Gruer meg til fødselen jeg jenter :o(

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

Dette innlegget skulle kanskje vært inne på fødsels angst debatten, men inn dit vil jeg ikke bevege meg.

 

Har termin neste uke, å skulle ønske at jeg var lei og ventende på et tegn på at fødselen skal starte.

Men nei, der er ikke jeg. Leser om alle dere som venter og venter. Dere som gleder dere til fødselen. Skulle ønske jeg kunne klare å stille om hjernen.

Leser koselige fødsels historier her inne og håper jo på at kanskje jeg er heldig og får en fin fødsels opplevelse.

Klarer liksom ikke å se det koselige som skal skje etter at babyen har kommet ut. Har et lite prøverørsbarn inne i magen, så ønsket om barn er stort. Må skrive det at jeg har hatt et sundt og fint svangerskap til nå.

Men det er bare det at jeg er redd for smerten og at det skal skje noe galt under fødsel.

Jeg tenker så mye om dagen at jeg er helt stiv i nakken og mellom skulderbladene.

Har pratet med jordmor om dette her, skal på føden på mandag å ha en samtale med de der. (Litt sånn bli kjent dag).

Hadde jeg tatt tak i det tidligere i svangerskapet, så kunne de henvist meg til (morgen røden), men det er for sent. Jeg har gått å ikke sagt noe, bare grublet og tenkt for meg selv i mange måneder. Så i uke 37 setter jeg meg ned hos jordmor å begynner og gråte pga min redsel og usikkerhet.

 

Håper kanskje noen av dere jentene her inne har noe trygt/godt å si, eller kanskje noen har det på samme måte.

Takk til de som tar seg tid til å lese dette innlegget.

 

Ha en fin helg jenter!!!

[Snupp@ med 3 barn]

Stakkar deg. Vet akkurat hvordan du har det. Jeg hadde veldig fødselsangst da jeg skulle ha nr 1, men vet du idet fødselen begynte var det glemt. Husker så godt at jeg sov ikke om natten, bare lå og spilte scenarioer i hodet på alt som kunne gå galt. Helt forferdelig. Ville at de skulle sette meg opp på KS, men fikk ikke det fordi jeg var ung og frisk og hedde et helt normalt sv.skap. Endte opp med en ganske fin fødselsopplevelse som jeg ikke ville vært foruten.

Det eneste jeg kan trøste deg med er at det som skjer det skjer uansett hvor mye du tenker på det. Bare vær glad for at du bor i et moderne land med flinke leger og alle hjelpemidler som er tilgjengelig.

Masse lykke til til deg

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

Snupp@ med nr 3*HØYGRAVID*

 

Takk for fine ord. Ble litt rørt når jeg leste det. Er så godt når noen forstår.

Masse lykketil til deg også!!!

[Gjest]

Vet du hva, dette går såååå fint. Ikke tenk på smertene og ikke om du får en lang eller kort fødsel, prøv å overlat alle bekymringene til når du først står midt oppi det. Kanskje er du en av de som nesten nyser ut barna, uten noe om og men. Kanskje du ender på et keisersnitt og ikke har noen grunn til bekymring.

tenk på alle de tusenvis av kvinnene som har født før deg og hadde det vært så skrekkelig vondt, hadde vi ikke blitt svangre gang på gang.

Ikke bruk tiden din nå til å grue deg iallefall, prøv å ta det når den tiden kommer, for når du endelig har det sterkt etterlengtede barnet i din armer har du glemt alt uansett (sier de)

- slik prøver jeg å tenke iallefall.

Jeg skal føde 100% naturlig også, samme hvor smertefullt det er - vi er skapt for dette og jeg tror at kroppen har mest godt av alt som er naturlig.

Nyt den siste tiden med babyen i magen, kos deg og vit at snart er du i mål. Du har vært flink og ennå flinkere skal du være under fødselen.

Husk også at de på sykehuset gjør dette til daglig og at du og babyen er i de tryggeste hender c",)

Masse lykke til og god helg

 

En varm klem fra meg

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

julie73 *høygravid*

 

Takk for dine positive og fine ord. Rørene å lese når du skrev det med at enda flinkere skal du bli under fødselen. Var på svangerskaps kurs for en stund siden, å da sa jordmoren de samme ordene. Det var ikke en gravid i det rommet som hadde et tørt øye. Så alle gruer seg nok litt innerst inne for det ukjente.

