Jeg savner mannen min jeg... *sutreinnlegg*

[Masaili <3]

Han har vært på jobb i 10 dager nå og kommer ikke hjem før om en hel uke! Jeg er ensom om kveldene. Har ikke mulighet til barnevakt, så jeg kan ikke dra bort til en venninne eller noe heller, og ingen gidder å ta turen hit heller....

Savner å ha noen å ligge intill i senga, er tomt og ensomt når han er borte på jobb så lenge i strekk.

Burde jo vært vant til det nå når han har jobbet slik i 1 år, men den ensomme følelsen er vond altså. Har heller ikke muligheten til å ringe han når jeg savner han, siden jobben gjør at han ikke kan ha mobil på seg. Han må ringe når han har tid, og det er heller sjeldent. Kanskje en 2-3 minutters samtale hver andre/tredje dag.

Det positive er jo at han kommer alltid hjem til slutt. Og han blir jo tross alt hjemme i 2 uker når han kommer... men savner han masse mer enn han aner! *sukk*

 

Et lite sutreinnlegg fra en ensom mamma!

[Dronningen!]

Print ut dette innlegget eller skriv et kjærlighetsbrev til han...

 

.... for dette er kjærlighet:o)

 

Grip dagen

[du og jeg og vi to]

Åh, vet du. Sånn har jeg også tenkt når mannen min har vært borte. Han har ikke hatt sånne skift borte da, og jeg har alltid hatt mulighet til å ringe han innimellom, noe som hjelper utrolig.

 

Jeg vil bare si at jeg synes du er så utrolig heldig, som har en mann du elsker, og som elsker deg igjen. Du har lov å sutre så mye du vil, men jeg ville bare si at jeg misunner deg;) For jeg har snart ingen mann å vente på...

[Masaili <3]

Jeg er vel heldig ja, elsker han masse og vet han elsker meg også.

Men jeg burde jo virkelig ikke sutre. Dette er jo ingenting i forhold til hva du går gjennom. Håper ting ordner seg for deg!

[du og jeg og vi to]

Nei, men sånn er det med alt i livet. Min situasjon er jo ingenting mot de som mister mannen sin fordi han dør. Jeg har da i alle fall en pappa til gutten vår, selv om han ikke nødvendigvis vil bo sammen med oss. Man kan ikke sammenligne sånt, og du må klage så mye du vil;) Det kan ikke være lett å være så mye uten han.

 

Jeg måtte bare kommentere det da jeg så innlegget ditt - for selv hvor mye borte han er (og det var jammen mye!) så er det noen som synes du er superheldig som har en å lengte etter og vente på. Han er heldig han, som har deg ventende hjemme;)