Bulemi

[Anonym bruker]

Noen som tør innrømme at de har hatt det og hvor lenge hadde du det? Hva gjorde at du sluttet?

[Anonym bruker]

Hadde det i litt mer enn 10 år eller mer. Sluttet for alvor da jeg ble gravid, og tanken på å være mor og drive på med det tullet der, fikk meg til å slutte. Jeg følte meg som en rett og slett jævlig idiotisk egoist.

 

Nå har jeg fått en sykdom i mageregionen som stammer fra den tiden. Tennene har dårlig emailje, og jeg irriterer meg over at jeg var så dum den gangen jeg var yngre.

 

Kroppen min var fin nok den gangen, men det hadde jo litt med følelsene etterpå over å mestre noe å gjøre også.

 

En tåpelig sykdom som velferdssamfunnet har skapt.

[Anonym bruker]

jeg har vel hatt det i 6år no. inegn som vet det, og ingen som skal få vite det. jeg holder fortsatt på,men er vel ikke noe av det ekstreme tilfellene, her går det i perioder, selvom problematikken rundt mat er der HELE tiden.

det å kalle spiseforstyrrelser egoistisk er snevert tankegang. det er en psykisk lidelse som kan vere miljøbetinget, men ikke bare nødvendigvis ene og alene fra media og kropps fokuseringen, men fra 1-4år alderen når selvfølelsen, og selvbildet blir bygget opp av foreldre og omgivelser. nå skal jeg ikke skylde på noen, men jeg prøver bare å si det at det med spiseforstyrrelse er nok mer komplisert enn det vi vanligvis hører om.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde det fra jeg var 15-20. Da ble jeg gravid og ble heller tvangsspiser. Det er mye verre, for nå er jeg kjempefeit, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke greier å spise mindre. Kaster opp i blant, men det er så vanskelig å holde det skjult.