Samboer som ikke tar hensyn.

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Dette kommer sikkert delvis fordi jeg har litt hormoner om dagen, men;

Jeg føler at samboeren min ikke tar hensyn til at jeg er gravid, i det hele tatt.

Jeg vet han har det veldig stressende på jobb, og jeg skjønner veldig godt at han er sliten pga det.

Men, jeg har det ikke akkurat avslappende på jobb jeg heller, og etter endt 8 timers skift, er det ting jeg heller skulle gjort, enn å begynt på oppvask/klesvask/støvsuging hjemme.

Han klager alltid over at det er så rotete hjemme, og at han blir så sliten av det, men de siste 2 månedene har jeg virkelig gjort alt for å holde det fint og ryddig her, og jeg har ikke fått takk eller "skryt" for det èn eneste gang.

Og, noe dere sikkert er enig i /vet, er at det er jævelig slitsomt å ta seg av alt husarbeidet, samt være på jobb, samt være 6mnd på vei.

Jeg synes i allefall det er totalt utmattende!

Og, jeg har prøvd å forklare han at i løpet av de 9mnd her, samt det neste året, er han nødt til å dra lasset litt alene.

Jeg skal selvfølgelig hjelpe til alt jeg kan, men det er virkelig begrenset hva jeg kommer til å orke.

Men, det virker ikke som det synker inn, fordi "han har det jo så slitsomt på jobben" stakkar.

Jeg vet ikke helt hva jeg verken skal gjøre eller si, for å få han til å forstå at jeg trenger å blir tatt litt vare på i den perioden her.

Og det hadde vært herlig om han for en eneste gangs skyld, hadde lagd middag til meg uten at jeg spør.

Om han kunne tatt oppvaska / satt på en klesvask uoppfordret. Eller støvsugd gulvet.

Det hadde også vært strålende om han for en gangs skyld kunne skiftet kattesanden uten at jeg behøver å mase på han i 2 dager først. Han VET at jeg helst vil slippe å ta den grunnet toxoplasmose, men det skjer jo ikke.

Jeg vet jeg syter fælt, og sikkert høres ut som en drittunge, men det hadde vært så herlig å for en gangs skyld ha en mann som faktisk viser litt initiativ og omtanke.

Bah.

Missforstå meg rett, jeg elsker mannen over alt i verden, og ville aldri drømt om å bytte han ut. Men noen ganger er han så clueless at jeg ikke kan gjøre annet enn å grine.

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Du får rydde ditt eget rot og så stille deg uforstående hvis han klager på at det er rotete, hehe. Neida, litt barnslig, men man kan jo lure på hva man egentlig må gjøre for å få folk til å forstå enkelte ganger...

 

Han kan jo være glad han ikek er min mann; vi har en trassig 3åring som han omtrent er alenepappa for i tillegg til at han må ta alt husarbeid inkl klesvask fordi jeg brekker meg/kaster opp over hver minste anstrengelse. Og dette må han gjøre mens han ser på at jeg ligger på sofaen og "drar meg". Snakk om demotiverende for ham! Huset vårt ser ikke ut annet enn èn dag i uka når han har tatt helgevasken, men nå har jeg egentlig sluttet å tenke over det. Han har ikke samme standarden som meg ryddemessig, og så lenge jeg ikke kan gjøre noe for å opprettholde den selv, så får jeg ta til takke med det jeg får. Samme burde mannen din; gidder/orker han ikke gjøre noe selv så får han senke standarden litt. Han får det ikke noe bedre når babyen kommer ut heller såfremt dere ikke får en sovedukke ;o)

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Vet du hva, det er nettopp det jeg har begynnt å gjøre.

Jeg vasker MINE klær, rydder opp etter MEG, vasker den oppvasken JEG har brukt osv. Kanskje han snart skjønner at det ikke bare er meg som er rotete her.

 

Jo, men det er på en måte det jeg mener; Han kunne hatt det veldig mye "verre". (Missforstå meg rett, jeg mener ikke at din mann har det ille! )

Jeg er i allefall såpass oppegående at jeg gjør det jeg orker / kan!

Herregud, hadde han i allefall hatt en dag han hadde tatt en "helgevask" hadde jo jeg vært overlykkelig!

 

Det som egentlig irriterer meg mest, er alle de småtingene jeg gjør, for å holde det fint her, som han ikke enser en gang.

