Å, blir så irritert på mamma!!!

[Holly❄️]

Mamma og pappa skilte seg endelig, etter mange ulykkelig år sammen.Hun ble veldig deprimert og gikk ned mange kilo. Plutselig ble hun en helt annen mor enn den hun var for 2 år siden.. Fått seg fancy advokatkjæreste, og setter han høyerer enn høyest. Verste er jo at hun behandler oss dårlig, og viser nærmest at vi ikke er bra nok.. ikke bra nok for kjæresten iallefall. Vi ungene sier til hverandre at mamma har blitt en fru anker-hansen, så dere skjønner sikkert hvordan hun er i hans selskap. BLÆ!!

 

Mamma som kunne gå hjemme i kosedress, og var veldig opptatt av både oss barna og barnebarna... Men nå er vi satt i aller siste rekke. Jeg skjønner at hun har voksne barn, og vil leve et litt voksent liv, men dette blir for dumt.. (Eldste er 27, jeg er 24, og ynste er 18 år.)

 

Jaja, vi får vel innse at mamma aldri blir den samme gode moren..

Vi har hatt et kjempefint forhold hittill, men siste året har hun blitt så fremmed at jeg nesten ikke ser henne lenger.. orker ikke og høre på alt det fantastiske og bla bla bla...

 

(Et lite eksempel: Vi barna (og barna mine) skulle spise middag hos henne, noe som skjer sjelden, siden eldste søsteren min bor et annet sted. Midt i middagen, ringte kjæresten til mamma, og hun forlot bordet og gikk inn på rommet sitt. Der satt hun i 2 timer, og da ble jeg så lei at jeg tok med ungene og dro... )

[Anne-B.]

Har dere snakket med henne uten å være sinte eller fornærma? Det høres ut som at hun lever ut det hun har savnet i ekteskapet med faren deres, men til hvilken pris? Hun sårer tydeligvis mange med sin oppførsel. Om dere ikke har nevnt det for henne, så kan det jo hende at hun er så oppslukt av alt det nye at hun ikke forstår hva det gjør med forholdet til dere barn og barnebarn?

[hEiSvEiS]

Har du sagt noe til henne?

Ikke på en anklagende måte.. men en "savner den gang da"-måte. Det er også viktig at dere støtter henne.. altfor mange i hennes alder ender opp alene og ensomme etter skilsmisser. Hun er lykkelig, og oppfører seg kanskje som en "nyforelsket skolejente". Jeg syntes ikke det er riktig slik hun er ovenfor dere, men antar det første steget vil være å snakke sammen :-)

[Holly❄️]

har prøvd og sagt det både på en fin måte, og på en hard måte... uten nytte...

 

Hun har forandret seg så drastisk at hun ikke er til og kjenne igjen, og det er jo kjempedumt.. den snille gode mormoren som pleide og sitte med ungene i fanget og bare kose seg sammen med dem, har blitt så opptatt at hun omtrent aldri ser dem.. Og når vi er hos henne, så får hun på en måte nok etter 5 minutter virker det som...

[hEiSvEiS]

Kanskje å skrive brev er neste steg?

[Sweet caramel]

Kanskje dette er noe hun bare må gå gjennom? At det er en fase etter ulykkelige år hvor hun satte alle andre enn seg selv først?

 

Skjønner at det må være pyton å ikke kjenne igjen sin mor... Men jeg tror moren din må bare gjennom dette, for seg selv.

 

Selv har jeg en mor som er utrolig egoistisk, det kan gå mnd uten at jeg prater med henne, og hun spør ikke etter barnebarna sine heller..

Slik er det desverre bare, men har heldigvis en super svigermor, som vet å sette pris på barnebarna sine:-)

[Holly❄️]

ja, det er jo sånn hun er.. før ringte hun hver eneste dag og snakket lenge sammen. Nå hører jeg nesten ikke fra henne lenger.. som regel i sammenheng med tjenester hun vil at jeg skal gjøre... :S

 

Resterende besteforeldre er ikke så veldig interesserte de heller, kun svigerfar som er helt super!! Nesten som en reservepappa faktisk;)

[Matildesnusk + lille ups]

Er ikke det viktigste at mora di trives og har det bra??

[Holly❄️]

Jo, men skal hun glemme barna sine til fordel for et glamorøst liv? Blir for dumt syns jeg.. for 2 år siden var hun den beste mamman man kunne ha, nå er hun kun opptatt av seg selv.. Og det syns jeg ikke er riktig nei!

 

Selfølgelig vil jeg at hun skal ha det bra, men vil da heller ikke at moren min skal glemme meg!!