Pappa!!!!!

[metaMORfose]

Har dere lest den nydelige artikkelen på forsiden av Bam?

 

Jeg er så stolt av at mannen min virkelig tar pappa-ansvaret sitt alvorlig. Det er han som tar mye av det praktiske med ungene. Han er lønnet 50% for å være hjemme med dem. Derfor har de korte dager i bhg og på sfo. Jeg jobber fullt i bhg.

 

Det er så viktig det som står at pappaer må ha mer troen på at deres rolle er viktig for barnet. Jeg har aldri trodd at min rolle er viktigere enn hans, og har aldri belært ham om rutiner rundt barna. Det meste har vi kommet frem til sammen.

[Kokkeli nyter våren:)]

Jeg leste bare litt.. (skal lese mer senere). Men er også stolt av mannen min. Han tar seg veldig mye av barna, selv om han jobber fult og jeg jobber 50% så passer han på at han er masse hjemme med barna og tar sin del av hverdagen deres.

 

Det eneste vi sliter med er at han er mye mer ettergiven enn meg, dette fører til noen (en del) diskusjoner mannen min og meg imellom, ang hvordan barna skal oppdras og hvor grensene går. Men vi prøver å være flinke til å sette oss ned og snakke sammen. ETTER BARNA HAR LAGT SEG SELVFØLGELIG!!! Og blir som regel alltid enige. Noe gir jeg meg på andre ting gir han seg på. Det viktigste er at vi ikke begynner å snakke om dette overfor barna, eller sier mot hverandre overfor barna..

 

 

[lillesøster skal bli storesøster]

Nå har jeg lest den.

 

En periode da jeg jobbet godt over 100% var samboern mest hjemme, siden lillemor bare har 50% plass i barnehagen var han hjemme med henne de dagene jeg måtte jobbe dobbelt når jeg hadde kveldsjobb, og hun ikke hadde barnehage.

Så ble han jo skadet, og når han da klarte det igjen hadde han henne hjemme da også når jeg hadde jobb og hun ikke barnehage. Det har han i grunnen ennå.