Som å vaske vinduene, vaske skapdørene på kjøkkenet, vaske badet og ikke minst vanne blomster!

Det er ting han ALDRI har gjort, og mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre heller.

Men, slutter jeg å gjøre det, da skal jeg faen meg love deg det kommer til å se jævelig ut her!!!

 

Det er nesten så jeg skulle "Ønske" (mer NESTEN) at jeg var dårligere, for da hadde han virkelig vært nødt til å ta i ett tak her hjemme, uansett hvor sliten han er.

 

(Han kan jo prøve å gå gravid, å se hvor sliten han blir av det! Skal love deg at det er verre enn noen som helst jobb!!)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hehe, det er alle de småtingene som gjør at det ser halvbomba ut her hele tiden ;o) Hive reklamen (hvorfor MÅ den ligge på do eller spisebordet?), tørke av flisene over komfyren når man søler der, tørke utav kjøleskapet av og til og ikke minst fjerne gamle ting før man putter i nye, vanne planter utendørs. Men nettopp siden han lager og handler mat hver dag, henter i bhg, tar seg av oppvaskmaskinen, klipper plenen, tar helgevasken (sånn nesten hver helg hvertfall), lager kveldsmat og tar kveldsstellet på snuppa så kan jeg ikke si meg annet enn fornøyd. Han (i motsetning til mange andre menn med damer som har hyperemesis) tørker til og med spy om jeg skulle være uheldig å ikke nå frem... Så da må jeg jo bare skryte av at jeg tross alt har det veldig godt.

 

Men det viktigste er jo altlid å prate sammen om det. Det er ikke rettferdig at den ene skal gjøre mye mer enn den andre, i alle fall ikke så lenge begge er i (full) jobb. Jeg tar gladelig nesten alt husarbeidet når jeg er i permisjon, men når jeg jobber så skal det jaggu meg være rettferdig. Jeg er ingen hushjelp tross alt.

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Nei herregud, hadde jeg vært ute i full permisjon tar jeg gjerne alt husarbeidet jeg og!!

Hadde jeg vært 100% sykemeldt kunne jeg for all del og tatt det.

Men nå jobber jeg så og si fullt, og jeg er utslitt etter 8 timer med ståing og gåing, og da hadde det vært veldig hyggelig å bli møtt av ett snev av sympati.

Det jeg fikk av sympati idag var "Hadde du jobbet der hvor jeg jobber, hadde du vært 100% sykemeldt."

Jaha, og hva skal det bety?

 

Ja IKKESANT?!

Den helvetes reklamen!

Hvorfor ikke bare kaste det med en gang?

Åh, ikke nevn kjøleskapet en gang. Blir helt gal i hodet bare jeg tenker på det. Og, om man ser noe i skapet som er gått ut på dato, da går det i allefall ikke an å hive det. Nehei da!

[Kaos_dama]

Her er det slik at jeg jobber ca 220 timer pr. mnd. Er 5 1/2 mnd på vei og har en 9-åring som skal følges opp. Har hund som skal mosjoneres, hus og hage som skal stelles... Men jeg er alene - jeg har ingen som kommer hit og hverken vasker klær eller klipper plenen... så ja, jeg er dritsliten - men så får bare ting være som de er da.. Det kommer vel en tid hvor man kan ha litt mer energi og kan ta bedre vare på hus og hjem...

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Jeg skjønner godt at du er sliten!

 

Men, når man er alene blir jo saken en litt annen.

Hadde jeg vært alene hadde ikke jeg hatt noe å klage over heller. Da hadde min møkk vært min møkk. Men, når jeg har en annen voksen person som bor her, som ikke klarer å rydde etter seg selv, eller gjøre noe for meg, så er det rimelig frustrerende, det og!

[Kaos_dama]

Joda, ser den.. En del av frustrasjonen blir jo borte når det ikke er noen å irritere seg over.. Er vel noe med at man forventer jo hjelp når man er 2, mens som alenemor så har man ingen å forvente noe av.. Bare det å slippe å bli skuffet gang på gang fordi man har forventet "for mye" (eller noen ganger forventet noe i det hele tatt), er jo en fordel ved å være alene..

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Ja, det er faktisk det!

Og jeg må virkelig gi deg KJEMPE credit fordi du både orker og klarer altså!!! For det er tungt å være to, og det må være 100 ganger vanskeligere å være en!