Godt du skriver hvordan du prøver å tenke. Å det er jo sant det du skriver.

 

Lykketil videre.

 

Klemme

[tullemimor]

lille vennen!!

 

det er helt normalt å være litt redd for det ukjente og spør du noen som har født så får du jo mest sannsynlig ikke en konkret forklaring på hvordan det faktisk føles ut,for det er helt forskjellig for oss alle:)

 

MEN jeg skal prøve:)

 

det er ikke for sein å ta tak i dette enda, du har jo mest sannsynlig ei god uke igjen:) tror at det er viktig at du prater om det jeg, det er jo ikke noe tabu å være redd for å føde!! men prøv å fokuser på det positive i samband med den forestående fødselen!! tenk på hvor flott det skal bli å treffe lille bebisen din! håper ikke jeg misforstår nå, men 60pp betyr 60 prøveperioder? dere prøvde lenge før dere endelig ble gravide og snart er dere en liten familie, så koselig det skal bli!

 

prøv å tenk på hvor spennende det skal bli å oppleve dette fantastiske(guuud nå høres jeg heeeelt besatt ut...hehe)som så mange rundt oss, ja hele verden, har opplevd! hadde det vært så gærnt å føde så hadde man ikke fått flere barn jeg venter nr 2 og tar samme taktiken ang fødsel denne gangen også jeg - bare positive tanker her i gården! sniker seg inn noen "ohhh...tørr jeg dette da" tanker innimellom, men de bare "koster" jeg vekk og tar meg en kopp te isteden;)

 

håper du klarer å bruke de siste ukene til å slappe gooooodt av og at redselen din slepper gradvis mot fødselen, da tror jeg nok du kommer til å få en godere opplevelse:)

 

hvis du lurer på noe eller trenger å lufte tanker - UANSETT hva slags tanker det måtte være - så kan jeg være her for deg hvis du vil:)

 

lykke lykke til!

klem:)

[Alex&Lucas&Prinsesse sin mamma]

Kjenner meg igjen her..

Har det som kalles ekstrem fødselsangst jeg, så er rett og slett livredd og gruer meg til fødselen.

Gleder meg også til han er ute, men selve fødselen har jeg helt helt panikk for.

 

Er det noe spesiell grunn du har det?

 

tok kontakt allerede i uke 11 med legen, ogmåtte da ta dette opp med jordmor,men pga sommerferie var første time nå neste uke. Allerede i går var fødselen på en måte i gang , med 18timer rier, som heldigvis avtok kl 5 i natt..

skjønnner ikke helsevesentet at man ikke kan få timer før...

[toa med 2 jenter og spire:)]

gleder meg igjen jeg også.min 3 og gruer meg ikke i det hele tatt.deilig når ungen kommer.kroppen er jo kjempeflink til og jobbe.du må liksom bare puste deg gjennom så er det ikke ille og de jordmødrene vet utolig godt å de skal gjøre og passer utrolig godt på deg ja.som en drøm.er helt trygg jeg da.går kjempefint.du kommer til å klare deg fint.eneste jeg har brukt begge gangene er lystgass.hjelper med pustinga for meg da ihvertfall.avhengig av den.prøv og begynn og gled deg heller,den deilige følelsen når du hører babyen og har den på brystet!

lykke til.det går kjempe bra det.ps.vi tåler godt de smertene:)født til det vi:)tenk og godt og lykkes med prøverørs da og få en mirakelbaby.heldig du som har lykkes.min søster prøver snart på sin 5 gang i prøverørs!alt går fint!

[mammamy]

Jeg skal ha min nr.3 og noe av det jeg har gledet meg mest til er fødselen. Jeg synes det er så spennende å føde. Gå å vente på tegn til at det starter. Når det er i gang så har mine fødsler vært veldig forutsigbare. Rier og så pause, så rier igjen. Da kan man forbererde seg på at det gjør vondt ei stund. Ikke som menssmerter som er konstante hele tida. Jeg har ikke hatt så veldig vonde rier i starten jeg da. Ikke før de siste 2-4 timene. Og da har det vært veldig overkommelig. Vi har nesten samme termin vi. Pust med magen, tenk positivt. Dette går bra. Lykke til.

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

tullemimor

 

Så hærlig du er, takk for for et koselig svar og det at jeg kan få lov til å skrive til deg om det er noe. Ille nydelig gjort. Må bare si takk.

