Jeg lurer.....

[vip@ula_77]

Hei, jeg lurer på om noen her inne har opplevd å bli gravide raskt igjen etter en dødfødsel og som det har gått bra med....mistet for en stund tilbake i uke 37 og vi er nå klare til å prøve igjen,men er redd og bekymret for at dette skal skje igjen.....det er ingenting som tilsier at dette skal skje igjen da!

[Gjest]

Hei

Nei, jeg har ingen erfaring med dette.

Unnskyld at jeg spør (trenger ikke å svare) - men hvorfor mistet dere barnet så sent i svangerskapet??? Usj, nå ble jeg redd.

Så bra at dere er klare for å prøve på nytt og man kan da ikke være så uheldig to ganger, så ikke gi opp.........det går nok bra.

*krysser* lykke til

 

[sullemor]

 

Uff..

 

Tror ikke dette var den helt rett plassen å legge inn noe om å miste barn i uke 37. Jeg tror vi som er her inne er bekymret nok som det er..

 

Hva var det som gjorde at dere mistet barnet så seint?

 

Hilsen meg, i uke 37.

[vip@ula_77]

Uff, det var ikke meningen å skremme dere, det er det siste jeg ville:-/ er nok ikke rette forum......

Vi mistet barnet vårt pga at en liten del av fosterhinnen hadde løsnet og surret seg rundt navlestreng, dette er veldig sjeldent, så en forferdelig ulykke....men nå er vi klare til å prøve igjen:-)

[NormaJean]

jeg syns det må være lov å spørre da.....

 

har ingen erfaring fra akkurat dette selv, men har intrykk av at de fleste her inne som har opplevd lignende begynner å prøve igjenn ganske raskt! håper dere får full klaff uten å måtte prøve så lenge og at dere får god oppfølging på lokalsykehuset:)

 

[shari_z]

Hei, jeg mener det er helt greit å spørre om dette her. Først vil jeg kondolere at du har mistet barnet ditt. Jeg vet hvor vondt det er! Jeg mistet mitt første barn i dødfødsel uke 30+3 i april 2000 pga navlestrengen tett bundet 4 ganger rundt halsen. Jeg ble rådet av "alle" til å vente med å bli gravid igjen, alt fra 6 mnd til 1 år. Det hørtes forferdelig ut for meg, som ønsket å ha babyen min i armene mine. Jeg ble gravid 7 mnd etter og fikk en frisk baby født i uke 36+2 i juli 2001.

 

Svangerskapet var ikke lett og jeg var bekymrett hele tiden at noe skulle gå galt. Jeg fikk faktisk problemer, ble innlagt på Riks i uke 26 med truende for tidlig fødsel og lå på sykehuset da i 3 uker. Veene ble aldri helt borte, og heller ikke min bekymring. Det var særlig vanskelig både da jeg passerte 1-års dagen til datteren min og rundt uke 30, da jeg hadde mistet henne. Som sagt, kom den nye babyen, også en datter, i uke 36 fordi jeg hadde nyrebekkenbetennelse som ikke kunne behandles mens babyen lå inne, og som selve babyen forårsaket. Kan si jeg var LETTET da hun endelig kom ut, selv om hun var litt for tidlig. Hun hadde ingen problemer, men vi måtte bruke litt lengre tid på sykehuset fordi jeg hadde vært dårlig.

 

Nå venter jeg igjen om 5 uker, og kan trygt si at dette svangerskapet har gått mye bedre. Det har gått en del år etter dødfødselen, og jeg tror det har mye å si. Jeg er mer avslappet, og selv om tankene mine vender tilbake til min første jente og det som skjedde, vet jeg at i mitt tilfelle, er det lite sannsynlig at det kommer til å skje igjen. Denne gangen har ting gått utrolig bra, og jordmoren (som jeg hadde med nr 2 og husker meg godt) sier at jeg virker mye friskere nå, selv om jeg er en moden mamma på 38 år. Har ikke hatt problemer, men har vært bekymret et par ganger pga lite liv og nølte ikke med å ta kontakt med Føden og få sjekket det ut. Jeg vil ikke vente for lenge med lite liv og passer på å telle spark 2 ganger om dagen.

 

Det går bra for de fleste, men skal si at første svangerskap etter en dødfødsel er tøft, fordi alle tankene vender tilbake til det som skjedde. Jeg fikk (og får nå) utrolig flott oppfølging på sykehuset og føler meg veldig trygg.

 

Lykke til videre.

 

Klem

[Lillepusen-78]

Huff, så leit.... Blir ganske urolig selv her.... Termin om 4 dager.... Dere som har mistet: Hvordan ble dette oppdaget? Mindre liv?

[shari_z]

Lillepusen-78, for min del ble det oppdaget av mindre liv. Skal ikke si mer om det her på 3. tri, men har du flere spørsmål om det for meg, så kan du sende meg en pm.

[Lillepusen-78]

Takk shari_z..... Skriver til deg hvis jeg lurer på mer. Skal prøve å la være, må prøve å tenke positivt. Hat slitt med så mange bekymringer i hele svangerskapet, uten at det har vært grunn til det vel og merke. Skal prøve å bruke kreftene på å bar glede meg nå frem til han kommer.... Og så følger jeg med som en smed på aktiviteten

hans, da ;-)