Gå til innhold

Endelig en bok som tar opp dette med barnehager og barna!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Altså: om det er sunt å sende barna i barnehagen eller ikke... Se denne linken:

 

http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=produkt&prodid=453595

 

Jeg har lang utdannelse og har alltid trodd jeg skulle gjøre karriere. Magefølelsen min nå etter to barn (vi ønsker oss fler) er at en av oss nødvendigvis må ofre karrieremessig om en ikke skal kjøpe inn rengjøring eller omsorg (au pair). Jeg vil ikke ha barn som er i barnehagen fra 7.30 til 16.30-17...

 

Før regnet jeg meg som feminist, nå vet jeg ikke lenger. Noen må da ta hovedomsorgsansvaret i huset...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er så einig så einig... Og skal ein vere økonomisk fornuftig skal ein berre ta 10 mnd permisjon, og dermed må ungane i barnehagen frå dei er ca 9 mnd...

 

Jobba i barnehage tidlegare, og tenker at det hadde vore passe tåpeleg om eg skulle jobbe med å passe andre sine ungar, slik at eg får råd til å sende mine eigne i barnehage så andre kan passe dei... Nei, eg vil helst ta meg av mine eigne ungar eg, så får eg vente med karriere til etterpå. Er 26 år (barn på 10 mnd og straks 3 år), så eg har mange nok år i arbeidslivet framfor meg, sjølv om eg velger å oppdra mine eigne ungar først.

Skrevet

Tusen takk for et godt og klokt svar Ranveig R! Jeg har ikke skrevet særlig her inne på en lang stund, og har byttet nick, men jeg har lest litt og lagt merke til nicket ditt faktisk :) Er ofte enig med deg har jeg sett, hihi :-)

 

Men: jeg synes det er synd at det ikke blir en skikkelig offentlig debatt omkring dette her... Barnas rett til samvær med egne hovedomsorgspersoner, og også kvinners rett til andre pensjonsregler som sikrer at de stiller sterkere selv om de velger å vie mye tid til barn og familie...

Skrevet

Dersom inntrykket Simen Tvetereid gjorde i Aftenpostens (?) ganske store sak om ham og bokens hans her om dagen er noenlunde virkelighetsnært, så er det ikke en bok jeg ville kastet bort tid på. Han impliserte ganske tydelig at han mente ting som omsorg, nærhet og latter ikke forekom i barnehager, og han foretrakk visstnok dagmamma.

Skrevet

...kanskje ikkje denne boka er heilt fantastisk (eg veit ikkje, har ikkje hørt om den før no), men viss den kan hjelpe til å skape debatt rundt det å sende babyar på 9-12 mnd i barnehage så har den gjort noko positivt likevel. Meiner eg!

Skrevet

Det er det da plenty av debatt om allerede?

 

Jeg hadde langt mer sansen for førskolelæreren som skrev debattinnlegg i kjølvannet av oppslag om Tvetereid, hvor hun etterlyste mer debatt om barnehagens innhold og mindre om hvorvidt barnehage var djevelens verk.

Skrevet

Takk for det :o) Har lite tid/ork til å vere på DiB no om dagen, har det alt for tavelt med å strikke når ungane er i seng... Kva var nicket ditt før då? Blir nysgjerrig når du seier slikt veit du :o)

 

I det minste får vi nokre pensjonspoeng av å ha omsorg for barn under 7 år, det er i det minste noko...

Skrevet

Jeg er så enig, og føler det samme. Men hvorfor kan man ikke kalle seg for feminist om man ønsker å prioritere barn framfor karriære!? Det handler jo om at vi kvinner skal ha frihet til å velge det vi ønsker å gjøre med livene våre. Det at vi på død og liv skal tvinges til å velge karriære framfor barn (full barnehagedekning-bort med kontantstøtte) er ikke feminisme etter mitt syn. Synd at det har blitt slik at det å velge barn og husmorliv framfor karriære, skal være noe som blir sett ned på. Kvinner (og menn) må få velge selv, og få mulighet til å velge selv.

