Abort..

[Anonym bruker]

Jeg tok en abort i november i fjor. Alt i alt var det det smarteste og beste valget ofr oss som familie. De ungene vi har er krevende nok som det er, så vi valgte å prioritere de to. Jeg lever for så vidt godt med valget vi gjorde, har ikke søvnløse netter pga dette.

Men, av og til blir det sånn at jeg tenker litt på hva jeg har gjort. Jeg har faktisk tatt en abort.... Og jeg lurer på hva slags kjønn det var på barnet jeg tok bort, om det kanskje var tvillinger (tvillinger i slekta...), og av og til også på hvordan dette barnet ville blitt.

Jeg vet at det for mitt eget beste er lurt at jeg ikke vet noe mer om barnet jeg tok bort, ellers vil det bli alt for personlig og virkelig, og trolig enda mer vanskelig å forholde seg til. Men tankene dukker opp av og til. Samtidig som jeg innerst inne vet at det var det mest fornuftige valget når situasjonen ble som den ble - dessverre, men sant :-(

 

 

[Anonym bruker]

dette innlegget ville jeg ikke lagt her da jeg aner du får myyye hets.. Men uansett.. Leit du føler slik. Men ikke plag deg selv med det som har skjedd i fortiden, det kommer det ikke noe godt ut av. Fokuser heller på at det var det beste valget for dere, og derfor riktig. Selvfølgelig lurer man på hva det kunne blitt osv. Det går bare utover deg selv å tenke slik.