Har jeg sløst bort skattepenger?

[Anonym bruker]

Jeg har en feilkobling i hjernen min som ødela min skolegang. Lærerne så på meg som lat fordi jeg var usedvanlig moden og skarp som de sa, men ikke presterte faglig når jeg ikke var veldig interessert. Jeg følte meg som en verdiløs, lat og ubrukelig jente helt fra jeg gikk i barnehagen til jeg ble voksen. Som 18-19 åring sto jeg med en ufullstendig utdanning fra vgs, og svært lave tanker om meg selv.

 

Så fikk jeg en diagnose, helt hvordan det gikk til husker jeg ikke for det var overhvelmende. Med diagnosen kom en rapport som pekte på svakhetene jeg hadde pga. min medfødte hjerneskade, men også styrkene. Jeg lærte meg å spille på disse, og har etter fem år på yrkesrettet attføring fullført en samfunnsnyttig utdanning som jeg nå har brukt i tre år. Når jeg igjen skal leve på staten i form av foreldrepenger mens jeg er hjemme med tulla som nå er tre uker, har jeg dårlig samvittighet. Jeg vet at jeg er selve grunnen til at attføringssystemet finnes, en solskinnshistorie om du vil. Likevel vet jeg at noen mener at jeg har snyltet på dem i fem år. Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Men kjære deg.....

Nå må man lære seg å skille mellom "de" og "de"

 

Syke/psyke/foreldre i permisjon etc er noe helt annet enn de som villig sitter hjemme og mottar støtte selvom de vet godt at de kunne klart å jobbe.

[Ønderkåver]

Nei det synes jeg ikke. Det er en grunn til at yrkesretta attføring finnes. Du har mange år igjen i yrkeslivet foran deg, og vil nok betale tilbake det du har mottatt:)

[Anonym bruker]

Jeg skiller mellom "de" og "de", men innimellom klarer jeg ikke helt å la vær å tenke at jeg alt har fått min del av trygdekassen. At jeg kanskje skulle ha jobbet lengre før jeg ble gravid osv.