Men, som du sier, når en er alene har man jo bare seg selv å "skuffe", og da kan man ikke kjefte på noen andre

[SnartLeah]

Hah....har det akuratt sånn som deg! Jeg ble sykemeldt ganske tidlig,sliter mye med ryggsmerter-så jeg også hadde trengt all hjelp jeg kunne fått. Sånn som du sier..med sånne små ting.

Min samboer legger seg på sofaen etter jobb og ser på tv frem til han skal legge seg. HALLO...hva med å hjelpe til litt?

Jeg har skrivd utallige brev til han,synes det er lettere.

Det har hjelpet litt i det siste..skulle bare mangle for jeg skal ha ks om 2 uker. Men han gjør ingen ting hvis jeg ikke spørr. Slisomt...jeg føler meg ensom...fordi han ikke hjelper til. Tenker at-vil han ikke a jeg skal slappe av,og på en måte nyte å være gravid..og passe på meg-passe på at jeg har det bra mht. ryggen?!

 

Men du burde holde deg laangt unna kattavføring!!

Føler så med deg.....-skriv et brev! Det hjalp hvertfall litt for meg! Og litt er faktisk så mye bedre enn ingen ting:)

Eller..,drit i vask tingene han bruker,feks klærne hans. For til slutt blir det tomt for rene klær,og da har han ikke noe valg.

 

[Ragdoll]

jeg har samme problemet

Utrolig stressende til tider.. Før jeg ble gravid var dette liksom mer "vane" for meg og greit nok å gjøre, ettersom jeg vet selv hvor jeg liker å ha tingene.. Spør jeg han om å ta ut av oppvaskmaskinen så vil det stå ting så rotete rundtforbi i skapene at jeg ikke finner det igjen når jeg skal lage middag.. Er på en måte blitt "mitt" kjøkken siden jeg er der mest Har i tillegg spurt han flere ganger om å henge opp klærne som er ferdige i vaskemaskinen, da kommer jeg opp på et rotete vaskerom det klærne ikke er brettet ut og hengt pent over snora, men "kastet opp" bare for å være kjapp nok til å rekke å følge med på noe som begynner på tv, så ting han gjør som jeg ber han om blir alltid gjort om igjen av meg selv..

MEN det jeg ikke skjønner er at min mann, og også deres ikke forstår at det vi går gjennom er tungt. At ikke de heller kan spør oss om de kan gjøre noe for oss enn at vi må be dem først?..

Jobber selv fullt, men jeg får aldri skryt eller sympati for noe som helst.. :S

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Åh! Noen dager har jeg bare lyst til å kaste tv og playstation til helvete ut av vinduet altså!!!

 

Hehe. Vi er ganske like på akkuratt det! Jeg har og skrevet utallige brev til min samboer! Og, når han har lest de, hjelper det som regel i et par dager, maks en uke, også er han rett tilbake på gamle vaner igjen.

[toa med 2 jenter og spire:)]

når dere har jobb begge toså burde jo han også gjøre noe!!det er jo likt.bor jo ikke i gamledager nå.å vis han syns det er rotete,så kan han jo rydde.skulle delt på det.samme som min da.tar ikke kattesanden han nei,men jeg vasker bare hendene godt etterpå,men katt skulle han ha,men jeg som må gjøre det.støv på jernen for tiden jeg da:)men er hjemme,med mine to,men største går jo i barnehagen noen dager også da.mannen min hadde heldigvis gjort litt,vis jeg også hadde jobbet.du fårta det opp med han.min gjør det ikke når jeg spør han om han kan nei.må finne på det selv og gjøre det når han vil.det er irriterende!da blir det jo selsagt at jeg gjør det selv,vis jeg greier det da.

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Samme som deg Ragdoll. Før graviditeten var jeg og "inneforstått" med at jeg måtte gjøre en del ting.

Som å henge opp og brette klær. Det _må_ jeg ha på min måte!

Men, det er så utrolig mye annet han kunne gjort.

Hadde han skiftet kattesanden helt av seg selv en dag, hadde jeg begynnt å grine av glede!

 

Nei, jeg får ikke noe særlig skryt eller sympati jeg heller du.

Men, når jeg har spurt om han kan gjøre noe, og han har gjort det, er det nesten som om han venter på ett "takk"! Ja, det kan du jo mye tro du skal få! Heh. Aldri noen som takker meg for at jeg gjør noe!

