Jeg som er unormal her eller...?

[Piken på landet]

Har i utgangspunktet ikke hatt en god dag. Vesla har sutret og hengt på puppen hele dagen, så jeg har ikke fått gjort en tøddel her hjemme, noe som trengs ettersom jeg får venniner på besøk i morgen formiddag. Mannen jobber overtid, og kommer ikke hjem før i sju tiden(grrrrr...) For å få ettermiddagen til å gå fort kjører jeg til søsteren min når jeg har hentet 3 åringen i barnehagen og handlet. Må gå etter en time, for vesla er trøtt og bare griner. Håper hun sovner i bilen, men det gjør hun ikke.

 

Jeg nærmer meg heimen i 6 tiden, og ser frem til å få jentene i seng til i 7 tiden. Men i det jeg svinger ned til huset ser jeg at sønnen til min svoger og svigerinne på ni år står i innkjørselen og venter i regnet. Jeg parkerer, og onkel ungen lurer på hvor vi har vært, for han har stått og venet i en halvtime. Vesla griner fortsatt. Han kommer etter oss inn, og forteller at han skal være her til halv åtte, da kommer faren og henter han. Spør om han har snakket med onkel (min mann) slik at han er på vei hjem, men det har han ikke. Vesla hyler fortsatt. Spør hvor foreldrene hans er da, de er hjemme. Han leker med 3 åringen i 5 min før han går lei, og så går han i hælene mine der jeg går å bysser på vesla som fremdeles hyler.

 

Så til den egentlige saken; er det ikke normal folkeskikk av foreldrene å ringe først for å høre om vi er hjemme og om det passer at han kommer? Ihvertfall klokka seks om kvelden? Og ihvertfall siden vi ikke har noen barn på hans alder som han leker med? Eller er det bare min dårlige dager som får meg til å se svart på alt....?

[tresøtesmå-torødogenblå]

Det er vel heller din dårlige dag som gjør at du faktisk lurer på om det er normalt...

 

Det er heeelt unormalt å sende unger avgårde å si at de skal komme hjem da og da hvis man ikke har sjekket med de man sender de til først. Herlighet, stakkar unge!