Tre_Blir_Til_FIre Skrevet 4. september 2008 #1 Skrevet 4. september 2008 Det hele begynte i uke 34 hvor jeg hadde fått en del vann i kroppen og forhøyet blodtrykk. Da jeg var rundt 39 uker på vei hadde jeg ødem 3 og fortsatt forhøyet blodtrykk, men det var ikke for høyt til at det var farlig. Da jeg var 39+3 kjente jeg på kvelden at "nå skjer det snart" fordi jeg hadde sterke mensmurringer og følte meg ganske dårlig. Jeg gikk og la meg, men våknet 2 timer senere med en kjempekvalme. Kastet opp som bare det, da jeg hadde hengt over spybøtta i 7 timer ringte jeg føden fordi jeg visste at noe var galt. Jeg hadde ikke hatt spysyken siden jeg gikk på barneskolen, så hvorfor skulle jeg få det nå plutselig uten videre? De ville ikke ha meg inn fordi de mente det bare var influensa. Da jeg hadde kastet opp i 14 timer begynte jeg å få store smerter i magen (under ribbeina) og ringte føden og sa at jeg måtte få komme inn til en sjekk. Da jeg kom inn fant de ut at jeg hadde +3 i albumin (svangerskapsforgiftning) og blodtrykk på 165/95. Jeg lå på observasjon hvor jeg måtte drikke så mye jeg klarte og tisse i bekken (for å måle hvor mye vann kroppen tok til seg og hvor mye jeg tisset ut). De fant ut at jeg bare tisset ut 1/7 av det jeg drakk, så dere kan tenke dere hvor mye ødem jeg hadde i kroppen, hehe. De satt igang fødselen 3 dager senere, 40+0. Jeg var helt umoden og de mente gutten kom til å være ute 2-3 dager senere så jeg skulle bare slappe av og nyte den siste tiden som gravid. Jeg fikk 2 modningspiller og skulle få 2 nye 6 timer senere. Etter 2 timer hadde jeg sterke rier, og 6 timer senere hadde jeg 1 cm åpning. Jeg trengte ikke flere piller siden fødselen var igang, de tok vannet og det var da fødselen snudde fra å være fin til å bli forferdelig. Legene tok vannet og måtte springe til en annen mor som skulle ha keisersnitt, var ei jordmor som skulle følge med meg videre utover kvelden. Jeg fikk sterke rier etter de hadde tatt vannet, og etterhvert utviklet det seg til at jeg hadde konstante rier. Jeg fikk aldri tid til å komme meg igjen etter riene så ble rimelig sliten på kort tid. Jeg hadde CTG på magen min som registrerte fosterlyden og riene, men etterhvert forsvant fosterlyden flere ganger. Sambo ringte på til jordmoren og sa at noe var galt, men hun mente det bare var CTG-båndet som var dårlig festet. Jeg fikk lystgass og beskjed om å puste i den når jeg hadde rier (dvs. hele tiden). 12 timer etter jeg hadde fått første pille kom legene tilbake, de satt inn elektrode på hodet hans for å få bedre registrering av fosterlyd og de prøvde å stanse riene mine med epidural og spinalbedøvelse. Ingen av delene funket, og hjertelyden til lille gutten min lå på 80 hele tiden. Jeg våkner opp fra "lystgass-rusen" med leger som springer av gårde med meg i fødesenga og sambo som står tårevåt ved siden av meg. Han fikk være med inn på operasjonssalen og jeg fikk være tilstede (hadde jo allerede epidural og spinalbedøvelse så slapp narkose). Da de hadde tatt vannet hadde navlestrengen falt i slynger mellom bekkenet mitt og hodet hans. Legene fortalte meg på ettersamtalen at han skulle vært ute rett etter de hadde tatt vannet, og jordmoren hadde gjort en feil som kunne endt galt. Heldigvis gjorde det ikke det! Klokken 23.34 9. mars 2008 kom keiseren vår, 3346 gram og 47 cm lang. Liten, men helt perfekt. ;-) Tøff fødselsopplevelse, og jeg hadde aldri trodd etter 9 måneder med et perfekt svangerskap at fødselen skulle endte slik.
Koala *g07* Skrevet 4. september 2008 #2 Skrevet 4. september 2008 Tøff start på livet. Men bra det var en lykkelig slutt Kos deg videre med gutten
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå