deretter en og en halv time forbeholdt fedre og søsken.

 

I tillegg til dette var det opplyst om siesta på 1 1/2 time på dagen.

 

I praksis ble ingenting av dette fulgt. Jeg trodde at de ansatte i det minste ville sjekke om det passet før de slapp inn besøkende utenfor disse tidene men det gjorde de aldri, og jeg hadde ikke krefter til å si nei til besøk når de først stod i romdøra.

 

Nå er all informasjon om visittider fjernet fra hoveddøra, og det eneste det står opplyst om er siesta på 1 1/2 time på dagen.

 

Denne gangen har jeg snakket med jordmor om dette og sagt at vi hadde vært takknemlige om visittidene hadde blitt fulgt opp i praksis, hadde hvertfall vært mye enklere for meg om besøkende hadde fått beskjed av personalet om at de var utenfor visittiden, men nå som alt av visittider er fjernet fra døren har jo ikke de ansatte begrensende visittider å vise til engang.

[Anonym bruker]

Hei Anonym kl 04:25 8.09.2008 (legger dette inn på nytt da datoen ble feil og innlegget ikke kom nederst)

 

Det er nok svært ulike regler - og praksis - når det gjelder visittider.

 

Sist jeg fikk var det i teorien (og på oppslag på hoveddøra) visittid en time på formiddagen og en halvtime på kvelden, og deretter en og en halv time forbeholdt fedre og søsken.

 

I tillegg til dette var det opplyst om siesta på 1 1/2 time på dagen.

 

I praksis ble ingenting av dette fulgt. Jeg trodde at de ansatte i det minste ville sjekke om det passet før de slapp inn besøkende utenfor disse tidene men det gjorde de aldri, og jeg hadde ikke krefter til å si nei til besøk når de først stod i romdøra.

 

Nå er all informasjon om visittider fjernet fra hoveddøra, og det eneste det står opplyst om er siesta på 1 1/2 time på dagen.

 

Denne gangen har jeg snakket med jordmor om dette og sagt at vi hadde vært takknemlige om visittidene hadde blitt fulgt opp i praksis, hadde hvertfall vært mye enklere for meg om besøkende hadde fått beskjed av personalet om at de var utenfor visittiden, men nå som alt av visittider er fjernet fra døren har jo ikke de ansatte begrensende visittider å vise til engang.