Hjemlengsel

[silas79]

Hei, nå har jeg endelig funnet en side med norske foreldre i utlandet, så deilig :-)

Jeg bor i Danmark og har en "dreng" ;-) på 9 mnd. Men noen ganger (og det kan jeg så se at det heldigvis ikke kun er meg som har det sånn) får man en helt overveldet hjemlengsel. Kom plutselig til å tenke på at han snart blir ett år og at ingen hjémme har mulighet for å komme ned her å feire han.

Har dere noen gode råd til å komme videre og over den her triste stemning ???? Vi trives jo og har det godt, noen ganger tenker man bare på hvorfor man har valgt å bosette seg i et andet land :-)

 

Vennlige tanker,

 

S

[allerhelstNorge]

Jeg forstår deg godt. Har selv bodd i England i snart 6 år og lengter fremdeles hjem men kanskje ikke så mye som før. Har 2 jenter på 6 og 4,5 og nå går de begge på skole. Vi har akkurat flyttet og har måttet begynne helt på nytt med skole, venner og bare det å bli kjent med butikker og ting en kan foreta seg etter å ha etablert et godt nettverk av venner der vi bodde før. Samboeren min er engelsk men familien hans bor et godt stykke unna (ca 3t) så det er liten hjelp å få fra den kanten.

Men jentene trives godt og det er det viktigste. De vet at vi på et eller annet tidspunkt kommer til å flytte til Norge. De snakker begge både norsk og engelsk. Vi er i Norge så ofte vi kan, dvs sommer og 2.hver jul og kanskje en tur til i løpet av året. Bursdager er selvfølgelig litt stusselig uten den norske familien, men jeg tror nå egentlig det er mest meg som synes det. De har sine venner, og så feirer vi bursdag enten på forskudd eller etterskudd når vi er i Norge;)

 

Jeg fikk det lettere når jentene mine ble litt eldre, når jeg fikk flere venner med barn i samme alder jeg kunne finne på ting sammen med. Det viktigste er å komme seg ut på steder hvor mammaer samles. 1års dagen er jo litt spesiell og jeg er sikker på at den blir fin for både mamma og "drengen".

God kos fra utlandet til dere.

[mimi79 vente nr 2]

Hei.. Jeg bor i Danmark med dansk samboer og 2 barn 1 dreng på 4 og pige på 14 mnd.. Hvor i DK er du da. ER bosatt i sønderjylland.

Savner veldig Norge og de hjemme. Ikke bodd her så lenge,kom 26 mai og har i mellom tiden vært hjemme på 3 ukers ferie(noe som var så deilig)

[Suretær]

Hei

Jeg bor også i DK, i Solrød utenfor Kbh.

Har enorm hjemlengsel etter at jeg fikk min sønn (nå 4mnd) og det sliter på meg og ikke minst forholdet.

Er vedlig interressert i å komme i knotakt med andre i samme situasjon, kanksje vi kan hjelpe hverandre.

[lolarorsos]

Hei Luna, jeg forstaar deg bare saa utrolig godt. Jeg bor ikke i DK men i London og har vaert her i snart 10 aar!! - jeg har alltid hatt litt hjemlengsel men har hatt det bra her ogsaa og "gikk med den" foelelsen videre i forholdet mitt med min samboer som er opprinnelig fra Israel men hun (ja, jeg er en av de ytterst faa menn her inne!) kom til London som 12 aaring.

 

Jeg fikk imidlertid, som deg en enorm ekstra hjemlengsel etter at min datter, som naa er 2, ble foedt. Dette har jeg ikke klart aa skjule for min samboer. Ideen om aa flytte til Norge er for henne IKKE GOD, og det har skapt en verre og verre "atmosfaere" mellom oss. Jeg ser jo at det ikke noedvendigvis ville vaert lett for henne aa flytte fra foreldre osv men jeg har tross alt vaert HER i 10 aar. Synes bare Norge er saa myye bedre for et barn aa vokse opp i. Er redd dette kan true hele forholdet vaart med en konsekvens, spesielt som mann som ikke ville bodd med barnet, jeg ikke er sikker paa om jeg ville taklet.

 

Happer du ikke har gitt opp aa sjekke siden her. Jeg skulle ogsaa gjerne snakket med noen i denne situasjonen!

 

 

[Suretær]

Kjære lolarorsos

 

Beklager sent svar. Takk for din tilbakemelding, det er nestemt ikke en lett situasjon å være i.

 

Lengselen om hjemlandet som kommer, ikke snikende, men kastet på en, når en får barn er skremmende. Tunge dager og søvnløse netter er overveldende og stressende.

Min mann og jeg har hatt utallige samtaler om emnet, desverre uten å komme noen veg.

Igår kom det deimot et aldri så lite gjennombrudd. Min mann valgte å gå til en bekjent som lever av healing og som har et rimelig sundt syn på det å leve. Han ble ikke healet men satt i 4 timer og snakket om hva han frykter med å flytte og hvilke utfordringer som skremmer mest i forhold til dette.

Han fikk åpnet noen nye dører og er villig til å sette seg ned med meg å virkelig snakke gjennom dette seriøst.

Vi har bestemt oss for at vår venn skal være megler under samtalen.

 

Nå er det ikke sikkert at dette er løsningen for dere, men det viktigste er å legge alle kort på bordet og å være bånn ærlig.

Lar man dette ligge å ulme går man garantert fra hverandre innen 5 år.

En påkjenning som dette er det få som takler uten hjeæp.

 

Synes du skal foreslå for din kone at dere skal gå til noen profesjonelle å snakke ut. Er ikke sikkert det kommer en løsning, men å få hakket hull på egget må til!

Spør henne hva hun frykter mest, og hva som skal til for å tilrettelegge en eventuell flytting for hennes del.

 

Vet så godt hvordan du har det..., det gjør vondt langt inne i hjertet å ikke kunne gi sitt barn det en mest ønsker.

 

Håper dette hjalp litt.

 

Stor klem