Er det bare jeg....

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som blir skuffa over bekjente som holder babyen HELE tiden når jeg møter de på kafeer ol? Jeg syns selvfølgelig at det er koselig at familie, venner og bekjente får holde babyen min. Men det irriterer meg at når jeg møter de så får jeg nesten ikke holde babyen min selv. Jeg har selvfølgelig lyst til å holde han selv også, og vise at det er jeg som er mammaen hans! Når vi besøker svigerforeldrene mine er det de eller babyens tanter som holder babyen hele tida. De mener vel at siden jeg ser han hele tiden så skulle det bare mangle at de får holde han. Samme når jeg møter de på kafe og sånn, da sitter de med han på fanget gjennom hele kaffebesøket. Jeg har jo lyst til å vise han fram, jeg er jo stolt av han og har lyst til å vise at det er JEG som er mamman hans! Får jeg aldri vise han fram i offentlighet jeg da, for jeg går jo aldri på kafe ol alene.. syns det er for drøyt at jeg må spørre om å få holde mitt eget barn også, bør ikke de gi han tilbake til meg etter en liten stund? Det hadde jeg gjort hvis jeg holdt noen andre sitt barn! Er jeg urimelig, eller er det andre som hadde blitt lei som over noe sånn?

[Anonym bruker]

hmmm den var ny..synes det er deilig jeg å få slappe litt av når andre holder osv...koser jo med barna hjemme.

[Anonym bruker]

Syns du ikke at det er trist når fremmede går bort til svigerinna di/venninna di og spør hvor gammel babyen hennes er, når det er din baby hun holder? Jeg er så stolt av å være mammaen hans jeg, så får vondt inni meg når andre "tar over"..

[Anonym bruker]

Vurdert å snakke med en psykolog om det der? Litt vel territorial, tror jeg...

[Anonym bruker]

Er du seriøs? Trodde ikke at det var SÅ unormalt

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg er seriøs. Har du veldig lav selvtillit ellers, HI? Om dette er et stort problem for deg og får deg til å unngå å treffe familie og venner, synes jeg at du skal vurdere å snakke med noen om det. det kan umulig være godt å ha det slik. Ta det ikke ille opp, dette er ment for å hjelpe deg.

[Huldretuss]

Jeg skjønner deg godt jeg. Det er deilig å holde babyen sin :-)

[Anonym bruker]

Takk for svar iallefall..

andre som har meninger om dette?

[Anonym bruker]

Sorry men du hi er litt spesi:=)Den var ny ja!

[Anonym bruker]

Den var ny. Det er en tanke som aldri har slått meg.

[Anonym bruker]

Andre?

 

HI

[Anonym bruker]

Du er en smule hårsår. No offense

 

La dem få holde babyen din. Du holder den da så mye ellers,at dette skulle ikke være det helt store verdensproblemet.

 

Vær glad så mange bryr seg. Jeg hadde ingen som gjorde noe sånt når min lille gutt var baby..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg.... Men det har sin enkle grunn... da jenta mi var nyfødt, så var min mor seff veldig stolt, første barnebarn. Vi var inne på en klesbutikk, og en av de som jobber der kom bort, og spurte min mamma, for det var ho som trilla, hvor gammel er den... altså, ho så på min mor som mamma....det var litt sårt, men mamma så bare på meg, så jeg fikk svare, og da skjønte jo ho som jobba der at det var min. Jeg var å veldig stolt av å være mamma, så det er sårt når folk kommer bort å tror det er andre sin baby, altså de som holder ungen... Det var i tillegg ingen som så at jeg var gravid, for jenta mi var så liten, så når jeg hadde jakke på meg, så kunne ingen se det.

[Anonym bruker]

Men er det ikke nok at du VET det er du som er mamma til nusket ditt,da?

[Anonym bruker]

Takk for forståelsen! Jeg syns også det er ubehagelig når folk på nabobordet sender koselig blikk på svigerinnen min som har babyen min i armene, som at de tror at hun er mammaen, eller når fremmede spør henne hvor gammel min baby er Selvfølgelig er det viktigst at JEG vet at jeg er mammaen, men liker likevel ikke at andre tror at jeg bare er tanta hans eller noe sånn.

HI

[Anonym bruker]

Tja, om det er første barnet ditt vil jeg si at jeg på en rar måte skjønner deg litt:)

Syns ikke du er unormal, kunne føle det slik til tider jeg også, men det var bare når noen fulstendig tok over, og når gutten min var veldig liten.