Ja, 60 prøve perioder er mye det. Å det har vært 5 tøffe år på mange måter. Men nå er vi her og har snart nådd målet. Det er vel det som ligger å "ulmer" litt nå. Er jo så redd for at det skal skje noe ved mål streken. Vet at man ikke skal tenke sånn, men ikke lett å styre tankene sine.

Nå er det 3 dager til ultralyd termin og 5 dager til mens termin. Så det er ikke lenge igjen, ting kan skje når som helst eller om drøye 14 dager.

 

Lykketil til deg også.

 

Stor klem

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

Alex sin mamma

 

Uff, får vondt av deg jeg nå. Så dårlig at du ikke har fått hjelp. Så du har hatt rier i hele 18 timer også har det stoppet opp. Du har vel da vært på føden for en sjekk også lagt fram problemet ditt?

 

Håper du kan ringe et sted og få hjelp fortest mulig.

 

Tenker på deg.

 

Grunnen til at jeg har denne fødsels angsten er nok av forskjellige grunner.

- En lang prosess å bli gravid (5 år)

- Masse utredning og ubehagelige undersøkelse.

- Prøverørsbehandlig med hormoner (tøff tid)

- Var gravid for 3 år siden, var på ultralyd i uke 10, å da vi satt å så på skjermen så sluttet hjertet til den lille å slå. Så vi ble vitne til å se en spontan abort skje. Min gynekolog hadde aldri vært med på dette før. Så det tok lang tid for oss å bearbeide. (Ble gravid på vanlig måte den gangen, jeg pleiet da min mor som hadde kreft på den tiden, så det å bli gravid var ikke i mine tanker da. Men da ble jeg det uten problem. Rare greier).

 

Når det har krevd så mye å bli gravid, så har også pesimisten vokst litt fram i meg. Derfor så er det ikke en selvfølge at ting blir bra.

Så det har gjort at jeg er livredd for at jeg ikke skal nå fram helt til mål streken.

 

Så er jeg så klart redd for smerten og det å ikke ha kontroll på kroppen sin.

 

Nå håper jeg at du får hjelp!!!

 

Takk for at du skrev til meg og masse lykketil!!!

 

Klem

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

toa med 2 jenter og spire:)

 

Fikk tårer i øynene når du skrev, den deilige følelsen når du hører babyen og har den til brystet.

For jeg gleder meg selvfølgelig til den biten.

Vi er veldig glade for å ha lykkes med prøverørs og venter spent på mirakel babyen.

 

Må si tvi tvi til din søster!!!

 

Også lykketil med din tredje baby!!!

 

P.s Skal ha det i tankene dette med pusten under fødselen, for det tror jeg har mye å si.

 

Klem

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

mammamy

 

Veldig betryggende lesing,

Det er en sånn fødsel jeg drømmer om. Dette med at det bygger seg oppover over tid. Også rier og så pause, så rier igjen.

Så du har termin neste uke du også. Kan komme snart den lille da, siden det er din tredje.

 

Da ønsker jeg deg masse lykketil!!!

 

Klem

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

Har vært hos min søster i kveld. Ble utrolig glad når jeg kom hjem å så at jeg hadde fått så mange fine innlegg fra dere jentene inne på 3.trimester.

 

Har en filmsnutt jeg gjerne vil dele med dere:

 

http://www.onetruemedia.com/shared?p=64a862e5d29c6586404995&skin_id=601&utm_source=otm&utm_medium=text_url

 

Gå inn på denne hvis dere har lyst, laget den når jeg var i uke 30. Sangen i bakgrunnen spiller jeg for nurket i magen hver dag. Å han reagerer hver gang jeg setter den på.

Skal lage en ny filmsnutt når lille Lars Victor har kommet til verden.

 

Ønsker dere en fortsatt fin helg.

Takk for fine svar.

