Er jeg rar? Ang. barnefri

[Anonym bruker]

Jeg er 21... Har ett barn. Siden h*n kom til verden for 16mnd siden har vi hatt barnefri en gang. Føler faktisk ikke at jeg "trenger" mer barnefri heller.

Det er ikke sånn at når jeg går og legger meg så tenker jeg, åh, guriland, jeg skulle så gjerne ha sovet lenge imorgen (vi står opp 0930-1000).

Jeg og sambo har et veldig godt forhold, vi har mye tid alene på kvelden når barnet har lagt seg. Vi spiser gode middager, koser oss med ett glass vin og en god film etc. Mangler ingenting og savner ingenting. Det jeg reagerer på er presset fra omgivelsene om at "Nå må dere se å komme dere på byen å pleie forholdet" (Mannen min er 30 så han er kanskje ikke så int. i å gå på byen HELE tiden.. og jeg hater byen!) , og "Skal vi passe h*n litt så dere får litt voksentid?" osv.. Hvorofr dette konstante presset? Voksentid har vi fra 1830 til vi står opp. Og fra 12-1400 i helgene når h*n sover. Jeg blir litt såret når folk sier ting som "Dere kan umulig ha noe overskudd til hverandre når dere aldri har barnefri" osv.. Men jeg trenger jo faen ikke barnefri!!! Jeg har det helt fint!! Jeg trenger ikke avlevere ungen min for å ha "barnefri" - hva faen er det for et ord egentlig? HS spør ofte om vi får noe avlastning.. Hvorfor skal vi ha noe avlastning? Vi er to. Vi gjør begge viktige oppgaver, han på jobb, jeg hjemme. Vi klarer fint å dele ansvaret. Snakket med mannen min om dette og han var helt enig, hvorfor skulle vi ha noe barnefri? For å levere ungen 1800 og få h*n tilbake klokka 1400 dagen etterpå? Whats the point?

 

Så til spm. Er jeg rar som ikke trenger barnefri og som ikke føler at forholdet går vasken selv om vi ikke har ungen på pass hos en eller annen ?

[suski22.12.08]

Nei, du er vel ikke rar akkurat. Men det er kanskje litt uvanlig å ikke ha vært på en eneste bursdagsfest (på kveldstid) eller i bryllup, eller hatt fri på dagtid hvis dere skal i en butikk ol det ikke er så greit å ha med en unge på "slep".

 

Jeg har hatt barnevakt noen ganger, men aldri for å "få barnefri"- med unntak av 1 gang. Resten har vært fordi vi har blitt invitert med på ting på kveldstid. Syns ikke man skal si nei til bursdager og bryllup fordi man ikke kan være vekke hjemmefra liksom.

 

Thats the point :-D

[Gjest Zima *pergo*]

Nei, du er ikke rar, det er bare omgivelsene som skaper et behov for barnefri som er utrolig stressende!! :-S

 

Mannen min og jeg har ingen felles venner, derfor går vi bl.a ikke på fest alene. Vi har hatt fri i noen timer for å spise middag osv, men vi liker best å ha ungen vår hjemme.. :-) Bursdagsfester har vi vel vært på, familieselskaper :-) Vi liker å ta med ro vi.. Hehe.. Skjønner deg jeg HI.. Er utrolig slitsomt når folk maser om jævla barnefri hele tiden..

[blirjegsnartmamma]

Synes det høres helt herlig ut!

Gleder meg til vi får barn også

 

Jeg er vokst opp i et hjem der mamma og pappa sjelden var ute på byen, en sjelden gang passet besteforeldre oss..

De hadde masse gjester hjemme på middag, og fikk voksen tiden sin med oss i huset.

 

De dro heller ikke på masse gutte og jente turer, hvis de var på ferie uten barn, så var det par turer!

Og det har jeg og min mann fortsatt med også

Alle vennene våre, med unntak av 1 par, gjør det også slik, er sammen som par, og har heller med de små barna (spedbarn til 3 år) når det er middager eller sammenkomster. Vår gjeng er også over den festinga, selvom vi liker å være sammen og kose oss

 

Gjør som dere synes er best!! Det er da dere som par og barnet har det aller best