"litago" Skrevet 3. september 2008 #1 Skrevet 3. september 2008 Hva med når biomor kaller meg stygge ting på telefonsamtaler og sms til samboer. Begynner å bli temmelig lei, og at grensa er nådd for lenge siden. Men hjelper ikke å si fra. Hun sier bare at hun gir f og får lov til å si hva hun vil. Dette kom sist da biomor ikke holdt avtale i forhold til henting av barnet. Hun kom fire timer for sent og ting gikk sikkert litt på tverke for henne. Samboer prøvde å hjelpe til og bistå men fikk bare kjeft. Jeg som ikke har sagt eller gjort noen ting begynte hun å kalle at jeg var feit og masse som ikke egner seg på trykk. Dette er ikke første gangen. Skal jeg bare bite det i meg el hvordan skal jeg gå fram. Som sagt har samboer prøvd å snakke med henne. Har bestilt time på fam vernskontoret pga samarbeidsprobl. Kan vi ta opp dette der? Det er over sju år siden de gikk fra hverandre og hun er gift på nytt, og har barn med han. Noen som aner råd??? Begynner å bli lei av denne trakkaseringen.
ana baroma Skrevet 3. september 2008 #2 Skrevet 3. september 2008 Hm, høres ut som hun sliter med noe... Når det er så lenge siden skilsmissen og med nytt ekteskap høres det ut som hun har virkelige problemer. Ville tatt dette opp med fvk, ja:) Kanskje diskutert problematikken med dem først, sånn at man er bevisst på å tråkke litt forsiktig. Dersom man er for brå kommer kanskje alle piggene enda mer ut, og det låser seg helt for henne. Angrep er det beste forsvar vet du:) Vær smart og hent inn hjelp, for en løsning er sikkert bedre enn å komme i en enda større krangel... Lykke til:)
MaybeAgain Skrevet 5. september 2008 #3 Skrevet 5. september 2008 Velkommen i klubben for frustrerte stemødre og slitsomme biomødre.... Kjenner meg godt igjen her, om dog det virker enda mer slitsomt hos dere. Her holder vi oss til irrasjonell atferd, ikke navnekalling. Foreløpig - men ingenting overrasker meg.... Helt ærlig? Jeg ville lukket døren for henne. Gitt samboer beskjed om at du ikke vil ha noen ting med henne å gjøre mer. Slutt å være samarbeidsvillig, slutt å strekke deg en ekstra cm for å gjøre ting letter e for henne. Ikke gidd å hente, bringe, overrekke klær/utstyr etc etc. Kutt all kontakt med henne både på tlf, ansikt til ansikt, foreldremøter, samlinger på skolen, idrette etc. Prøv å ikke diskutere henne hjemme m samboer. Nevner barnet henne, så svar høfflig med nøytralt - ikke gå inn på noen diskusjon om hva som skjer hos dem.... Ved å "fjerne" seg fra problemet reduserer men ihvertfall deler av frustrasjonen. Dette er min nye strategi. Den virker delvis, men ikke helt. Om noen har noen adre råd så tar vi gjerne imot, ikke sant?? Jeg er nok like frustrert som deg og ønsker hele dama langt dit peppern gror....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå