Gå til innhold

Fortsettelse til "jeg misshandler babyen min"


Anbefalte innlegg

Skrevet

Skrev for en stund siden et innlegg her http://www.dinbaby.com/forum/thread/138438181

For den som måtte ha interesse for å lese det eller sliter med samme problem.

 

Som jeg skrev så skulle jeg på helsestasjon..Like lite fornuftig å høre som alltid.

Snakket så med legen om problemet og uten at jeg nevnte noe så foreslå han vallergan. Han sa at det kan være verdt å prøve, og forsikret at den lille ikke ville ta noe skade av det.

Han gjorde meg også obs på at det faktisk kunde hende at det ikke fungerte også.

Jeg ga henne det med tungt hjerte, men som sagt jeg må få hvile jeg også, var helt tømt for energi.

De første dagene så merket jeg ingen forskjell. Mitt eneste håp for litt hvile ble knust..men plutselig en natt så sov hun som bare det.

men ikke nok med det, jeg begynte å ane positive forandringer når det gjelder all oppførselen..hun begynnte å bli mye mere roligere. Samtidig som jeg ga vallergan inførte jeg rutiner..noe som ikke var mulig før..Og jeg sluttet med vallergan litt etter å ha brukt det litt over en uke. Når tulla var 2 mnd og ca en uke hadde jeg plutselig en helt ny unge..Hun hadde blitt så mye blidere og tålmodig..Nå er hun straks 3 mnd og fortsatt blid ( bittelitt grinete i bland kan hun være..men det gjør ingen verdens ting :)) og jeg er som regel oppe med henne max 2 ganger i løpet av natta nå.

Jeg kan endelig bevege meg ute med henne, trille, besøke folk, få besøk og farte på senter osv

Jeg kan endelig nyte jenta mi, og jeg elsker henne så høyt. Føler jeg har "mistet" så mye tid med henne.

men som sagt nå nyter jeg hver eneste dag med henne og gleder meg over henne.

 

Må også takke alle dere som kom med gode ord, omtanke og oppmuntringer. Det var utrolig godt når det stod på som værst, dere fikk meg til å se litt lys i enden av tunnelen

tusen tusen takk og varm klem til dere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så godt å høre...og at det ikke var mer som skulle til! Så delig for dere begge.. glad på dine vegne :o)

Skrevet

så bra og høre:)

 

Ikke vær redd for å snakke med de på helsestasjonen en aen gang. du ser jo hvor mye det kan hjelpe;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...