 

Stor klem

[ab812]

Lykke lykke til! Eg har født 2 gongar før, men grur meg faktisk litt denne gongen òg... Det er jo ikkje godt det vi skal gjennom, men eit fantastisk resultat iallefall. Eg har erfart at det er viktig å ikkje kjempe imot liksom, berre la seg føre med av kreftene. Og kvar rie fører ein nærmare målet.. Tenk for eit under det er??? Eit perfekt lite menneske inne i magen - og som det er fantastisk å bli kjent med. Eg gler meg til det. Og ynskjer dykk all mulig lykke til - og kos dåkke når gutten kjem!!

klem

[LilleBjella]

Dette er min første gang også, så har ikke så mye erfaring å bidra med. Men jeg gleder meg til fødselen, og er mer redd for at jeg ikke skal få lov til å føde normalt. Jeg gleder meg til å oppleve at kroppen setter i gang, helt av seg selv (forhåptentligvis da), og at livmoren begynner å jobbe. Gleder meg til å kjenne hvordan riene kjennes ut, selv om det selvfølgelig etter hvert kommer til å bli vondere enn jeg kanskje kan tenke meg nå. Blir det såpass vondt at jeg ikke føler jeg holder ut, har jeg muligheten for å be om epidural. Og mest av alt gleder jeg meg til å treffe sønnen min og få det lille rosa nurket på brystet og se hva jeg og mannen min faktisk har klart å lage! Hvis det hele ender i KS kommer jeg til føle meg snytt for en stor opplevelse.

 

Min strategi er å planlegge minst mulig, stole på personalet på sykehuset, og ta ting mest mulig som dem kommer. Vi aner jo ikke hvordan vi kommer til å reagere. Men det er fint å ha tenkt gjennom ting. Tror du kommer til å ha stor nytte av å snakke med de på sykehuset. Jeg var der selv forrige uke pga en bitteliten blødning og en ekstra kontroll, og makan til flotte mennesker. Så nå gleder jeg meg bare enda mer:)

 

Prøv å aktivt snu tankene dine, og fokuser på det du gleder deg til i stedet for det du gruer deg til. Etter 5 år med å prøve å bli gravid fortjener du en fødsel du kan se tilbake på med glede.

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

ab812

 

Tusen takk.

Blir godt når selve fødselen er over og vi bare kan konsentrere oss om det lille Nurket.

 

Lykketil du også.

 

Klem

 

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

LilleElla skal bli mamma

 

Det er så sant det du sier. Jeg prøver å tenke sånn, å klarer det i noen minutter også snur tankene seg fort over på redselen igjen.

Men uansett hvor redd man er, så vet man jo ikke hvordan fødsel man får. Så jeg kan jo også være veldig heldig, å få en fin fødsels opplevelse. Har skrevet et fødebrev til sykehuset, å der står det konkret hva min frykt er. Å hva som kanskje kan dempe frykten min. Å at hvis kroppen min trenger epidural, så vil jeg ha det.

 

Så i morgen skal jeg på føden klolla 12:30 til samtale. Også til modningsakupunktur klokka 15:00. En spennende dag i morgen.

 

Tusen takk for dine positive tanker rundt fødselen. Trenger det.

 

Masse lykketil.

 

Klem

[Gjest]

Uff, det hørs så vondt ut å ha det sånn

 

Prøv å tenk på det at mange av de som sier de gleder seg til fødselen er flergangs og har opplevd dette før i tillegg så hadde det vel ikke vært så mange barn som hadde søsken om en fødsel virkelig var så ille?

Jeg skal innrømme at jeg gruer meg litt denne gangen, ikke noen vits i å lyve til deg. Grunnen til at jeg gruer meg er fordi jeg hadde en uvanlig lang fødsel sist og den var også ganske hard (ifølge jm).

Hadde de kunnet garantere meg en fødsel på rundt 12 timer hadde jeg BARE gledet meg (og de fleste bruker ikke mer enn ca 12 timer på en fødsel).

Det er fantastisk å føde! Veldig vondt uten bedøvelse, men man får pauser og litt tid til å ta seg inn før neste rie kommer det er virkelig ikke SÅ ille som mange skal ha det til altså, eneste jeg syntes var ille som sagt var lengden på min fødsel.

Når du får denne nye lille personen opp på magen, et lite perfekt menneske som er halvparten deg og halvparten han du elsker, ja da er faktisk det meste glemt

Det å få møte den du har bært på i 9 mnd for første gang, studere hvordan han/hun ser ut, snuse på den lille bylten og kjenne varmen fra den lille kroppen, den følelsen kan bare ikke beskrives med ord.

