Venter nr 3

[Anonym bruker]

Og jeg har overhodet ikke lyst si til noen at jeg er gravid,hverken til venner eller familie.

Aner ikke hva som går av meg,men jeg føler jeg har gjort verdens største synd.Dette barnet var veldig planlagt,men nå er det akkurat som at jeg "skjemmes" over at jeg skal bli mor til 3.

Er snart i uke 10 og har ikke delt graviditeten med noen andre enn min samboer.Er så trasig at det er blitt sånn,noen som har det på samme måte?-vil så gjerne være glad for at jeg er gravid og ikke bare føle meg trist å lei.

[Anonym bruker]

Jeg venter min andre og har det faktisk litt sånn. Føler meg som en dårlig mor for den jeg har, og så skal jeg ha en ny en. To barn å være utilstrekkelig for!! Pluss at jeg har en sterk følelse av å snart skulle dø. Håper jeg ikke er klarsynt.

[Anonym bruker]

Huff høres fælt ut,har du følelsen av at du skal dø under fødselen?

Det er grusomt ha disse tankene,håper at det snart går over.

[Anonym bruker]

Vet akkurat hvordan du føler det!!

 

Vi venter nr 3, og hos oss er det ikke planlagt, derfor ble "skammet" enda større, hehe. Vi holdt det derfor skjult til uke 20 da vi "måtte" fortelle det til jobb, venner og familie. Alle blant venner og familie har tatt det svært pent, og støttet oss veldig. Men på jobben min fikk jeg en del sure kommentarer, men det har jeg fått alle tre gangene jeg har fortalt at jeg er gravid, så ikke så overraskende akkurat denne gangen heller...

 

Gled deg over at du er gravid med et planlagt og ønsket barn. Det blir jo mer og mer vanlig med "mange" barn nå. Litt status liksom å ha flere enn standarden på 2. Ikke for ingenting at "alle" folk i Oslo-Vest og Bærum for tiden skaffer 3-4 barn, hehe.

 

De "styggeste" kommentarene ang at vi får tre barn har jeg faktisk fått av kvinner som selv har enebarn - mulig de har litt dårlig samvittighet selv for at de ikke har skaffet barnet sitt søsken.

[Sånn kan det gå]

Men hva er det du skjemmes over?

[Anonym bruker]

Anonym 18.56

 

Jeg skammet meg fordi jeg hadde blitt uplanlagt gravid. Hadde slurvet med pillene mine etter omgangssyke. Hverken jeg eller samboer trodde jeg var så fruktbar, så vi valgte å leve som vanlig til tross for omgangssyken. Men så testet jeg postitivt, fikk panikk, og følte at jeg totalt hadde mistet kontrollen over livet mitt. Følte meg også dum som hadde "slurvet" med prevensjon, trodde nemlig aldri JEG skulle bli uplanlagt, gravid, hehe. Så det var en litt vanskelig tid, men aldri aktuelt med abort da. Går bedre nå. Gleder meg til lillen kommer.

[Anonym bruker]

Det er ikke godt å si,har egentlig ikke noe å "skjemmes" over.Vi er godt etablerte,med jobb og hjem.

Men liker bare ikke følesen av å være gravid,skulle så gjerne ønske det var annerledes.Liker ikke den oppmerksomheten det fører med seg,skal sant sies at jeg er ikke så fryktelig glad i å gå gravid heller.Mest da pga at jeg blir så utrolig dårlig omtrent hele svangerskapet.Og liker ikke den store magen..osv.

Ser på det jeg har skrevet og jeg får dårlig samvittighet,tenk å ha disse tankene.Tror det blir en samtale med fastlegen min snart.