Tror nok det er en fase, noe som vil gå over for din del;)

 

Da synest jeg faktisk det er verre når familie/venner skal ta over på den måten at jeg ikke selv får trøste gutten min om han faller seg å slår seg, eller lignende. Da får jo også jeg vondt i mammahjertet mitt, og vil selv trøste han. Så akkuratt da burde folk skjønne at det er "mor sin jobb" på en måte?

Det var så sårt for meg, at det ga jeg faktisk beskjed om at var min jobb når dette skjedde med min familie... er jeg sær? Kanskje, men det er bare rett for meg på en måte:)

[fumlis og skrikerungene]

Vi er alle forskjellige... Jeg for min del er overlykkelig når andre tar over litt;-)

[Anonym bruker]

Ja, det siste der høres jammen ganske sært ut, å lære gutten at det kun er mamma som kan gi trygghet og trøst. Skjønner tanken fra et egoistisk ståsted hvor du vil være den som er viktigst i guttens liv, men det er du trolig uansett. For hans del er det fint om tante/bestemor etc kan være trygge voksenpersoner i livet hans også, eller?

[Anonym bruker]

Åjoda, her mener jeg ikke om han faller på stumpen å sutrer litt altså!

Da er det selvfølgelig helt greit, men det har vært 2 episoder hvor han har falt skikkelig, blødd mye neseblod og jeg faktisk har vært litt redd for at nesa skulle være knekt eller lignende.

Det er slike episoder jeg mener. Da klarer jeg ikke å være "sidepersonen" på en måte.

 

Om han faller på rumpa, eller detter litt, noe som selvfølgelig er helt vanelig, får selvfølgelig besteforeldre, tanter eller oldeforeldre trøste han!

For all del. Ser at jeg har ordlagt meg litt deil i innlegget over, ikke meningen det..

 

Hilsen anonym over den anonyme her:p

[Anonym bruker]

Det er nok det beste for ham. Men jeg tror det er ganske menneskelig å tenke at vi mammaer kanskje kunne roet han enda mer eller fortere, og at disse små har det aller best med vår omsorg. Kjenner selv på dette i blant, men kan nedprioritere det for å la andre slippe til og ha deres relasjon til lille`n.

 

Hilsen den anonyme over deg

[Anonym bruker]

ja, selvfølgelig er det menneskelig!

men samtidig er jeg helt enig i poenget ditt med å la andre slippe til, slik at barnet har mange voksne tillits personer i livet sitt. Helt enig.

Derfor igjen bare viktig å si at jeg hadde ordlagt meg feil i første innlegget..

Nedprioriterer det også selv, men når det er snakk om at de slår seg skikkelig (som forklart i de 2 episodene mine over) klarer jeg rett og slett ikke det. Da er jeg selv redd også på en måte.

 

Viktig å la andre slippe til. Tror faren er der for å få en veldig skeptis unge etter hvert, om det er bare mamma og pappa som skal "være" der for h*n.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt! Jeg syns det er helt greit at andre holder babyen min altså, men jeg vil også holde den litt. Er vi ute og går tur, får jeg ikke trille vognen engang. Når jeg er på kjøpesenter med venninner, har jeg flere ganger prøvd å gripe etter barnet mitt, men ikke fått det, for det er bare en eller to til som han må kose med. Føler meg rett og slett litt tilsidesatt. Og det er absolutt ikke sånn at jeg ikke tåler at andre er borti barnet mitt, men jeg vil helst ha ham igjen om en liten stund. Men det er det ikke alle som forstår.

[Mø schæl!]

Vel, jeg må si jeg synes det er DRØYT å anbefale psykologhjelp for dette slik som noen over her hevdet, for å si det sånn!

 

Slik jeg ser det, er du en kjempestolt førstegangsmamma som ikke kan få nok av babyen sin. Og hva gjør vel det, så lenge du faktisk LAR andre få holde babyen innimellom? Jeg tviler sterkt på at de som holder ham tenker at "haha, nå tror alle at JEG er mammaen!" eller noe sånt, de synes nok bare at det er veldig, veldig koselig å holde et så lite nurk. Og du får jo all tiden hjemme...

 

Men her er et lite tips: neste gang du er på kafé og du kjenner at du gjerne vil ha babyen din selv, så sier du bare i en spøkefull tone: "Åååh, nei nå MÅ jeg bare få holde ham litt selv altså, savner han sånn!!", og så ler du.

 

Ellers tror jeg det er kjempesunt for babyer å bli holdt av andre, slik at de blir vant med andre mennesker. Tro meg, det vil du ha STORT utbytte av når poden blir eldre :-)!