Selvom jeg syntes det var litt slitsomt så kunne jeg faktisk hatt en fødsel som varte dobbelt så lenge (4 døgn) og det ville fortsatt vært SÅ verdt det

 

Jordmødrene vil også være der for deg og guide deg gjennom fødselen, jeg følte meg hvertfall veldig trygg hele veien. Det kommer nok til å gå strålende med deg også skal du se

[Gjest]

Jordmor lærte meg foresten en teknikk som hjalp meg masse under fødselen:) man skal puste dypt og ikke spenne kroppen under riene, lukke øynene og se for seg at man er ute å bader i bølger, og at man skal svømme gjennom bølgene. Riene er nemlig som bølger, de har en smerteskala som går fra 1-5, så de starter på 1, bygger seg opp til 5 og ender på 1 igjen før man får en pause. Om man ser for seg at man er på toppen av bølgen når rien er på nivå 5 så blir det enklere å komme seg gjennom.

Vet det høres skikkelig dumt ut, men det hjalp meg veldig lå der å fokuserte på å komme meg gjennom bølgene og ikke spenne meg så jeg fikk liksom ikke tenkt så mye over akkurat hvor vondt det gjorde.

 

Vil også legge til at jeg i pausene satt å snakket som vanlig med de som var i rommet, tok noen biter av litt mat, drakk saft, sang litt osv..

Pausene er altså HELT smertefrie og i begynnelsen varte de i 10 minutter av gangen, så 5 minutter så 3 minutter, og så 30 sekunder under pressriene.

I begynnelsen har man altså vondt i 1-2 minutter og så pause i 10 minutter, ikke så ille det vel?

 

Dette ble 2 laaaange svar, men vil så gjerne hjelpe deg litt synes det er så trist at noen skal gå å være redd for noe som er så flott og spennende å få være med på!

 

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

Mami, Smurferosa & smulesmurf

 

Takk for at du tok deg tid til å skrive til, tårene kommer for for tiden kjenner jeg.

Ille mange hærlige mennesker her inne.

Veldig godt å lese det du skriver. Blir så irritert på meg selv, det at det går ann å bli så redd. Har gått ned i vekt den siste tiden, å det kommer av at nervene i kroppen ligger i hel spenn. For jeg spiser godt. Men man bruker mye energi på å tenke.

 

Var til samtale hos jordmor på sykehuset i dag, det var en fin samtale, men det kom endel tårer.

Hun sendte meg ned på spesial enheten for å sjekke om jeg lakk foster vann. Der ble jeg sittende i det vide og det brede.

Å selvfølgelig når jeg var der, så sjedde det en akutt situasjon under en fødsel. Hvor det kom folk løpende å ropte AKUTT, AKUTT, AKUTT.....

Å det var masse styr rundt dette. Jeg satt på et rom med åpen dør å hørte alt det her.

Å enden på visa ble jo at jeg ble enda mere redd. Har grina så mye i dag at jeg har hatt skikkelig hodepine og er helt sliten i hodet og øya.

 

Så nå sitter jeg her å er enda mere redd for at fødselen skal sette i gang.

Ønsker nå egentlig keisersnitt. Men med 1 dag til ultralyd termin og 3 dager til mens termin, så er håpet ute.

Uff, ble ille negativt det her, men måtte bare lufte det.

 

Lykketil videre.

 

Stor klem

[Kanutten80 gutt 08 og gutt 10]

Er det noen som tror at man kan få innvilget keisersnitt i siste liten?

(har termin i morgen)

 

Er så redd. (kjennes ut som om jeg har gjort noe galt og å bare sitter å venter på å bli tatt). Den følelsen at man får vondt i magen og kjenner nervene på utsiden av kroppen.

Vondt i mellomgulvet. Tungt å puste.

[Slinky]

Stakkars deg, ikke god noe god opplevelse dette sånn helt på tampen. Jeg er ikke sikker på om du kan få ks sånn i siste liten. Mange av ks er jo planlagte og da er oprasjonsdagen planlagt flere dager i forkant. Men man skal jo ha plass til hastekeisersnitt så det kan jo være mulighet. Snakk med de igjen og forklar alt om og om igjen. de har kanskje en sosionom/psykolog du kan snakke ut med, det hjelper ofte bedre det. Noen sykehus har også akupunktur for dette. Og du kan jo be om epidural...

 

Kanskje du allerede har gått ifødsel og at dette svaret ikke gir deg noe hjelp. Men jeg har vært igjennom 2 fantastiske fødsler, to helt forskjellige fødsler. Men jeg kunne gjerne ha født 100 ganger til om så jeg måtte for det var helt FANTASTISK. Første gang tok litt lang tid, men ikke lengre enn normalt. Andre fødsel gikk unna på 1 1/2 time.

