se hit noen? (langt) sliter noe jæ...

[Anonym bruker]

Se hit noen??

Jeg og kjæresten min har nå vært sammen i snart 9 mnd og bor sammen.

han er 24, jeg er 22

Han har 2 barn på 3 og 5 ifra før og jeg har ei på snart 2

Vi leier en leilighet på 85 kvadrat og har ikke muligheten til å leie noe større og iallefall ikke kjøpe.

Han er arbeidsledig, men holder på å søke, jeg har nettopp begynt i ny 45% stilling, midlertidig fram til jul.

 

I går fant jeg ut at vi er gravide, 4 uker og 3 dager på vei.

Det var virkelig ikke med i planene våre i det hele tatt.

 

MEN...jeg gikk igjennom en SA for litt under et år siden som jeg tok veldig tungt. Det var det jævligste jeg hat vært med på og det svangerskapet var heller ikke med i planene da jeg var midt i et samlivsbrudd med faren til mitt barn.

 

Jeg kjenner det enda at jeg sliter litt med det og tenker at nå kunne jeg ha hatt et barn til som har vært 4 mnd osv..det gjør enda vondt.

Skjønner ikke hvordan jeg da skal dra frivillig til legen for å ta bort det jeg har i magen:(

Fordi om jeg vet at vi bør vente litt til, få alt i orden først.

Jeg har konstant gråt i halsen nå og jeg har ingen andre enn kjæresten min å snakke om dette, og det er kanskje litt vanskelig for han å forstå.

 

Vil jo ikke ha et barn som ikke er ønsket på en måte, men en liten del av meg ønsker et barn til, og jeg vet jeg har kommet til å elske dette barnet og tatt vare på det.

 

Men jeg vet vi egentlig ikke har økonomi til dette, eller jeg vet ikke...dette ble veldig rotete men måtte bare få det ut en plass..

 

Håper noen leser dette og kan komme med ips til meg, synspunkter for og imot eller kanskje ting som gjør at jeg kan takle en prov.abort.

 

hvis noen kjenner oss igjen utifra opplysningene her så ber jeg dere om å ta kontakt med meg og ikke si dette til noen.

 

Kjæresten min vil ikke ha nå, pg at det passer så dårlig.

Han vil gjerne vente til vi har bedre økonomi osv, og det vil jo jeg også.

Men det er gjort, det er uansett jeg som må gå gjennom denne aborten.

 

Det har seg også slik at jeg har hatt et par panikk-angst anfall den siste tiden, før jeg fant ut at jeg var gravid og jeg har lest at denne tilstanden kan forverres etter en prov abort:(

Vil ikke ha det verre enn det jeg har hatt det nå på en måte.

 

Men syns kanskje også det er urettferdig ovenfor barnet om vi velger å bære det fram, for vi kan ikke tilby absolutt alt den trenger av klær og utstyr:(

 

dette er det verste jeg har vært med på, er skikkelig redd rett og slett

 

Hadde skikkelig mareritt i natt om døde babyer..var skikkelig ekkelt:(

Enda jeg vet at hvis jeg tar det bort før 13 så er det ikke en gang levende..men for meg så er det så virkelig.

det er noe som spirer inni meg, noe som vokser og gror, som til slutt blir en baby, akkurat som det barnet jeg har fra før:s

 

Jeg skifter veldig kjenner jeg men uansett hva jeg tenker så er tanken på en abort kjempe vond.

 

Men tror egentlig ikke jeg kommer utenom å ta det bort dessverre...vil ikke presse kjæresten min til å få et barn han ikke vil ha og jeg vet at da kommer det til å være ødeleggende for forholdet vårt..han har veldig dårlig erfaring med dette fra før av.

 

Han er VELDIG negativ til evt å beholde, han ser ingenting positivt med det, og da er det vel for det beste...da må jeg nok bare leve med sorgen og gå gjennom dette fordi om jeg vet det kommer til å bli et helvette.

 

Kunne ønske jeg hadde noen jeg kunne dratt til for å snakke om dette, men det har jeg ikke:(

[Pappalille]

Husk på én ting; du vil ikke presse kjæresten din, og det synes jeg er en fin tanke som sier noe om din evne til empati og omsorg for dem du er glad i. Men han burde vel også ønske det samme? Å ikke presse _deg_ til noe du ikke ønsker?

 

Dette er en forferdelig vanskelig situasjon som jeg ikke vet noenting om, har aldri vært der, men jeg ønsker deg alt godt. Bare ta denne beslutningen på rett grunnlag. Sørg for at du kan se tilbake på det og tenke at det var det beste for deg og dine.

 

Amathea er vel en organisasjon du kan ta kontakt med og snakke med, er det ikke? www.amathea.no Ta en titt i hvert fall =)

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det høres ut som om du har det tøft nå. Det er en organisasjon som heter Amathea som hjelper folk som har tatt/skal ta/lurer på om de skal ta abort. De kan hjelpe deg, og kansje tilogmed hjelpe deg med tanke på økonomi også.

 

Tlf nr der er 815 32 005

Hjemmesiden er www.amathea.no

 

 

Ønsker deg lykke til og håper du klarer å ta et valg som rett for deg:)

[Anonym bruker]

har prøvd det men føler ikke det hjelper...

er skikkelig vanskelig dette syns jeg,,

hadde mareritt i natt også

[Anonym bruker]

Hei, kjære deg! Forstår at du ikke har det lett akkurat nå! Men det jeg leser mellom linjene dine er at du ønsker dette barnet!

 

Ikke tenk på det materielle... Ting og tang får dere av familie og venner og dere bruker opp igjen tingene til de andre barna deres. Barn har ikke vondt av å sove på samme rom! Dere kan til og med ligge på stua som voksne om det ikke blir rom nok. Alt går!

 

Spiren du har i magen din er virkelig og ekte, vi kunne jo selv se et hjerte slå i uke 7! :-)

 

Kjæresten din er mann. De tenker nok mest praktisk i starten og ser mer problemer enn løsninger. La det synke litt inn hos ham, og fortell ham om alle dine tanker og mareritt og sånn i en alvorlig prat. Du skal ikke la ham tvinge eller presse deg inn i en abort som du kommer til å slite med i lang tid etterpå. Kan man noen gang komme over noe slikt i et forhold?

 

Dere har nå 8 måneder på dere til å legge tingene til rette som best dere klarer. OK, så kommer dere ikke til å ha splitter ny vogn og bilsete, men brukte ting og klær fungerer like godt! Å ta abort fordi en vil vente på bedre økonomi er et litt tynt grunnlag, er det ikke? Det er jo ikke slik at det er umulig å få til? En må planlegge og vurdere innkjøpene sine mer, og be andre om hjelp når det trengs. Jeg er sikker på at dere klarer dette om det er dette dere bestemmer dere for! Lykke til med mannen, la han som sagt få litt tid på seg!