19, gravid og fortvilet.. hjelp!!!

[Anonym bruker]

jeg er 19 år og ufrivillig gravid. fortvilet og lurer på hva jeg skal gjøre...

 

abort eller ikke????

[Sånn kan det gå]

Det å være 19 år og ufrivillig gravid er ingen grunn i seg selv til å ta abort.

[Anonym bruker]

behold og gled deg over det. gratulerer

[Gjest]

Alder spiller vel ingen rolle. Jeg kjenner flere lykkelige mødre som ble mødre i din alder. Prat med Amathea, eller hva det nå heter. Der får du sannsynligvis bra råd fra folk som har vært i din situasjon!

[Anonym bruker]

har flere venninner som ble gravide som 19 åringer, og bl.a søstra mi

 

Hadde ikke tatt abort på det grunnlaget iallefall

 

 

 

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det å være 19 år og gravid er jo ikke verdens undergang. Du er mer enn voksen nok til å ta vare på et barn. Dette går nok fint:) Prat med noen, familie eller venner, du får nok mer støtte enn du tror.

 

Dersom du vurderer abort, så vil jeg anbefale deg å sjekke www.amathea.no. Det er en organisasjon som hjelper unge som har blitt uplanlagt gravide.

 

Ønsker deg lykke til:-)

[winneboo]

Jeg ble også gravid da jeg var 19. Det var heller ikke planlagt.

Alle odds talte imot meg for å beholde, men jeg valgte å ikke ta abort.

Nå angrer jeg ikke i det hele tatt, selv om det var en lang vei og prosess å gå å føle at jeg hadde kontroll på livet mitt igjen.

Babytiden var slitsom, det skal jeg ikke legge skjul på. Nå er datteren min 3 år å mye er blitt "lettere", klart ting er slitsom nå også, men nå er ting mye annerledes når jeg faktisk kan kommunisere verbalt med datteren min, lettere å få ting gjort riktig da.

Har du noen å støtte deg til? Eventuelt barnefar, foreldre, venner?

[Mamsen86]

Jeg ble også uplanlagt gravid som 19 åring :-) Kan fortelle deg sååååå masse, hehe, alle tankene og alle tårene og.. Ja, i det hele tatt.. Det var et helvette, for å si det mildt. Barnefar backa ut, familien ble _ikke_ blide.. Utdannelsen var jeg absolutt ikke ferdig med.. Så jeg hadde alt i mot meg, for å si det sånn. Men jeg beholdte!! Og jeg har aldri angret et sekund. Aldri! :-) Tro meg, hehe, jeg fikk mange rare blikk.. Og det var dager som var vanskelige. Dager jeg skulle ønske at ikke eksisterte. Fikk dritt fra barnefar, et rent helvete omtrent fra dag èn. Eller.. Han "lovte" å stille opp uansett hva valget mitt ble, men da det ikke ble abort, så.. Ja.. Du skjønner vel selv..

Alt i alt, jeg var alene hele veien. Pappa ville ikke snakke med meg på mange uker. Mamma prøvde så godt hun kunne å holde maska. Øverig familie snakket bak ryggen min. Ja, det var kort sagt ikke enkelt.

 

Men så fødte jeg den lille jenta mi, som har sjarmert hele familien i senk :-) Hun er nå to år gammel, veloppdragen, morsom, pratsom og trygg. Vi har et fint hjem, mat på bordet og rutiner i heimer. Vi klarer oss veldig, veldig, veldig bra. Faren min, som ikke ville snakke med meg, har nå blitt superbestefar nr. 1 :-) Han kravler rundt på gulvet og koser seg med jenta mi! Vi har det utrolig godt. Og jeg har aldri angret!

 

Alle tårene og alt slitet forsvinner liksom ved hvert smil du får! Uanset hvor klisje it may sound, liksom..

 

Lykke til med valget, uansett.

[Gjest]

Da jeg var 18år ble jeg svært ufrivillig gravid for å legge det fram på en "fin" måte. Jeg gikk nærmest i sjokk da testen lyste mot meg...så sto jeg der....abort var jo et alternativ, og det var det jeg i min situasjon ble anbefalt av legen i første omgang også fordi situasjonen var som den var, dagen kom jeg dro på sykehuset og skulle legges inn....snudde i døra. Klarte ikke å gjennomfør det. Og i dag har jeg en flott gutt på 10år som jeg har elska fra det øyeblikket jeg bestemte meg for at jeg skulle få barnet. Voksen ble jeg i det øyeblikket jeg avgjorde at jeg skulle få ham. Resten har jeg takla, lært og håndtert etterhvert...slik alle foreldre i alle aldre gjør. Aldri angra et sekund, og helt ærlig, føler jeg har vunnet mer enn jeg har gått glipp av også.

 

Spørsmålet ang. abort eller ikke er det un du selv og din egen magefølelse som kan avgjøre. Vi har fri abort opp til uke 12, du får tenke og ikke minst føle etter hva du selv ønsker. Men husk, livet stopper ikke om du blir mor litt mer ubeleilig og tidligere enn planlagt. ;-) Utdanning og barn lar seg også fin-fint kombinere. Jeg gikk skole og jobba hele veien selv mens jeg var ensligmor, og nå er jeg i et forhold, har tre barn og studerer forsyne meg igjen..hehe

 

 

Lykke til!

 

 

[Sunshine med småtroll:)]

Gjør det du føler er riktig. Ingen kan fortelle deg det, men vil si at det å ha barn gir en stor glede. Det er så godt når du ser de er så hengiven til deg og stoler 200% på deg og det er en kjærlighet du aldri vil oppleve ellers. Det vil bli tøft, ikke noen tvil om det, men det veies opp mot alt det positive:) Er du heldig har du et godt nettverk rundt det (venner, foreldre ect) som vil hjelpe deg.

Du vil aldri bli klar for å få en baby (sånn var det med meg isåfall), men jeg garanterer at du ikke vil angre.

Amathea er veldig flinke. Ei jeg kjenner er gravid og alene og hun har fått kjempemasse hjelp fra de.

 

Tar du abort så vil ingen (håper jeg) dømme deg for det. Det er kun ditt valg og ingen andre sitt.

 

Lykke til videre!

 

Klem

 

 

[Amanda-]

i mine øyne: du er 19, ja ung, men ikke for ung, ufrivillig gravid, og forvirret.. jeg mener ikke at dette er grunnlag for og ta abort. jeg er i mot abort, MEN

alle skal ta sine egene valg. INGEN skal råde deg i noe. dette må du finne ut av selv. men tenk deg godt om. hva du egentlig gjør. jeg vet om mange som er yngre enn deg, er alene , dårlig råd, osv.. som klarer seg helt supert... ta kontakt med jordmor, lege og helsesøster. snakk med noen fagfolk. det tror jeg kan være lurt..) det og få barn er helt fantastisk, mitt gull er det ALLER beste i mitt liv:o)

[supergyda]

Ikke til forkleinelse for dib, men jeg ville kanskje gått andre steder for å søke råd hvis jeg var i sin situasjon. Har du noen du kan snakke med IRL?

[Anonym bruker]

skjønner godt dilemma ditt, men mitt råd til deg er at det er stor fare for å angre en abort(resten av livet), men ingen angrer på å få barna sine. det kan og vil bli tøft, men mest av alt helt fantastisk!!!

lykke til!