til dere som sliter med babyer som er krevende..

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

tenkte jeg skulle dele min historie med dere!

 

min gutt ble født med et stort kose behov... jeg måtte bære han hele tiden, og missunnet dem som kunne legge barna sine ned på gulvet en stund. det kunne nemmelig ikke jeg. jeg måtte bære og bysse, og det var ikke noen kolikk på gutten min, han trengte bare nærhet.

 

han var vanskelig å legge for natten. brukte flere timer, og fremdeles våknet han hver halvtime å gråt. vi forsøkte alt, og det som ble siste mulighet var vogna. han sov i vogna om natten i en periode. utrolig slitsomt... måtte rugge han, og det voldsomt for å få han i søvn igjen.. og han våknet nærmere 10-12 ganger hver natt.. vi ble utslitte

 

han hang i puppen... måteamme han hele tiden. også om natten. i perioder flyttet pappaen ut for at mini skulle få ligge i senga å sove der. det var litt bedre i en periode, men ikke lenge.

 

på dagen sov han nesten ikke. helt fra han var 2 mnd sov han bare 30 minutter 3 ganger om dagen. ikke fikk jeg han til å sove mer uansett hva jeg prøvde... så å innhente søvn på dagtid var umulig.

 

jeg ble utslitt.... og orket til slutt ikke mer. en natt da han var 6 mnd og han våknet mitt på natten, kikket jeg bare på han med trøtte øyne i senga, og sa "mamma orker ikke mer"

jeg pakket han godt inn, og gikk ut.

protesten kom momentant....

han holdt på å grine i en time. jeg var mye inne hos han, gikk ut og inn. til slutt ble det stille...

etter den natten sov han plutselig om natten! og han våknet bare maks 2 ganger....

etter en uke endret hele babyen seg. svn avler VIRKELIG søvn... han sov på dagen! 2 timers økter to ganger om dagen! det var utrolig! og plutselig orket han å ligge! og nå elsker han å ligge på gulvet.... han vil ikke holdes noe serlig. vil ligge på gulvet å kose seg. slik kan han ligge i en time gjerne, uten et kny, og kose seg med leker og rulle seg rundt dit han vil.

 

jeg har nå strukket den konklusjonen at han var så trøtt og sliten, at det påvirket hele ungen. det jeg gjorde den natten, var å hjelpe han så godt som jeg overhode kunne, og gjorde han til en lykkelig liten baby :-)

 

så nå er han plutselig blitt til den stille rolige kjempesnille babyen... alle er s overasket over temperamanget hans...

 

så det er håp! kanskje søvnen er problemet hos deg også???

 

lykke til!! jeg vet hva du går igjennom.... bare hold ut! det blir bedre

 

hilsen ei med endelig nattero, tid til å ta ut av oppvaskmaskinen, og ta en blund på dagtid ;-)

[balsam]

dette skulle jeg virkelig ha lest da snuppa var liten!! =( hun var akuratt lik...utenom at jeg ikke ammet!!

 

godt at minigutten min ikke er sånn, og at han ble fort kjørt inn i rutinene til søstera, begge er i seng til 7 og han sover en goood del på dagen!!

 

takk!!=)

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

dytt :-)

[Gjest happynewyear]

Har også et barn som hele tiden har vært veldig krevende. Typen baby som var så nysgjerrig på verdenen at det ikke var snakk om å sove på dagen - uten masse jobbing i fra foreldrenes side. Og kjempebehov for nærhet, som du beskriver (sov ikke i egen seng før han var 3), og kjempebehov for stimuli...

 

Det var slik helt i fra begynnelsen av, og jeg begynte jo å lure litt etterhvert. Er det jeg som bare blir fort sliten og ikke orker så mye, eller har jeg faktisk et enormt krevende barn. Ikke det at han noen gang har vært vanskelig eller noe sånt, men rett og slett krevende i forhold til stimuli, lærdom og nærhet.

 

Etter som årene har gått har jeg etterhvert begynt å skjønne hvorfor, han er rett og slett bare et meget oppegående barn, som rett og slett trenger mer...

 

Så, mens andre mødre koste seg hjemme i barseltiden og hadde mye tid og kos for seg selv og sammen med babyen, ble jeg virkelig sliten. Sliten av å MÅTTE trille i timesvis for at ungen skulle sove. Sliten av å MÅTTE bære babyen på armen i timesvis om kvelden. Sliten av å MÅTTE opp ørten ganger om natten fordi barnet ikke ville sove i egen seng. Vi kapitulerte til slutt og tok han over i vår seng.

 

Dette med det krevende har ikke tatt så veldig av etter at barnet ble større, bortsett fra at barnet nå kan leke litt mer selvstendig i lengre perioder (men det tok også sin tid...)

 

Godt å høre jeg ikke er alene, og all medfølelse til deg.... Godt du fant ut av hva som var 'problemet' for dere.