Om å være bekymret når man er gravid.

[Gjest]

Jeg føler meg hysterisk...skulle ønske jeg klarte å slappe mer av og ikke være så redd.

I begynnelsen av graviditeten var jeg redd for spontanabort, før ultralyden var jeg redd for at babyen skulle vise seg å være syk.

Nå er jeg redd for at det allikevel er syk, men at det ikke ble oppdaget på ordinær ul. Jeg går hele tiden å er redd for at babyen i magen er død...jeg har en bedagelig baby, så aktivitetsnivået vareierer veldig.

På rolige dager er jeg så bekymret, selv om jeg vet at det snart kommer spark igjen.

Nesten uansett hva jeg gjør får jeg dårlig samvittighet.

Går jeg lange turer med hundene, å ender opp med endel kynnere tenker jeg at det skulle jeg ikke gjort.

Når jeg spiser sjokolade og drikker cola tenker jeg at jeg burde skjerpe meg. Jeg er livredd for å overse tegn på at noe er galt.

Idag er jeg 27+1 og gleeeder meg til å komme til uke 28.

For da er sjansen stor for at babyen overlever hvis den blir født.

Jeg får dårlig samvittighet av å være så redd, tenker at babyen sikkert merker det... De siste 4-5 ukene har jeg sunget samme natta-sangen til magen hver kveld. Igår glemte jeg det, å fikk dårlig samvittighet for det Å!

Å noen ganger tenker jeg at sånn skal min verden være fra nå av, å blir litt skremt.

For man bekymrer jeg vell ikke noe mindre etter barnet er født?!

 

Men samtidig er det så utrolig herlig å være gravid!

Har aldri hatt det så bra før, aldri følt meg så fin.

Å kjenne spark i magen er selve lykken.

Jeg gleder meg til å bli kjent med babyen vår, selv om det er skremmende å skal bli mamma.

 

Det er så deilig, skremmende og fantastisk å være gravid!!

Skulle bare ønske jeg klarte å slappe LITT mer av

 

Andre som har det sånn som meg?

 

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Jeg kjenner meg såå godt igjen.. Jeg har jo ventet på dette i 11 år og hra mange tøffe ivf forsøk bak meg og SA.

 

Første 4 mnd nå har jeg bare vært så redd for å miste, og jeg har bare kastet opp. Så passerer jeg den terskelen så får jeg nå beskjed om å ligge til jeg skal føde( forhåpentligvis termin) pga kort livmorhals.. jeg ser også frem til å komme i uke 28 for da kan babyen reddes, det kan den ikke nå, så jeg er livredd og ligger rett ut.. er kun i uke 20/21

Så jeg får nok bare ligge og vente til jeg kommer til uke 28 og så være glad for hver dag som går etter det.

 

Men skulle såå ønske jeg kunne tusle rundt og kjøpe ting til babyen, gjøre ting klart men jeg tør ikke og kan jo heller ikke..

 

Klem

[husmus &2]

Det er som jeg skulle ha skrevet det selv! Jeg svarer alltid på disse bekymringsinnleggene, for jeg kjenner meg så utrolig godt igjen og det er utrolig beroligende på en litt nevrotisk måte å lese at andre har det sånn også. De siste dagene har jeg av en eller annen grunn klart å overbevise meg selv om at kanskje jeg kommer til å føde tidlig.

 

Nå er jeg i uke 32 og det gjør meg ganske hysterisk ved tanken. Denne helgen har jeg vært plaget med ekstra mye kynnere (noe jeg også hadde i uke 22-24 men da plaget det meg ikke),Jeg måtte ringe til riksen og da jeg hørte meg selv forklare det, så skjønte jeg jo til og med at at det ikke var noe å rope høyt for. MEN, så går det litt tid og så tenker jeg, kanskje jeg har høyere smerteterskel enn andre...

Uansett, så klarer jeg å bekymre meg for det meste, være seg spise, drikke, kynnere, sparking osv osv osv.

Jaja...

[Gjest]

Så godt det er å høre at det er flere som er "hysterisk" hehe

Det er vell sikkert normalt å bekymre seg, men kan være ganske slitsomt allikevel.

 

Til deg "tullemor1 mirakel baby..."

Masse lykke til, håper du går (ligger) så lenge som mulig før babyen din blir født.

 

Klem

[babyfrøken *mamma*]

Åh, du er heldigvis/dessverre ikke alene om det nei... Jeg var mindre redd i begynnelsen enn jeg er nå faktisk, 32+2 idag, men nå er jeg så utrolig redd for at babyen min skal dø i magen. Har inegn som helst grunn til å tro noe sånt, for alt ser fint ut på alle kontroller, og på alle 3 ul (hadde en ekstra pga morkakeplassering). Synes liksom det virker altfor "lett" at vi skal få en sprell levende baby om noen uker... Veldig redd for å glede meg for tidlig på en måte... Klarer heldigvis å skjerpe meg iblant, men det tar aldri lang tid før jeg får litt angst igjen.... Hun er veldig aktiv, så jeg kan ikke "skylde" på rolig baby heller..

 

Skal ikke være så lett gitt!! Tror det er en ganske naturlig del av det å gå gravid jeg, enda godt vi en ganske mange, det må jo bety at vi tross alt er ganske "nromale" med galskapen vår! (",)

 

Masse lykke til alle sammen!

[Gjest]

Ja, vi får satse på at vi er "normale"

Kjenner meg så igjen i det du skriver om at det virker for lett at dette skal ende godt...

Har heller ingen grunn til å tro at det er noe galt, men de dumme tankene lever sitt eget liv.

 

[babyfrøken *mamma*]

Snakket litt med min jm idag ang dette jeg. Hun sa det var veldig vanlig å ha sånne tanker, og mente det egentlig var litt "sunt" at vi ikke bare tar det for gitt at alt går bra liksom. Så lenge det ikke gikk utover nattesøvnen, eller at jeg var "kvelende" engstelig hver dag, kunne jeg ta det helt med ro. -Men, hvis det ble verre skulle jeg ikke være redd for å ta det opp på nytt.

 

Masse lykke til, vi får huske på at det er ekstremt(!!) sjeldent at det ikke går bra når vi har kommet så langt!

 

(",)