Jeg grudde meg aldri, jeg gledet meg til å oppleve dette. Leste et av innleggene her at :opplevelsen med at kroppen tar kontroll, oppleve hvordan rier er osv osv var også noe jeg gledet meg til. Jeg vil bare slutte meg til alle de andre som har skrevet så fint og støttende til deg. Kan forstå din redsel og angst for dette, men prøv, prøv og snu tankene dine til at "din fødsel blir din" og den er ikke sammenlignbar med andres. La andres historie være deres og skap din fødselshistorie enten ved vaginal eller ved keisersnitt. Ønsker deg masse gode tanker og en god fødselsopplevelse.

 

 

[Gjest]

Er det ikke rart hvordan vi gruer oss for det ukjente det vi ikke har kontroll over... og det teiteste er at etter man har mestret det like vell så klarer man nesten ikke inrømme eller inse at man gruet seg SÅ masse....

Har sett flere som har skrevet innleg om forskjellige ting de gruer seg for og det virker sånn at de som får det ut, om det så er på pc`n eller at de får snakket med noen om det så får de på en måte jobbet med det og blitt kjent/ venn med det skumle og ukjente.

 

Vi er rare vesner... jeg for min del har fulstendig angst og har null tro på meg når det gjelder å skulle opp til eksamen (som privatist) og synes det er 1000 ganger værre en å skulle føde.

Men så er jeg mere praktisk enn teoretisk anlagt og fryder meg over å skulle løse en oppgave med kroppen fremfor å ordlegge meg.

 

Vi kan da ikke være 100% gode i alt....

 

Noe er vi mer tryggere på og etter hvert som man får erfaring så blir man bare mer tryggere.

 

Jeg gleder meg som ett barn til julaften etter å føde. Dette er nr 3 og jeg vet at selv hvor vondt og lite kontroll jeg har så ordner kroppen opp.... og så forstår jeg samtidig at du kan oppleve det motsatte, men det er fordi vi er forskjellige!

 

Lykke til, kan ikke garantere annet en at du får en opplevelse du tar med deg resten av livet om det er på godt eller vondt..... erfaren blir du hvertfall!

[Faylinn]

Det var jo utrolig synd at du skulle få en akuttsituasjon på nært hold, men vet du hvordan det gikk? Det går bra i nesten alle tilfeller, heldigvis. De er utrolig proffe, og hvis det er akutt har de ungen ute på 3-5 minutter! Prøv å tenke på det når du blir redd, at hvis ungen viser tegn til å ikke ha det bra, så får de den ut så fort som tilrådelig avhengig av hvor mye hastverk det er.

 

Hvis du hadde vært i faresonen pga din kropp eller barnets stilling, og samtidig vært så redd, ville du mest sannsynlig fått ks vel? Du har vel fått snakke med en gyn og fått UL etc? Jeg syntes det hjalp da jeg var engstelig sist, men jeg var ikke så redd som du så det klarer jeg ikke helt å sette meg inn i. Synes bare veldig synd på deg, for jeg vet hvordan det er å være så redd at man nesten ikke får puste og har vondt i magen.

 

Når det gjelder smerter finnes det mange typer smertelindring som jeg håper jordmor har snakket med deg om, og som du kan bruke! Epidural tar hvert fall toppen av smerten, for noen tar den all smerte. Men den tar ikke smerten når barnet står i åpningen, da må du ha pudendal eller lokalbedøvelse. Skriv ønskebrev, og skriv der om hvor redd du er! Jeg skrev det i mitt, og ble behandlet som en dronning. Det hjalp veldig, og fikk også en superkoselig jordmor, så jeg klarte å "slappe av" i hodet i hvert fall.

 

Et tips som vi lærte på kurs var at mannen ser på klokken når du får en rie og sier "15 sek, halvveis, snart over" ettersom hvor lange riene er. Det synes jeg både hjalp og jeg følte på en måte at vi var to om det. Når han sier 15 sek og du kjenner det nærmer seg toppen av rien, puster du superfort og bare øverst i lungene, så roer du pusten igjen og prøver og slappe av i hele kroppen. Funket for meg. Mine rier var for øvrig på maks 50 sekunder hele veien, så det er ikke alle som har 1 - 1 1/2 minutts rier heller.

 

Ønsker deg en normal fødsel med god støtte fra mann og jordmor!