Hvordan klarer dere å stole på mennene deres?

[Anonym bruker]

Jeg mener... Jeg kjenner jo samboeren min meget godt. Har vært sammen i 7 år. Vet han elsker meg, og vet at han ikke har noen på si.

 

MEN dette er jo noe mange kvinner har visst om mannen sin... som rett og slett ikke har stemt.

 

Så poenget mitt er at man kan aldri være sikker... Så jeg begynner nå å få store problemer med å stole på ham. Spesielt når han er på guttetur og fester og sånt. Tenker at det kan være lett for ham å ha en one-night-stand... I tillegg hører man om andre som har vært utro, hvor madammen ikke har visst noe...

 

Hvordan kan man stole på noen når man egentlig aldri har noen garanti?? Hvordan skal jeg kunne vite om han bedrar meg og kanskje har gjort det i alle år? Er jeg paranoid? Kanskje! Men heller det enn å være naiv...

[Anonym bruker]

Tillit er enten noe man har eller ikke har. Jeg hadde aldri kunnet fortsette forholdet til mannen min om jeg ikke stolte på ham 100 %. Om jeg hadde begynt å få slike tanker som du har, hadde det vært et signal til meg om å komme meg videre. Jeg velger å tro at jeg ikke er naiv inntil det motsatte er bevist - det er DET som er tillit. Tillit er kjernen i et forhold - har du ikke det, ja da har du ikke et forhold som er liv laga. Enkelt og greit!

[-Hengebuksvinet-]

Jeg vet med meg selv at jeg er verdt en trofast og god mann, og jeg vet fortjener bare det beste. Om han så skulle finne på å lure meg, er det faktisk han som er svinet. Jeg har gjort mitt beste, og kan derfor gå med hevet hode.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Kunne ikke sagt det enklere eller bedre selv, Synnøve F! :-)

[Anonym bruker]

Amen to that! Så sant som det er sagt..

[Anonym bruker]

Man kan aldri vite 100%.. Man må velge å stole på partneren sin. Begynner man å grave etter bevis pga økende mistenksomhet, så vil det sikkert være ødeleggende. Jeg sender mannen min på hytteturer, gutteturer, seileturer osv, til tross for at han var utro med meg da jeg møtte ham. Jeg kan ikke annet enn å stole på ham. Og er han så dum at han driter seg ut, så må han for all del ikke si noe til meg.

[Gjest Tale30]

Anonym 23:54:

 

Når man vet at man egentlig har all grunn til å stole på mannen sin, men man ikke klarer det så tror jeg ikke svaret er å bevege seg videre.

 

Sjalusi bunner ofte i usikkerhet på seg selv, og det vil følge vedkommede i alle forhold til man har løst problemet med seg selv.

[Anonym bruker]

Jeg er desverre i den kategorien, hvilken betyr at jeg stolte på min mann, han var utro mot meg i 2 år. Alikevel har det ikke tatt fra meg troen på kjærligheten og ærligheten... Jeg lærte en viktig ting, jeg kom meg videre, jeg overlevde 1 dagen, 1 uka, 1 jula, 1 året..... Tøft som fy, men jeg overlevde!

Enig med hun over her, du må jobbe med usikkerheten i deg selv! Kanskje har du opplevd å bli såret eller forlatt tidligere, og har en del uarbeidede følelser i forhold til det?

 

 

En klok mann sa en gang "Jeg har lidd meg igjennom mange bekymringer som aldri ble noe av"

 

 

 

[Gjest Tale30]

Og min kloke farmor ba meg en gang om ikke å bekymre meg slik, fordi dersom noe fælt skulle skje ville jeg ikke ha krefter til å takle det når jeg hadde brukt dem opp på bekymringer

 

..jeg er også ganske sjalu til tider dessverre, men forsøker å ta meg i nakken

[Gjest]

Jeg må stole på mannen min, ellers hadde jeg ikke klart å være i et forhold med han.

 

Våres tidligere forhold har vel preget oss begge veldig.

 

Eks dama hans var utro mot han bare noen uker før bryllupet skulle stå.

Eksen min var utro.

 

Hvorfor bekymre seg om hva om? Skal man gå og tenke på alle måtene man kan dø på hele tiden også? Blir sliten av slikt! Bedre å tenke på alt det positive. Og hvordan skal man glede mannen sin neste dagen?

 

Når typen min drar på guttekveld, har vi avtalt når han skal være hjemme på forhånd. Når han kommer hjem fra byen, er alltid det første jeg hører fra han:

 

JEEEEEHHG VIL HAAA FYLLESEEEEX!! også sjangler han inn på badet, pusser tenna og kaster seg over meg.

 

[KaMa]

Jeg velger å stole på han. Ingenting i livet kommer med noen garanti, men det er ikke noen god grunn for å ta bekymringene på forskudd.

