fridde... fikk nei. Huff

[Anonym bruker]

Nå er jeg skikkelig lei meg.. skuffet og såret.

 

Vi har vært sammen i 11 år,har to barn sammen og alt er bra.

Vi har vært forlovet i 3 år.

 

Når jeg ble gravid med yngstemann fridde jeg til min kjære.. skrev på boddyen til han som skulle bli storebror.. "vil du" på fremsiden og "gifte deg med mamma" på baksiden. Røde roser og biffmiddag ventet. Jeg trodde virkelig jeg skulle få et ja.. men nei... ikke ennå fikk jeg til svar.

 

Idag gjorde jeg mitt andre og siste forsøk.. atter engang et avslag.

Han gruer seg til tale og være midtpunkt.. men jeg har sagt før at vi ikke trenger å ha det megastort og talen er ikke viktig for meg heller.. men.

 

Jeg ble rett og slett skikkelig lei meg og kjente at det gjorde vondt innvendig. Jeg skjuler det godt fordi jeg vil ikke at han skal si ja bare av medfølelse heller. Innvendig presser tårene på og jeg biter tennene sammen og fortsetter dagen som om ingenting har skjedd.. vondt dette her.

 

Måtte bare få det ut et sted da jeg ikke vil dele dette med noen "kjente"

 

 

[Slalotte]

Er vel egentlig normalt at mennene ikke vil være midtpunkt..

Ikke jeg eller samboern min vil det så derfor drar vi bare til utlandet..

 

Men noe i mot å ta det på tinghuset da? Dere kan jo bare dra ut å spise bare dere 2 etterpå f.eks??? Da blir man jo ikke akkurat midtpunkt om du skjønner..

 

Men litt vanskelig om du vil være midtpunkt da (ikke vondt ment!)

[Anonym bruker]

uff.. føler med deg!

Kan ikke være noen god følelse..

 

Men du får se på det positive - han har jo likevel valgt å dele livet med deg, og fått barn

[Anonym bruker]

Reis til utlandet bare dere to og gift dere i Den Norske Ambassade.

Det han sier nei til, er ikke å gifte seg med deg, men å ha et stort selskap der han får masse oppmerksomhet og det forventes at han skal holde tale.

Han vil ha deg, ta han som han er og snu det til noe positivt!

Tinghuset og romantisk middag for to, er også et alternativ.

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Ja jeg vet han elsker meg og at han aldri ville reist ifra oss.

Han er verdens beste kjæreste og pappa.

 

Men jeg hadde sett for meg et kirkebryllup med våre nærmeste vennerog familie. og jeg ville vente vil guttene våre var store nok til å delta i sermonien som ringbærere.

 

Nå ser det ikke ut som om det blir noe..

 

Jeg elsker han like mye uansett giftering eller ikke, men mine følelser ble dypt såret.. ikke bare en gang men to. Jeg gledet meg sånn og hadde forberedt frieriet i lang tid begge gangene derfor gjorde det så ufattelig vondt i hjertet når han sa nei.

 

jaja livet går videre uansett.. og han vil nok aldri vite hvor vondt jeg hadde det. jeg vil ikke han skal vite det.

[Anonym bruker]

Oj, her må du sette deg ned og fortelle ham hvor mye dette betyr for deg for ellers kan dette faktisk gå ille... Han vil ikke gifte seg fordi...????

 

Nei, enten vil ha gifte seg eller så vil han ikke. HVORDAN det blir gjort er jo opp til dere..

 

Du ender opp trist og bitter om du ikke tar tak i dette med en gang.. Det er et slag i trynet når mannen du elsker sier nei-to ganger!!!!!!!

[Anonym bruker]

Ja på en måte vet jeg at jeg burde ta en lang og god samtale med han,men samtidig såvil jeg ikke at han skal endre mening for min skyld... jeg vil han skal ville det selv.. så synes det er vannskelig å ta det opp.. slet lenge etter den første gangen og kommer sikkert til å slite en stund nå også... hem... nei må nok i tankeboksen en stund jeg.

 

Nå er han borte med en kopis en tur, så nå skal jeg ta en dusj, fotbad og så legge meg.. tenke mer på det i morgen.