 

Jeg er feminist.

Skrevet

Tveitereid nevner forskning som viser at nivået av «stresshormonet» kortisol hos 15 måneder gamle barn var dobbelt så høyt i barnehagen som da barna var hjemme. Han viser også til hjerneforskning som tyder på at stress er spesielt farlig for småbarn, da økt kortisol både kan svekke immunforsvaret og påvirke utviklingen av hjernen, slik at barna får varig nedsatt toleranse for stress.

Skrevet

Lurer på en ting pila - mener du at barn under 3 år har "behov" for barnehage, og at det er bedre for dem enn å være hjemme med en av foreldrene?

Skrevet

Det kommer helt an på. På barnet, familiesituasjonen og foreldrene. Jeg gidder ikke gi meg inn på en av disse fordummende dibdebattene hvor fanden males på veggen i sort eller hvitt, ass.

 

I essens driter jeg i hva andre gjør med ungene sine når det kommer til barnehage eller ikke. Min yngste har det supert i barnehagen, mens eldste hadde det supert uten barnehage.

 

Det eneste jeg har av sterke meninger i denne debatten er at Simen Tvetereid fremstår som ureflektert, uinformert og snodig i den digre artikkelen om ham som Aftenposten kjørte her om dagen, og i sin egen kronikk i samme avis (jeg mener det var Aftenposten, kan ha vært Dagsavisen). Dermed finner jeg det sannsynlig at boken hans suger også, og påpeker det villig vekk så folk slipper å kaste bort tid og penger på mannen. Here to serve, vett'u.

 

Har du en mening om temaet sjøl?

Skrevet

Om hvem har en mening om temaet selv pila? Jeg?

 

Jeg synes ikke Tveitereid virker ureflektert, tvert imot har han lest seg opp på tysk og amerikansk forskning på stress hos barn som vi i velferdsnasjonens navn velger å se bort fra for å ha flest mulie verdiskapende arbeidstakere...

 

Jeg synes Tveitereid er vel ekstrem i enkelte av sine uttalelser, men han reiser en del spørsmål som jeg synes er viktig.

 

Jeg maler ikke fanden på veggen, men jeg mener det er biologisk helt unaturlig for enhver mamma å sende fra seg helt små barn mange timer om dagen...

Skrevet

Skal love deg at jeg har en mening! :-) Har null tro på at barn under to år har behov for bhg, og mener de absolutt har det best hjemme hos en av foreldrene.

 

At så mange frivillig velger bort disse to årene med barna sine, og faktisk MENER at barna er best tjent med at andre tar seg av dem - det kommer jeg aldri til å forstå. Enten er selvtilliten til disse foreldrene utrolig lav når det gjelder omsorgsevne, eller så ER omsorgsevnen så dårlig.

 

Synes absolutt at Simen Tvetereid har et poeng eller to, og ønsker å lese boka hans FØR jeg ev slakter den. Synes det uansett er veldig bra at noen tør å være litt skeptisk til bhg-bruken, det er jo litt naivt å tro at ALLE barn har det best der?

Skrevet

Jeg har utmerket omsorgsevne og plenty av selvtillit, og mener så absolutt at for min familie var det å foretrekke at yngste begynte i barnehage litt før han fylte året.

 

Hjemme hos oss bruker vi å vurdere hele familiens behov, fremfor utelukkende det gudommelige barnets. Vi er nok litt onde sånn.

 

Jeg har aldri hørt noen fagmennesker komme med en påstand om at alle barn under to har det best i barnehage. Og jeg fatter ikke hvem denne Tvetereid er til å mene noe som helst om temaet - jeg hadde typ' tjue innsigelser mot påstandene hans bare ut fra artikkel + kronikk. Da går jeg greit ut fra at boka er waste of time. Men rapporter gjerne tilbake når du har lest den. =)

Skrevet

Nei, solstrålen - når innlegget ligger med sånn innrykk under er det et svar på det over.