Skulle han svikte, så vet jeg at jeg fint klarer meg på egen hånd, så jeg ville uansett ikke bukket under.

[Anonym bruker]

Det er ingen av oss som har noe garanti for at ting ikke går til helvete. Noe annet er naivt å tro.

 

Men å vise tillit til den andre er viktig for i det hele tatt å kunne slappe av å ha et ok forhold synes jeg. Om jeg skulle hatt behov for kontroll hver gang min samboer skulle noe, så hadde jeg blitt småsprø tror jeg.

Jeg tenker også som så at jeg er verdt å kjempe for og det er hans tap om han er en dust. Hittil har han oppført seg supert.

 

 

[Anonym bruker]

Da jeg var i tyveårene var jeg singel over en lang, lang periode. Mye ute på byen, og tro meg damer - gutta deres er ikke så skinnhellige som de gir uttrykk for. Det er utrolig hvor mange som prøver seg, som faktisk er utro osv. Menn som damene aldri ville trodd skulle gjøre noe slikt.

En kollega av meg satt på jobb og skrøt så fryktelig av hvor solid og godt forhold hun og mannen hadde - hvor mye de stolte på hverandre osv osv. Da hadde jeg helgen før vært på en privatfest hvor nettopp denne mannen var, og han rulla i høyet for å si det slik - og det var ikke med fruen sin!

 

Jeg har mistet så mange illusjoner at jeg tar det nesten som en selvfølge at min partner på ett eller annet tidspunkt vil komme i en situasjon hvor han gjør noe han ikke burde ha gjort. Da bør han bare sørge for at jeg aldri får vite det, for da er det rett ut.

[hit og dit]

Ein kan jo ikkje bruke tida si på å tenke kva om, kanskje, kan hende. Eg stoler på han, fordi han har ikkje motbevist at eg kan stole på han. Han kan jo og dø neste gang han flyr til Norge på jobb liksom, eller han dykker på jobben, men eg kan ikkje sitte heime og vente på det heller.

 

Livet har ingen garanti mot noko som helst.

[KaMa]

Anonym 8.50

Da jeg var i tyveårene så jobbet jeg i utebransjen. Faktisk så er det mye rart jeg også har sett. Både menn som er på sjekkeren og som har vært innom på dagtid med kjæreste, kvinner som vi visste hadde kjæreste og som var ute på sjekkeren. Men like fullt har jeg vært vitne til ganske mange menn og kvinner som har vært ute med venner, som vi har visst har hatt kjærester, som er blitt forsøkt sjekket opp, og som ikke har latt seg sjekke opp.

 

Dersom du er vitne til at det finnes noen drittsekker her i verden og mener at de er representative for alle av samme art, så er du kanskje ikke naiv, men kanskje bitter og forutinntatt.

 

[Gjest]

Uten tilliten så hadde jeg ikke orka å være i forholdet. Garantier har man aldri, men jeg velger å stole 100% på min.

[Anonym bruker]

Hva slags liv skulle vi fått hvis vi skal bruke så mye energi på ting som KAN gå galt da....?

Tenk om mannen er utro neste helg, tenk om sønnen din begynner med narkotika, tenk om huset brenner ned, tenk om du blir påkjørt av en trailer...

 

Vi lever bare en gang, her og nå er det viktigste. Hvis dere har det bra sammen nå så nyt det, evt problemer får du ta om de kommer.

 

Jeg velger å stole på mannen min, akkurat som han velger å stole på meg. I tillegg vet jeg jo at mannen min lever etter regelen "alt kommer for en dag". Han liker ikke hemmeligheter, det er bedre å fortelle om bommerter selv, enn at andre skal sladre på deg. Så skulle han finne på noen dumt en dag stoler jeg også på at han ville kommet og fortalt meg det.

[Anonym bruker]

HI her, det er to grunner til at jeg har begynt å føle det slik… Det ene er at jeg avslørte en løgn her for noen uker tilbake. Og jeg aner ikke hvor lenge han har løyet om dette. Det var en middels alvorlig ting å lyve om, og han løy for å ikke komme i trøbbel i forhold til meg… Dette er jo noe som helt klart svekker tilliten…

 

Det andre er at jeg har fått vite om at en nær venn av oss var utro med dama si, og det var så uventet. Jeg ble jo usikker på om jeg skulle gjøre noe med informasjonen, men samboer mente det ikke var vår sak og det hun ikke visste hadde hun ikke vondt av. Dette får meg til å begynne å lure på om han har sånne holdninger i forhold til meg også. At så lenge jeg ikke vet noe kan han gjøre hva han vil…

 

Så synes jeg det virker som at alle menn er utro jævler…