Jeg er kraftig lei av denne drittem!!!

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg blir rett og slett lei meg jeg over hva mange tror om alenemødre.

Vi er feite, sitter på ræva i sofaen med potegullet og røyken mens vi ser glamour eller noe, vi lever fett på masse penger og sitter på cafe hele dagen.

Og hvordan kan noen misunne en alenemor egentlig?

Hva med en virkelighetssjekk? Dette er min hverdag!

 

Hele dagen må jeg konsentrere min oppmerksomhet om sønnen min, det er KUN jeg her til å aktivisere, kose,stelle,mate osv. I tilegg skal jeg ta meg av huset. Skal jeg på butikken må jeg alltid ha med meg ungen, jeg kan ikke bare svippe en kjapp tur mens mannen passer han, for oi..jeg har INGEN mann. Jeg har ikke tid til å sitte på ræva for å spise potetgull, det kunne ikke falle meg inn å røyke inne rundt ungen min, jeg ser nesten aldri tv, hvordan skal jeg ha tid til det? Jeg har EN inntekt som skal forsørge oss to. Hadde jeg hatt en mann hadde vi hatt TO inntekter å forsørge med.

Om jeg i det heletatt hadde hatt tid og ork til å dra på cafe med en aktiv ettåring så hadde det ikke vært noe poeng i, for mange av oss alenemødre er ganske ensomme..Venner forsvinner når man blir alenemor.

 

På kveldene når sønnen min legger seg, halv åtte. Er jeg bundet til å sitte hjemme HVER kveld, jeg kan ikek gå meg en tur, dra å trene,stikke over til naboen eller besøke en venninne, kommer jeg på at jeg skulle hatt noe på butikken må jeg pent gi opp den tanken. Jeg kan ikke be mannen min kjøpe med melk og brød på vei hjem, nei jeg må ta med ungen på bussen og styre ivei for å kjøpe ett lusent brød og jeg må ha det.

 

Når jeg ikke har sovet på flere netter er det ingen som avlaster meg, jeg er liek forbanna nødt til å holde meg oppe gjennom dagen og gi den oppmerksomheten ungen min trenger.

Når han er syk og jeg er syk må jeg likevel fungere, det er ikke noe som heter seg at jeg kan legge meg ned å slappe av og faktisk være syk, uansett hvor jævlig jeg føler meg må jeg ta meg av han, og er han syk i tilegg så må jeg fortsatt ta meg av han.

 

Jeg har ikke råd til å reise på ferie, jeg får ikke lån fordi jeg er alenemor, jeg eier hverken leilighet eller hus, jeg har ikke bil eller råd til å kjøre opp.

 

Jeg har ingen mann å dele hverdagen med, jeg har ingen mann å krype inntil om natten, jeg har ingen mann som har det trivelig med oss i helgene, finner på noe og er glad i oss.

 

Sønnen min har ikke en pappa som bor hos oss, sønnen min ser bare pappan sin annenhver helg, sønnen min har ikke to her som kan dele av sin oppmerksomhet og kjærlighet.

 

Jeg er nødt til å være både mamma og pappa og prøve å huske hvor jeg selv finnes inni dær.

 

Jeg elsker sønnen min, men jeg hater å være alenemor, for i tilegg til den ensomme tilværelsen uten mann, uten vennene som forsvant når jeg ble alenemor, blir jeg i tilegg både misunt av grunner som ikke eksisterer, misforstått og sett ned på.

Hva har jeg gjort for å fortjene å få ukvemsord slengt i trynet om det å være alene, hva har jeg gjort for å fortjene at folk misunner meg ett slikt liv?

Var det feil av meg å beholde sønnen min fordi jeg desverre må leve på noen stønader som mange absolutt ikke unner meg å ha, fordi det er deres skattepenger. Men hva med den dagen dere kanskje blir forlatt av mannen, og jeg er kommet meg i jobb, skal jeg mislike dere for at dere får av slattepengene mine? Nei hvorfor skulle jeg det? Misunne ett ensomt,tungt og stressa liv med dårlig økonomi og mennesker som ser ned på deg fordi du er alene med barnet ditt??

 

Fortell meg at ett liv som alenemor er å foretrekke framfor partnerskap? Fortell meg at vi er heldige, fortell meg at vi er rike med jaguar i garasjen, villa og feriehus i spania? Butlern min åpner døren når du ringer på, så kan du hilse på min innkjøpte mannlige hore som jeg har kjøpt i mangel på mann og ikke minst se all min rikdom..Nei spar meg.. DET ER INGENTING Å MISUNNE!!!

[hgutto]

helt enig med deg:)

[Gjest marie-s]

Helt enig og noe som er enda mer ironisk er at nå som jeg jobber 100% + har alt ansvar for sønnen min og at hjemet ser greit nok ut (faren har hatt han 1 natt så langt i år) så kan man ennå få høre at man får mye støtte som alenemor.....hmm skal vi se jeg får 920 ekstra i mnd i en barnetrygd og bidrag fra faren spørs om ikke det må være det som gnager noen. Men om de ønsker så skulle jeg gjerne betalt noen 2000 i mnd om jeg hadde hatt fri annen hver helg og viste at gutten hadde det bra så de som synes jeg får altfor mye må bare hive seg rundt og søke så kan de få noen kroner ekstra.

[Skattekisten-30.08]

Til HI - du er vel tilfeldigvis ikke fra Nord Norge? Synes nordlendingene er så fantastisk flinke å sette ord og vendinger på div. frustrasjoner. Ikke sånn å forstå at de klager bestandig, men når de først gjør det, da er det fargerikt og fantasirikt, velformulert og treffsikkert. Ikke bare et sånt "å huff" utbrudd. Synes forøvrig at det er leit du opplever denne motgangen, i tillegg til de mange utfordringene en enslig omsorgsgiver må håndtere. Stå på - du er en fint menneske og en god mor, som takler motgangen, for å kunne gi et godt liv til barnet ditt!

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Hehe nei jeg er født og oppvokst i Trondheim av trønderske foreldre;)

Takk for komplimanget på skrivingen:)

Det er slitsomt at man i tilegg til å være alene skal måtte dra på dårlig samvittighet og nærmest må skjemmes over å våge å ta imot penger for å kunne være mamma og ikke minst det at mange tror alenemødre er det fordi de legger seg ned med hvem som helst:O

 

 

Tusen tusen takk for det:)

[Anonym bruker]

Jeg er faen meg drittlei jeg også!!!

 

Som om jeg er en dritt i livet som ikke duger!Jeg har så sinnsykt mye ansvar og slit med ungene.Selv om jeg elsker å være med dem så er det godt at jeg nå endelig etter 4 år har begynt å ta noen ekstra vakter.Har gått hjemme med dattera mi på 4 helt til nå pga hun har hvert syk+hun har ikke sovet normalt.En og annen gang gikk jeg fra henne for å skrike i gangen av fustrasjon og fortvilelse av å ALDRI få en kveld for meg selv!Det er søren meg trist at dem som ikke er alene kan sette seg inn i hvor tøft det kan være.Av og til...spesielt rundt juletider og f.eks 17mai----høytider må jeg virkelig kjempe med meg selv for å ikke vise at jeg syns det er trist å ikke komme som en hel familie.

 

 

Jeg vil ikke ha sympati men vil ihvertfall ikke høre dritt!