Jeg tror svigermor er sjalu på meg.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke helt hun takler at det er en annen kvinne i sønnens liv. Diskuterte dette med en venninne i dag, og det var det vi kom frem til. Vi har ganske like svigermødre.

 

Hvordan takler man en sjalu svigermor? Jeg bryr meg ikke så veldig mye om hva folk foretar seg så lenge de oppfører seg og er høflige og snille, men nå har det nådd så langt at jeg er bare glad når det er lenge mellom hver gang hun ringer meg. Hadde det vært direkte kritikk, så kunne jeg også ha gitt et direkte svar, og dette skjer gjerne med folk til stede, slik at det ikke passer seg å si tydelig i fra. Jeg er så lei av de små stikkene hun hele tida kommer med.

 

Jeg mener det er mannen min sin jobb å si fra når hun går for langt, men han vegrer seg og er veldig konfliktsky av seg,på grensen til å være litt umoden. Mine foreldre kan jeg si fra til når det er noe, men det skjer aldri at han sier fra til sine, og det er for det meste svigermor det gjelder. Tips? Blir gal.

[Anonym bruker]

Min svigermor er på akkurat den samme måten. Situasjonen ble verre etter at hun ble skilt, og hun veksler mellom å være terrorist og offer ettersom hva hun tror vil virke best.

 

Det første du må gjøre er å få mannen din til å forstå hvor ille dette er for deg. Der kan familievernkontoret hjelpe, men det kan også hjelpe å be ham sette seg inn i din situasjon. Hvordan ville han ha følt seg om din far oppførte seg sånn mor mannen din? Mange forhold har tatt slutt p.g.a. slike svigermødre, og mannen din sin lojalitet må først og fremst være til deg og den familien dere har dannet. Hvis ikke vil ingenting fungere.

 

Deretter må du begynne å parkere svigermor. Når hun begynner med kritikk/spydige bemerkninger så sier du bare at du synes det er synd at hun føler det sånn, at det er leit at hun ikke liker noe av det du gjør men at det ikke forandrer meningen din, etc.. Hvis dette ikke holder så begynner du å ta igjen. Hvis hun f.eks. sier at det er så dumt at hun ikke får se barnebarnet sitt annenhver dag så sier du at hun kanskje burde få seg en hobby, eller at de stadig arrangerer treff nede på eldresenteret. Hvis hun kritiserer frisyren du har skaffet deg svarer du at hun sikkert også hadde kledd en mer ungdommelig stil. Alt sagt med et hyggelig smil og medfølende blikk, selvsagt.

 

Jeg håper dette vil fungere for deg. Bare spør mer om du tror jeg kan hjelpe med noe.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig med anonym 01.46. Synes det virker som en barnslig måte å takle denne svigermoren på.

Det smarteste du kan gjøre er å ta det direkte opp med henne selv. Ta kontakt og avtal et møte. Møt henne alene og fortelle henne akkurat hvordan du føler det og hva hun har tenkt om fremtiden, fordi dette ikke kan fortsette. Spør om hun er villig til å legge godsiden til og forsøke å forandre holdningen, eller om dere rett og slett skal slå opp med hverandre og ikke ha kontakt. For det er jo det som faktisk blir resultatet etterhvert uansett.

Det er jo en grunn til at mange par har mer kontakt med hennes familie enn hans, det er ikke alltid fysisk avstand som avgjør det.

 

Jeg ville tatt en prat med mannen min på forhånd og satt ham inn i hva jeg planla. Så hadde jeg tatt kontakt som sagt og blitt ferdig med denne samtalen.

Jeg opplevde det med min svigermor og tok tak i det selv. For å sitte i årevis og klage over henne som er vanskelig, gjør kanskje ikke deg noe særlig bedre.

 

Lykke til, jeg vet at det kan ordne seg bare du er tøff nok selv!

 

[Mammaen til Isak]

Jeg hadde en et innlegg om min svigermor for en stund tilbake, men fikk ingen svar. Jeg er selv i situasjonen med en sjalu svigermor, jeg er svigerdattera som kom inn i livet til sønnen hennes og tok hans tid fra henne, mener hun. Hun sier det ikke, men sier det allikvel om du skjønner hva jeg mener. Hun er sur, litt små spydig til tider, og kommer med de merkligste kommentarer. Det er slitsomt å forholde seg til henne, vet aldri åssen humør hun er i. Hun blir sjalu når vi er sammen med andre i familien, som turer, besøk etc. Hun og svigerfar er skilt, de har i tillegg mistet et barn for noen år siden. Det ligger så mye bitterhet og sorg inni denne dama, og jeg har begynt skjønne hvorfor hun er som hun er. Det er fortsatt slitsomt, men jeg må på en måte bare takle henne. Jeg kommer til å ta det opp med henne om det skulle bli veldig ille, for jeg orker ikke ha det sånn over tid. Jeg syns du skal ta det direkte med din svigermor, ikke som hun over her foreslår. Min svigermor har dager hvor hun er blid,glad og koselig så det veier opp all det andre, men jeg vet åssen du føler det. Det er ikke noe koselig. Men dette er mødrene til mennene våre, vi må jo bare takle de på et vis. Man trenger jo ikke renne ned dørene hos hveranndre, eller være utover det normale sosial heller Jeg har funnet ut at det er nok ikke i bunn og grunn jeg som er problemet, det er bare meg det går utover...

Lykke til )

[Anonym bruker]

Jeg er 100% ening med anonym 01.46. Jeg tenkte nemmlig at min svigermor sikkert ikke mente det så ille, så jeg spurte hun om hun ville møte meg på kafe en dag og snakke litt. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å være veldig forsiktig med å skylde på henne, så jeg sa at JEG følte det sånn og sånn, at JEG syntes det var litt vanskelig osv.. Da jeg hadde snakket med hun i kanskje fem minutter uten at hun ville se meg i øya så snurpa hun munnen sammen, skjøyv stolen fra bordet og bare gikk. Etter det har alt blitt mye verre. Virker som hun oppfatta det som en krigs erklæring! Alle i familien hennes hater meg nå og alt jeg sier og gjør er feil.

 

Jeg tror at det kanskje er bra å snakke direkte med svigermor hvis hun er moden nok, men det gjelder ikke alle tydeligvis. Jeg angrer noe jævlig på at jeg gjorde det for nå er det full krig her. Noen ganger så er dte ikke misforståelser med svigermor som bare VIL hate deg, og da er det best å åpne øya for hva som skjer!!