Nå gir jeg snart opp hele ammingen

[mor07]

Dette går på helsa løs. Hvorfor skal jeg ikke få det til? Har en gutt som er to uker og jeg har slitt med såre vorter, han får ikke alltid riktig tak og nå har jeg betennelse. Det stikker og gjør vondt i puppene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, tårene triller når jeg legger han til

[Manx]

Kjære deg! Først av alt må du finne ut om du har brystbetennelse eller sopp/trøske (det var det første jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt).

Hvis du har bb, følger ofte feberkramper med og det beste rådet er og amme eller pumpe seg annenhver time og hver 3.time på natta.

Les mer på ammehjelpen.no, ev. ring en ammehjelper eller poliklinikken, hs eller lege. Det kan bli værre hvis du ikke får medisiner enten det er det ene eller andre..

Jeg slet også i begynnelsen, så jeg vet hvordan det føles å ikke få det til. Man tror det skal være så enkelt, det mest naturligste i verden, og så klarer man ikke en gang å gi barnet sitt mat.. den følelsen er ikke noe god. Det er en slitsom jobb det å amme, spes. hvis man har problemer, men det er så verdt all slit hvis det går seg til, og det gjør det som regel:) Jeg ammer ennå etter 7 mnd, og nyter det!

Men jeg kan ikke si at det var før etter 3 mnd at jeg følte det gikk seg til, så prøv å tenke at det blir bedre!!

Ta en dag av gangen, og lykke ti!!

 

[Millimini]

Har du fått sjekket nakken hans hos manuell terapeut (fysioterapeut)? Låsninger i nakken i forbindelse med fødsel KAN være det som gjør at han strever. Mulig at du gjør alt riktig med tanke på teknikk etc, men at han strever!?

 

Ikke sikkert det er tilfelle, men verdt å sjekke!

Jeg strevde helt siden fødselen, gutten min klagde og gråt ved puppen, gapte ikke høyt nok og jeg ble sår, fortvilet, fikk brystbetennelse etter hvert. Etter at jeg fikk behandlet nakken hans tok han brystet uten å klage. Ligge rnå og drikker med koselyder.

 

Verdt å sjekke! Lykke til!

[limlam]

Stakkars deg! Jeg vet så innmari godt hvordan dette er!! Jeg hadde store problemer med ammingen på mitt andre barn. Jeg satt og hylte ved hver amming i starten, hadde så utrolig vondt. Klarte ikke å kose meg med babyen, da han bare påførte meg smerte... Han hadde/har feil sugetak. Jeg pumpet hele døgnet en periode, ga på kopp, noe som ble bare søl, ga flaske, brukte brystskjold, prøvde alle mulige forskjellige ammestillinger, men, nei, ingenting hjalp. Helsesøster klarte ikke å hjelpe meg, heller ikke ammehjelper, så jeg hadde forberedt meg på at lillegutt skulle bli flaskebarn etter råd fra helsestasjonen. Det var bare det at jeg husker så inderlig godt at det var så koselig og lettvint å amme med forrige unge, da fungerte det helt topp. Og så er jeg litt sta av meg, så jeg holdt ut bare litt til, og litt til. Tok en dag av gangen, og ga f... i at ammehjelpen fraråder brystskjold osv. Jeg gjorde det som funket for meg. Lillegutt fikk jo til slutt både smokk, flaske, kopp, pupp, skjold. Dette skulle vel gjøre han forvirret, men han godtok alt han:) Men... altså... jeg tok en dag av gangen, og gikk og forberedte meg på å gå over til bare mme og flasker. Hadde kjøpt inn utstyr så det holdt. Men plutselig (rundt 6-7 ukersalder hadde jeg ikke vondt mer. Og nå er jeg verdens lykkeligste, for når du har hatt det så jævlig, vet du virkelig å sette pris på at det fungerer! Jeg hadde nok litt i bakhodet at jeg hadde lest og hørt at det ofte er en sånn magisk grense rundt 6-ukersalder, av og til senere. Derfor klarte jeg ikke helt å gi slipp på amminga. Lillegutt har fortsatt ikke helt riktig sugetak, men nå tåler puppene mine det, og munnen hans er jo større, så han får nok mye bedre tak bare pga. det.

Så hvis du klarer å holde ut bare litt til, så gjør det. Ta en dag av gangen.

Men når det er sagt; flaskebarn blir like friske og fine barn som puppebarn! Det viktigste er at du og barnet ditt kan kose dere sammen. Dere skal jo liksom være gode venner, ikke sant? Det er utrolig hva du får av hjelp av helsevesenet for å få ammingen til å fungere, og det er flott, men med en gang du skal bli flaskemamma, er du plutselig helt overlatt til deg selv! Sånn følte jeg det iallfall. Dette ble fryktelig rotete og ustrukturert, men jeg ønsker deg lykke lykke til. Husk at det viktigste for at babyen har det bra, er at du har det bra!!! Gjør det som føles riktig for deg, ikke bry deg så mye om press fra utenforstående, for det er bare du som vet akkurat hvordan DU har det!

Stor lykkeklem fra meg!