 

Takker for at dere ga meg tilbakemeldinger godt å få luftet tankene.

[trompetisten]

Tror heller dere må snakke sammen om hva dere vil, og hvordan.

 

Hadde min samboer fridd til meg, så hadde han fått samme svar.

Jeg har INGEN ønsker om å gifte meg, har aldri drømt om å stå brud og ha på brudekjole.

Langt mindre ønsker jeg å være midtpunktet for en dag.

Tale skulle jeg alltids ha holdt, men nå gjør jo bruden sjelden det.

 

Heldigvis er min samboer av samme oppfatning, og han hadde definitivt ikke holdt noen tale - eller sang for den saks skyld.

 

Så selv om det er viktig for deg å gifte deg - så er faktisk så mange ting han ikke ønsker å gjøre, at det kan være like viktig for han å ikke gifte seg.

 

Vi kommer kanskje en gang i framtiden til å gifte oss, men da drar vi innom tinghuset eller noe, signerer papirene og går hjem igjen. Uten festivitas og greier, ikke sikkert vi kommer til å bære ring en gang.

 

Snakk sammen om hva dere vil!

Hva er viktigst for dere? Ønsker han egentlig å gifte seg, men ikke ha bryllup? Ønsker han faktisk ikke å gifte seg? Hva med dine forventninger til et evt. bryllup?

 

[Anonym bruker]

Mulig jeg er litt treig, men du sier jo at dere har vært forlovet i 3 år. Så da må vel en av dere ha fridd da? Og dere skal gifte dere? Eller har du en annen definisjon på forlovelse enn meg kanskje?

 

Men uansett så synes jeg ikke han gir deg en god begrunnelse på svaret. At han ikke vil være midtpunkt eller holde tale er jo lett å gjøre noe med. Bare stikk av og gift dere i utlandet eller noe, bare dere to. Selv om det kanskje ikke er et sånt bryllup du har sett for deg så er det jo ikke for bryllupet sin del man gifter seg, det er jo for hverdagen etterpå

 

Skjønner veldig godt at du er såret, den der er tøff å svelge...

[Anonym bruker]

Trodde man hadde bryllupsplaner når man var forlovet jeg da. Mulig jeg tar feil, og at det ikke har noen sammenheng, men klarer ikke helt se poenget med forlovelse når man ikke har planer om å gifte seg.

[Anonym bruker]

Jeg er av den oppfatning at å fri på den gammeldagse måten rett og slett er gammeldags. Hadde nok fått kalde føtter jeg også da. Så lenge man er samboer og har barn syns jeg ikke et frieri i den forstand er helt passende. Å gifte dere er noe dere bør kunne snakke om helt vanlig over middagsbordet, både uten levende lys og rødvinssaus. Dere har nok veldig ulike ønsker når det gjelder dette. Skal han ønske å gifte seg må det nok en del kompromisser til, og da mener jeg at dere muligens må ta bort mye av det romantiske og tradisjonelle for at han skal føle det skjer mer på hans vilkår. Tror nok ikke du helt får drømmebryllupet ditt, men at du alikevel kan få gifte deg med drømmemannen, og det er vel det som er viktigst.

[Anonym bruker]

Et vennepar av meg dro på ferie til paris sammen med nærmeste venner og familie. Det var en tur de hadde planlagt i 2 år. Ingen av familiemedlemmene visste noe som helst, trodde de bare skulle innom den norske sjømannskirken for å titte litt. Men istedet giftet de seg der, og dro på restaurant etterpå. Når de kom hjem igjen, holdt de et lite kaffeselskap for familien og venner som ikke hadde vært med til Paris..

 

Går an til å gjøre det på forskjellige måter!! MÅ ikke være et typisk norsk kirkebryllup..

[Anonym bruker]

Han vil ikke gifte seg med deg fordi han ikke vil holde tale???? Nei, ærlig talt... Jeg trodde man giftet seg av helt andre grunner, jeg da.... Noe sånt kan da vel ikke være noen hindring. Og i så fall kommer han ALDRI til å ville gifte seg.

