Jeg er LIVREDD får å føde!!!!!

[*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*]

Jeg har enda lang tid igjen før fødselen, men jeg tenker mye på den... jeg så en fødsel på tv her om dagen å satt i gjen med en klump av angst i magen.... herregud... det kan jo ikke være så ille som jeg skal ha det til... eller?

[Alex&Lucas&Prinsesse sin mamma]

har selv ekstrem fødselsangst

 

anbefaler deg til å snakke med jordmor om det..

[Promp]

Ikke se på sånne filmer, du. Det er ikke så lurt hvis du er så redd.

Snakk med jordmor er nok lurt!

Og ja, det er voldsomme smerter og veldig vondt, men av en eller annen grunn så glemmer vi dette og fortsetter å føde flere barn.

 

Jeg har 3 mnd igjen med nr 2, og gruer meg til fødselen nå som jeg vet hva jeg går til. Men samtidig så vet jeg at så fort bebissen er ute, så er smerten over! Og da er det bare fryd og gammen! Og det er så absolutt verdt det!!!

 

Du kommer deg gjennom det, forsøk heller å glede deg til bebissen kommer, og ikke fokuser for mye på selve fødselen. Hvem vet, kanskje akkurat du får en god fødselsopplevelse?

 

Lykke til!!

[Vintersol]

Enig. Snakk med jordmor.

 

I tillegg kan du gjøre det du kan ift forberedelser. Gå på fødselskurs og besøk fødestedet du skal være på.

 

Og så må du prøve å tenke på at kroppen din er skapt for å klare dette =) Når fødselen er i gang tar den på mange måter over. Dersom du klarer å slappe av innimellom, la kroppen ordne jobben og støtte deg til jordmor som vil "guide" deg gjennom, kommer det til å gå kjempefint! Grisevondt ja, men kjempefint :-)

 

Og skulle noe uforutsett mot formodning skje, så har norske sykehus all verdens av medisinsk personale og teknologi tilgjengelig.

[¤ Aron & Emil ¤]

Vet du hva? Det første jeg sa da jeg hadde født var at jeg aldri skulle gjøre det igjen.Den gutten skulle bli enebarn!Nå er gullgutten 1,5 år og får en lillesøster om en mnd"s tid=)Ja, det gjør vondt og føde, men det er tydeligvis ikke verre enn at de fleste av oss gjør det igjen. Jeg fikk komme på besøk på fødeavdelingen sammen med jordmoren min første gangen, fordi jeg var så redd.Og det hjalp meg veldig.Det var godt å se hvor jeg skulle osv. Bare et lite forslag. Det går kjempe fint=) lykke til

[*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*]

Tusen takk dere:) det er godt å vite at jeg ikke er helt kokko i hodet... Jeg skal ta det opp nestegang jeg skal på undersøkelse...

 

Tusen takk for støttende ord:)

[Pjuskemor]

Jeg hadde fødselsangst før jeg ble gravid. Tror dette kom av ekstreme menssmerter, og alle sier jo at mennsmerter er småtteri i forhold til fødsel..

 

Etter jeg ble gravid har jeg lest mange fødselshistorier på nett. Søkte først kun på drømmefødsler, og holdt meg lenge til slike historier. Nå kan jeg lese alle slags beretninger, og har ikke lenger denne angsten. Etter å ha lest så mye har jeg skjønt at det ikke trenger å være helt grusomt - og gleden med å få babyen er jo så stor at det er verdt det. Tanken på at det finnes epidural hjelper også mye.

 

Jeg kan ikke se på fødsler på TV. Da blir jeg redd..:-)

 

Lykke til videre!

[Dudelidum]

Jeg sier ikke dette for å skremme, men jeg synes du skal ta frykten på alvor. Det gjorde ikke jeg, og ærlig talt, det ble akkurat den redselsfødselen jeg hadde sett for meg. Selv et halvt år etterpå klarte jeg ikke å snakke om fødselen uten å begynne å grine.

 

Jeg også tenkte som så at : det kan jo ikke være så ille som jeg vil ha det til. Men ille ble det, og jeg burde helt klart ha søkt hjelp på forhånd.