 

Biologi er oppskrytt. Hvordan vet du noe om de biologiske behovene til "enhver mamma"? Det føles aldeles greit for min del å "sende fra meg" mitt biologiske barn mange timer for dagen.

Skrevet

Er ikke bekymret for hverken selvtilliten eller omsorgsevnen din, pila. :-)

 

Og her i huset - med meg og barnefar av "eldre sort", blir nok 3-åringen forholdsvis gudommelig. Ingen tvil om at våre egne "behov" kommer litt lenger bak i rekka. :-)

 

Skal rapportere når boka er innkjøpt og lest. :-)

Skrevet

Ok, kutt "enhver mamma" - klønete av meg.

 

 

La meg si det slik: det fremstår for meg som unaturlig å sende fra seg bittesmå barn mange timer om dagen hver dag. Barnehagen er en kulturelt skapt institusjon, og som i de fleste tilfeller i hovedstaden i tillegg er underbemannet på pedagogisk personale, drives med diverse dispensasjoner osv osv osv...

 

Jeg er så trøtt nå at mine retoriske evner og i tillegg tankebaner ikke helt strekker til her, beklager - tror jeg må finne senga om jeg skal være en god mamma både i natt og i morgen tidlig :-p :-)

Skrevet

min sønn begynte i barnehage når han var 9 måneder. det var da skoleåret begynte igjen, så det var da eller å vente et år. hadde jeg ventet et år hadde jeg ikke kunnet få tatt en 3 årig høyskoleutdannelse.

å det er ganske vesentlig for framtidig lønn, jobbmuligheter osv. noe som igjen har masse å si når man bare har 1 inntekt. han vil sansynligvis uansett altid være den i klassen som har dårligst råd. med mindre jeg finne drømme mannen sånn plutselig, men det kan jeg jo ikke legge opp livet etter.

 

men i tillegg til det så syns jeg det er utrolig viktig at han har andre bein og stå på en meg, for det var i hovedsak bare meg han så det første året. han så noen venner av meg innimellom, men jeg har mest periodevenner, så det blir ikke noen omsorgspesoner.

han er nå snart to, og har altid trivdes i barnehagen, og altid trivdes her hjemme. jeg vet han har det bra der og jeg vet at jeg er en mye bedre mor når jeg får møtt voksene mennesker.

 

uansett så tror jeg ikke det ligger i meg å være hjemme til barnet mitt er 2-3 år. ihvertfall ikke når det bare er meg og barnet, ikke en gang en mann som kommer hjem fra overtid jobben klokka 20 00. så det blir utrolig liten voksenkontant.

 

jeg er veldig fornøyd med valget jeg tok, småen har det bra, jeg har det bra og vi har en framtid som vi kan ønske velkommen og lengte etter, en framtid med stabil økonomi og en sikker utdannelse. for trygghet er viktig

Skrevet

Jeg syns diskusjonene ang barnehagene heller bør fokusere på kvaliteten på barnehagen enn på når barna skal begynne der. De aller fleste må ta en avgjørelse på når barnet skal i barnehagen basert på økonomi.

 

Jeg har småbarnspedagogikk som fordypningsfag og jobber på en småbarnsavdeling. Jeg er overbevist om at de (aller fleste)små barna som er i barnehager med KVALIFISERT personale har en flott hverdag.

Problemet ligger i å få kvalifisert personal som egner seg for jobben og har evnen til å gi de minste det de trenger.

 

Fokuset til folk bør heller legges på hva barnehagene kan gjøre for å heve kvaliteten, antall barn pr voksen, antall barn pr avdeling, ol siden faktum er at de fleste foreldre ikke har råd til å gå hjemme.