 

Nei, her må dere komme til bunns i saken og diskutere om det virkelig er det at han ikke vil holde tale som holder ham igjen. Ærlig talt, han trenger da vel ikke å holde noen tale om han ikke vil! Hadde ikke jeg villet heller. Og om jeg ønsket å formidle noe, kunne jeg vel ha skrevet en sangtekst eller noe i stedet. Eller lagt talen som et brev under hodeputens hans eller noe annet romantisk.

 

 

[Northernlights]

Enig med deg over her.

 

Har sett at enkelte brudgommer skriver sang isteden! =o)

Og det funker helt fint,det. Jeg har skrevet sang for brudgommer som var så nervøse at de ikke turte holde tale, så slapp de akkurat den nervøsiteten. Enkelte mennesker har en virkelig fæl angst for å snakke i store forsamlinger, og det er ikke å kimse av.

 

HI, jeg skjønner du er kjempelei deg, men det er egentlig ikke DEG han setter seg opp imot. Det er selve bryllupsfesten. Og talen.

Skremmende, egentlig, at noe sånt skal holde mennesker ifra å gifte seg, når det egentlig er det dere vil, begge to. Sikker på at du kan snakke med han, og overtale han.

 

 

[Anonym bruker]

Huff, skjønner godt at du er veldig lei deg. Jeg syns det er utrolig dårlig gjort av ham. Hadde min samboer som jeg skal ha barn med, nektet å gifte seg med meg vet jeg ikke om jeg hadde trodd at han elsket meg.

 

Det at han ikke ville, hadde nok kommet i veien for forholdet, for min del i alle fall. Å gifte seg er ikke noe man skal ta lett på. Men hvordan man gjør det er jo ikke det viktigste. For min del er noe annet enn kirkebryllupp uaktuelt. Hvordan andre gjør det, er opp til dem.

 

Vet han at du ikke forventer at han holder tale? Hvis du har sagt det til ham, syns jeg det blir dumt av ham å nekte pga det. Dessuten er dere forlovet allerede. Å være forlovet betyr jo at dere skal gifte dere. Jeg var engang forlovet i 5 år. Aldri mer!! Jeg vil ikke være forlovet med mindre det også settes en dato for bryllupet. Er jo slik det skal være med forlovelser. Og ikke en billig måte for menn å slippe unna bryllupsmas på for en stund. Eller at de "ombestemmer" seg etter noen år, og faktisk ikke føler nok for den andre til å gifte seg lengre.

 

Du har i alle fall grunn til å være lei deg. Jeg syns argumentene til at de samboer nekter er alt for dårlig. Er du sikker på at du virkelig ønsker å gifte deg med ham?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, jeg, men jeg føler med deg selvom problemstillingen her er omvendt.

 

Jeg ønsker IKKE et stort bryllup eller å være midtpunkt eller alt det som hører med, men det vil samboeren min. Jeg kunne veldig godt tenke meg å gifte meg med han, men det er ikke så viktig for meg heller, hvis du skjønner. Han vil ha hele pakken med familiene våre, søskenbarn, taler, svært lokale, ja, you name it, men jeg holder igjen. Han ble veldig såret da jeg forklarte han hvorfor og vi har brukt mye tid på å snakke om det, men jeg føler det blir helt feil av meg å "jenke" meg når det byr meg så mye i mot.

Jeg har sagt vi kan ta det på tinghuset eller dra til utlandet å gjøre det, men da ser han ikke poenget, for for han er selve selskapet og det å vise "verden" at vi to hører sammen veldig viktig.

Vi finner nok en løsning på det, men det er viktig å snakke om det!

Det er sikkert ikke det at han ikke vil gifte seg med deg, dere må sikkert bare komme frem til et kompromiss som dere begge kan godta:).

Håper det ordner seg for deg! Disse mennene har jo litt trøbbel med å uttrykke seg til tider

[Anonym bruker]

Jeg syntes det er så tåpelig når mennesker setter det å elske den andre oppmot ønske om å gifte seg -eller i dette tilfellet ikke gifte seg!

Man har da fått barn med den andre. Det sier vel litt mer om forpliktelsesnivået enn et giftemål.