[lillevenn.no]

Kjære deg

Mange har det som deg. Det er flott at du kan si noe om det. Jeg var også redd før min første fødsel. Det ble mye bedre etter jeg begynte på

et strålende fødselskurs som heter Lamaze kurs. Det har som mål å dempe angst hos kvinnen, gjøre henne trygg ved å gi henne og hennes partner mye kunnskap om fødselen og har mye fokus på pusteteknikker som hjelper deg gjennom fødselen. Jeg er selv helsesøster og starter egne kurs i januar som jeg vil varmt anbefale. De hjalp meg utrolig godt. Se mer på min nettside www.lillevenn.no

Jeg anbefaler å gå på kurset mitt i uke 34-36.

 

[TusseMor07&09&14]

Huff... den følelsen er ikke noe god! Slet med det samme da jeg gikk med lillegutt, og jeg fikk derfor god hjelp av å snakke med jordmor som laget et opplegg rundt meg. Jeg vil anbefale deg det på det sterkeste!

 

Jeg husker jeg satt her og tittet på tv da jeg plutselig datt inn på en fødsel, og jeg fikk helt panikk! Det var så vondt! ( Det jeg har tenkt på etterpå er at jeg synes det ofte virker MYE mer skremmende å se det på tv, enn å være i situasjonen selv. Styrte helt unna fødsler på tv før min egen fødsel, men har sett på fødsler i etterkant, og har konkludert med at det ser mye verre ut enn det er... Det synes jeg iallefall!

Når det er sagt så fikk jeg en veldig fin fødsel, og jeg gruer meg ikke til neste gang:o)

Masse lykke til!

[Linn,Skrållan&LilleSøster]

Hei på deg;)

Jeg var også livredd på ett tidspunkt i sv.

Gikk stadig og tenkte på muligheten for ks osv osv.

Men,etter som tiden gikk og tankene fikk roet seg ned.Ble jeg rett og slett klar for og føde.

Gruet meg ikke noe til fødselen.

Det er nok en grund for at man går 9mnd gravid.Kroppen og ikke minst tankene trenger tid til og venne seg til alt den skal igjennom.

Jeg hadde en drømme fødsel fra første stund.

Merket første lille murring i 0930 tiden på sønd morgen 3juli 2005.

Dro på sykeh kl 1500 for en sjekk,og virkelig se om det var fødsel på gang.

Og joda,det var det kl 1858 så verdens vakkreste tulle dagens lys;)

Helt uten noen form for smertestillende eller noe.

Alt gikk så utrolig bra.Sa med en gang jeg var ferdig,at: dette gjør jeg gjerne igjen;)

 

Nå er det 3,5 år siden og nå er jeg gravid i uke 13 med nr2.

Gleeeeder meg sånn til og oppleve det igjen.Er absolutt det allers største som har hendt meg;)

 

Men,om du virkelig sliter veldig ta en prat med JM.

men det er ikke rart du er engstelig,du vet jo overhodet ikke hva du går til.

Men,du skal se det går så bra;)

 

masse lykke til;)

 

Ps.små "skrållaner" bringer lykke;)

[moder3]

Hei der!

Jeg har født to ganger fra før, og ut i fra mine erfaringer.. så synes jeg det er MYE værre å SE en fødsel (så på noen av programmene da "Jordmødre" gikk). Men når en ligger der selv så må man jo bare ta det som kommer, og da er det best å ikke være FOR forberedt.

 

Jeg tror det bare skaper mer kaos og stress om en har planlagt alt fra hver minste detalj på hva en skal ha med seg til fødselen, hvordan en skal puste, hvilke bedøvelser en skal ta, evnt ikke ta, hva en skal spise osv.. Da blir det alt for mye å bekymre seg for å glemme og gjøre feil..

 

Min filosofi er at jeg vil vite minst mulig om det som fysisk skjer med kroppen, og at jeg konsentrerer meg om problemstillingen "hvordan komme seg til sykehuset i tide", hehe.

Så får resten komme av seg selv.. klem:)