Og, det irriterer meg grønn når han mener jeg ikke gjør noe hjemme, for alle de småtingene jeg gjør hver dag, det legger han jo ikke merke til allikevel.

Som for eksempel pusse vinduene. Det har han aldri gjort. Og jeg tror han gir skikkelig faen og. Er vel ikke så nøye om viduene er rene vel?

 

Det som er så utrolig synd, er at det hadde holdt om de hadde spurt "Er det noe jeg kan gjøre for deg kjære?" eller "Er det noe som skulle vært gjort som du ikke orker?" eller "Er det noe du har lyst på som jeg skal lage til deg?" hadde det vært MER enn nok!

Bare det å vise litt forståelse og sympati hadde gjort underverker fr meg altså!

 

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Det er nettopp det jeg mener og.

Men, han mener at siden jeg er den av oss som er mest rotete av seg, så er det min jobb å rydde og.

Men, når jeg rydder, rydder jeg ALT, uansett hvem sitt rot det er. Spiller vel ingen trille det. Vi er jo SAMboere, tross alt.

[Gjest]

Hihi, er i grunnen litt glad for at eg kan vere litt sta og barnsleg til tider. Har nemleg ein sambuar som har ein tendens til å "gleime" ting eller å overlate det til meg. Greit nok at eg ikkje jobbar og er i god form, men det vil ikkje seie at eg har tenkt å gjere alt av arbeid i huset aleine. Korleis trur han då det kjem til å bli når ungen er ute og eg er utsleta av natteamming o.l.?

Han er flink å gjere ting, det er ikkje det. Men somme gangar viss han er litt sleten, så har han ein tendens til å lesse ting over på meg. Jahaja, er ikkje eg sleta kanskje?

Det eg pleier å gjere (som faktisk har ein tendens til å funke) er:

- Å berre gå i frå matbordet uten å dekke av, om han har gjort det same. Evt. dekkar eg av pålegg og mitt eige fat og bestikk og lar has ting stå. Er ikkje mitt problem at han då ved neste måltid må skaffe seg nytt glas fordi det gamle har illeluktande mjølkerestar i seg.

- Om han har ting liggande ut over heile stovebordet og delar av sofaen så skufflar eg plass til meg på sofaen og legg det eg måtte ha behov for å ha i nærheita oppå has ting (ei bok, aviser,skål m/frukt o.l.). Synn at han ikkje rydda på plass datasakene og fotoutstyret sitt når han var ferdig å bruke det då.

- Lar han kle ligge å slenge på badegolvet så har han seg sjølv å takke om dei blir våte når eg dusjar/er ferdig å dusje.

- Om eg driv å jobbar med eit kvart og i grunne er sleta og lei, og han berre set seg på sofaen og latar seg, så stoppar eg midt i arbeidet og gjer det same (spesielt om eg då holdt på med noke som gjor at det ligg litt ting igjen om ein berre går i frå det). Då spør han om eg ikkje skal rydde etter meg, og då svarar eg at jodå, det skal eg, viss huset hadde hatt ein standar som gjort at det faktisk vart rot av tinga eg sat igjen. Eller så seier at viss han hjelper meg med å bli ferdig/eller gjer noke anna husarbeid, så kanskje eg orkar å fullføre arbeidsoppgåva.

 

Så eg pleier å ta igjen med litt samme mynt, men det er viktig å ikkje overdrive, og hugse å gi skryt når han gjer meg ei teneste uten at eg ber han om det.

 

Hmm....bør kanskje legge til at det til tider er eg som rotar og han som ryddar. Men stort sett er det eg som må gjere dei huslege tinga.

Og så må eg berre seie at dei gongane han står på for fullt med noke eg ønskjer at vi skulle fått fiksa eller noke anna husarbeid, så forgudar eg han totalt!! Håpar han er i det hummøret når ungen kjem ut, for då kan eg nok trenge det.

 

Lykke til med husarbeidet heile gjengen:)

[Alvine&babyV]

Jeg vil bare spørre angeldoll om mannen din hjalp til i huset før du ble gravid? Gjorde du det meste av husarbeidet da også? For om situasjonen var sånn før du ble gravid, er det jo ikke så rart om han fortsetter sånn etter du ble gravid fordi han er "godt vant". Kanskje du burde krevd at mannen bidro til husarbeidet allerede fra begynnelsen av, det er jo ikke bare når du er sliten og gravid han skal hjelpe til. Ikke skjem han bort!