Beklager, HI, litt utenom temaet.

[Anonym bruker]

samme situasjonen her. unger og hus, vært sammen i 6-7 år, og han vil bare rett og slett ikke gifte seg med meg.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal fri til noen man er forlovet med jeg da, når forlovelsesringen er på har man jo sagt ja til bryllup og det er strengt tatt bare igjen å forberede og planlegge det....

 

Mannen min er ganske lik din, men jeg synes det var helt greit å gifte seg uten et stort tradisjonelt bryllup. Vi reiste til utlandet på ferie og giftet oss i all hemmelighet, da vi kom hjem hadde vi et helt uformelt selskap for nærmeste familie, uten taler, dans osv. Bare en middag og kaffe/kaker.

 

Vi bestemte oss forresten for bryllup på den "moderne" måten da, ingen fridde, vi var jo allerede samboere så vi snakket bare om det. Skal vi gifte oss og i tilfelle hvordan, også fant vi en løsning som fungerte for oss begge. Jeg er sikker på at dere også kan klare det, bruk litt tid nå på å slikke sårene dine også tar dere en prat om hvordan dere vil ha det og hva slags kompromiss dere kan komme frem til. Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja det er vel bare en av tingene med å være såkalt "forlovet" - er jo blitt en trend nesten det - at man "forlover" seg uten å noen gang ha tenkt til å gifte seg -bare "ta forholdet til et nytt nivå" (noe jeg mener er bullshit!).

Slik jeg ser det forlover man seg - og da begynner å planlegge bryllup, kanskje 1-1,5 år fram i tid. Forlovelse er ikke et eget stadie...

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Takk for deres synspunkter og råd.

 

For meg var drømmen et stor kirkebryllup med masse folk og stor fest.

Jeg har skjønt at dette ikke er nødvending og har derfor jekket meg ned.

Det jeg ønsker å beholde er at vi skal gifte oss i kirken vi begge er døpt og konfirmert i,samt ungene er døpt der. Jeg synes det er greit at vi kun er nærmeste familie + forlovere. Og en liten middag med dans etterpå.

 

Vi kunne aldri tenke oss å reise til utlandetnoen av oss, han ønsker å gifte seg med meg og han vil gjøre det i kirken. Men han er veldig sjenert og sliter med folkemengder. Jeg har sagt til han at talen trenger han ikke holde (ettersom dette er det han gruer seg mest til) men han synes det blir merkelig å ikke ha tale eller ha sang istedet fordi han vil egentlig ha det tradisjonelt slik som meg. Vi er enige om hvordan vi vil ha det,men han gruer seg bare så enormt.

 

Til dere som ikke forstår et frieri når vi er forlovet:

Vi ble enige om å forlove oss og kjøpte ringer sammen. Giftemålet skulle skje når det passet oss best og ingen dato ble derfor satt. For oss så ble det helt normalt å bruke et "frieri" for å finne dato. Som igår så spurte jeg om han ville gifte seg til neste år.

 

Til siste inngegger:

"Slik jeg ser det forlover man seg - og da begynner å planlegge bryllup, kanskje 1-1,5 år fram i tid. Forlovelse er ikke et eget stadie"

 

Det er ditt syn på forlovelse,men jeg tror det finnes mange ulike sider ved en forlovelse. For vår del så tok det faktisk forholdet til et nytt stadie. og for oss var det naturlig å gjøre det slik.

 

nei jeg legger det hele på is og håper han kommer til meg om en stund og sier at det bare kom litt brått på,men at vi kan begynne å snakke om hvordan vi ønsker å gifte oss og når.

 

[Anonym bruker]

I alle dager. Å si nei fordi han ikke vil holde tale, det synes jeg er litt spesielt. Han MÅ jo ikke holde tale. Greit nok at det er tradisjon, men hvis det er det som hindrer ham i å gifte seg, hadde jeg driti en lang marsj i tradisjoner og kjørt hele bryllupet sånn som du og han vil ha det. Og hvis folk reagerer på det, så er det jo bare å si at du synes det er viktigere å gifte seg enn å følge tradisjoner man ikke liker.