 

 

 

Skrevet

Må si meg enig. I den barnehagen sønnen min er i nå er jeg storfornøyd. Vi har faktisk jobba litt for å få ham inn der siden vi var så fornøyd da vi var og kikket på den. De er flinke til å dele opp barna i mindre grupper. Maks 7 per gruppe. Og så gjør de forskjellige aktiviteter. Gruppene blir rullert på, slik at de som var på tur den ene dagen ikke er med på tur en annen dag. Han har gått der en mnd, og han har bakt rundstykker, malt, vært på tur+++. De ansatte tar seg alltid god tid med oss voksne og følger opp ting vi snakker om.

 

Da jeg kom for å levere ham i barnehagen her om dagen løp han fra meg til ei som jobber der. Da var det helt greit at jeg gikk. Og så kjekt når jeg kommer for å hente ham. Pleier alltid å observere han litt før jeg gir meg til kjenne. Han er alltid opptatt med noe. I går drev han og bar rundt på diverse koster da jeg kom. De ansatte har samme oppfatning av ham som vi har og sier ofte det jeg tenker når vi står og ser på ham.

 

Så ja, jeg synes barnehagene skal debatteres. For jeg har vært borte i flere, og ja, det er STOR variasjon.

Skrevet

Tror dette er såpass individuellt at det ikke finnes noen fasit. Det er faktisk en stor konsekvens for samfunnet hvis svært mange velger å være hjemme lengre med barna, rett og slett fordi det mangler arbeidskraft. NÅr det er sagt så mener jeg at for de aller minste 1-3år så ville det vært mest gunsit hvis en av foreldrene hadde mulighet til å jobbe litt redusert. Så i stedenfor ny permisjonsordning og kontantstøtte så burde småbarnforeldre med barn mellom 1 og 3år had mulighet til å feks jobbe 6timers dag mot full lønn.

 

Selv er jeg student og barna er vanligvis i barnehage 6-6,5 timer for dagen. Bortsett fra i praksisukene da, da vil de få noen dager på 8timer.

 

Eldstemann starta i barnehage som 2 1/2åring, nr 2 var nesten 3år og yngsta 16mnd. De to som var eldst var veldig klar for barnehage og burde absolutt starta et år tidligere, hun på 16mnd var i perfekt alder for barnehagestart. Det har gått utrolig greit.

 

Når det gjelder å ofre karriere så bør man tenke over en ting før man ofrer seg ( noe jeg tenkte over også) hva hvis forholdet ryker? Hvordan sitter man i det da? Det er alt for mange kvinner som sitter igjen som den store taperen nettopp fordi hun tok hovedomsorgs ansvaret.

Kunne jeg valgt om igjen så ville jeg valgt anneledes rett og slett, heldigvis holdt forholdet for vår del, men det så stygt ut ei stund, og hvem hadde sittet med skjegget i postkassa, vel....det ville vært meg.

 

Skrevet

Amen!

 

Jeg har hatt jobber som har latt meg tilbringe tid i ganske mange barnehager som observerende utenforstående, og kvaliteten varierer helt åpenbart. Og at ungene behøver en god barnehage for å ha det godt i barnehagen er jo åpenbart.

 

Opp med lønna, øk antall pedagogisk personale, opp med statusen til jobben, kvalifisert kjøkkenassistent til alle barnehager etc. Mer debatt om innhold og kvalitet, mindre om være eller ikke være.

Skrevet

Bok om hvorvidt barnehage er bra eller ei? Og det er noe folk kjøper?

Akkurat passe skremmende at folk ikke klarer å gjøre seg opp en mening om temaet på egenhånd utfra familiens økonomi, omsorgsevne og tilbud. Men samtidig viser det jo et uendelig marked: "hvorfor kjøpe Reima vinterdress", "Hvordan unngå våtservietter", "Derfor er maxi cosi best"....

 

 

-løper og finner frem penn og papir, jeg skal bli millionær!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...