Ikke kristen - dåp likevel?

[MyOwn]

Jeg er ateist, men er medlem av statskirken slik som resten av familien. Er klar i mitt ståsted, men har ikke meldt meg ut enda. Jeg giftet meg i kirken og det var selvfølgelig vakkert, men følte meg likevel litt hyklerisk selv om jeg hadde snakket med presten om dette på forhånd og vi hadde en veldig nøytral vielse.

 

Min mann og mesteparten av familien på begge sider er alle medlemmer i statskirken, men ingen av dem utøver troen eller går i kirken annet enn ved dåp, bryllup og begravelser. Likevel har jeg fått kraftige reaksjoner når jeg sier at jeg ikke ønsker å døpe et eventuelt barn. De mener at det er tradisjon, og at barnet vil bli satt "utenfor" i forhold til "de andre barna" hvis det ikke er døpt (noe jeg synes er helt absurd). Når jeg spør om ikke det er hyklerisk å døpe et barn hvis man ikke tror og ikke har tenkt å lære det opp som kristen sier de nei, begrunnet i at det er tradisjon og alle gjør det.

 

Jeg tenker mye på dette og lurer på hva dere tenker? Gir dere etter for press fra familien på dette området?

[LiseLene]

Dette temaet har jeg tenkt mye på selv. Jeg er selv uten spesifikk tro, liker å kalle meg selv eklektiker, og er ikke medlem i den norske statskirke. Min kjære er katolikk, og er ikke overhengende religiøs, men tror nok mer enn han "liker å innrømme". I begynnelsen slo jeg hele tanken om dåp fra meg, siden jeg selv ikke er kristen. Men jeg begynner å svaie litt, egentlig litt fordi det er tradisjonelt og fordi det samler familiene våre. Allikevel har jeg ikke bestemt meg for om det blir katolsk dåp eller ateistisk navnefest.

 

Hvis familien din virkelig ønsker dåp, må du bare spørre deg selv om du virkelig er komfortabel med det. Du skal ikke føle deg hyklersk fordi du døper i kirken selv om du ikke anser deg selv som kristen. Kristendommen, og religioner generelt, er fine slik - ønsker å føre mennesker sammen, selv om man ikke nødvendigvis deler alle deler av troen. Tenk på det slik: du kan heller støtte barnet ditt til å finne sin egen identitet, og eventuelt melde seg ut, når det blir gammelt nok til å velge selv, og barnet blir mottatt i en tro som (ideelt sett) skal promotere fred, likhet og rettferdighet..

[Pysjen]

Personlig har jeg aldri forstått hvorfor folk døper hvis man ikke tror!!! Det er helt meningsløst mener jeg.

[Gjest]

Jeg synes ikke du skal døpe barnet ditt i kirken, hvis du ikke tror på det kirken står for!

 

Da synes jeg du skal ha en navnfest i stedenfor. Det blir jo helt feil og gjør det for at resten av familien mener at man må det, eller at det samler familien. Det er ditt barn og du som bestemmer!

 

Idag er det mange barn som ikke er døpt og har aldri hørt at de faller utenfor av den grunn. Blir jo litt feil å forklare for sitt barn at vi tror ikke på det kirken står for men døpte deg likevel, da er det bedre og stå for det man mener og si at man ikke tror på det kirken står for og at vi valgte og ikke døpe deg slik at du selv kunne ta det valget ved event. konfirmasjon senere. Det gir jo barn en trygghet ved at man skal stole på seg selv og ha sine egne meninger.

[Anonym bruker]

Jeg mener hvis en av foreldrene vil ha kirke dåp så kan man bli enig om det. Så for det heller være opp til barnet den dagen det skal konfimeres om den vil ta kirkedåpen videre eller ikke. da har man ihvertfall gjort det lettere for barnet hvis det vil ha en kirkelig konfimasjon.

[Bobla74]

Dette er helt opp til deg og din mann. INGEN andre har noe med det å gjøre spør du meg :-)

 

Min samboer er hverken døpe eller komfirmert, jeg er døpt men ikke komfirmert. Vi er begge enige om at det ikke blir kirkelig dåp. (Termin i november så det har ikke vært så mye snakk om det i familie/blant venner) Men uansett hva folk kommer til å si så er det opp til oss :-) Samboeren min har en sønn fra før som ikke er døpt, har aldri vært problem for han...

 

Vet at de fleste av mine venner mener at man "må" døpe barnet i kirka, men det får de bare mene. Mener det nesten er mer hyklers når du overhodet ikke har noe forhold til kirka ellers... Er ingen av mine venner som er i kirka eller... Tenkte jeg skulle sjekke ut litt rundt human etisk forbund når den tid nærmer seg

 

Så, gjør det som er riktig for dere, ikke la dere presse til noe. Spør du meg vil det være lettere å forklare barnet hvorfor det ikke er døpt enn om vi hadde døpt det. Er nok som deg, medlem i statskirka, har bare ikke kommet til å melde meg ut.

 

Lykke til, og gjør det som er riktig for dere :-)

 

 

[Anonym bruker]

vi er akkurat som deg, ateist og nettopp for å slippe å gi etter for presset har vi meldt oss ut av kirka mens jeg gikk (går fortsatt) svanger. Vi giftet oss i kirka for 2,5 år siden og fikk som dere en nøytral vielse. joda man møter noen reaksjoner når man sier at man ikke ønsker å døpe barnet i kirka, men etter at vi meldte oss ut og sa at ...vi kan ikke døpe for vi er ikke medlem av statskirka....da ble det stille. Da får ingen sagt noe lenger.

Så er blir det nok en sermoni i form av et "velkommen til verden"-selskap med den nærmeste familien bare, på lik linje som ved en dåp, bare at man hopper over det som skjer i kirka c",) synes det var en genial ide, da vi ikke er registrert noen steder

 

Ønsker du å melde deg ut, finner du et enkelt og greit skjema på hjemmesiden til human-etisk forbund.

 

Jeg ønsket ikke at kirka skal få min statsstøtte, så lenge jeg ikke er kristen, så vi meldte oss rett og slett ut

[MyOwn]

Bare det å skrive dette innlegget overbeviste meg i alle fall en gang for alle hva jeg ønsker, og jeg sendte utmeldisngsskjemaet samme dag. Det som er vanskelig er å stå på kravet om at barnet ikke skal døpes, når min mann ønsker det. Han sier nå at "ok, da døper vi ikke", men jeg vet at det bare er for å slippe diskusjon, og slik liker jeg ikke at det ender. Vi må vel gå noen runder til med dette. Det er mest hans familie som reagerer, mine foreldre sier at det spiller ingen rolle for dem. De vil bare ha barnebarn. )

 

Jeg vet jo at det blir enklere for barnet å konfirmere seg kristent hvis det er døpt, men samtidig er jeg ikke sikker på om det bør være så enkelt. Kanskje skal man måtte ta en virkelig avgjørelse om hva man tror på, og hvis man ikke vet bør man kanskje vente? Jeg var i alle fall ikke klar for å ta den avgjørelsen da jeg var konfirmant, så jeg fulgte bare med strømmen. Etter hvert som vi hadde konfirmasjonsundervisning ble jeg mer og mer overbevist om at dette ikke var noe for meg, men da stod jeg jo der i den hvite kappen og kunne ikke akkurat trekke meg da.

 

Jeg tror at dersom man blir senere er en eventuell dåp kanskje mer meningsfylt for den troende enn en dåp som andre har bestemt og man ikke selv husker, og jeg håper at jeg klarer å få mannen min til å skjønne hva jeg mener.

 

Takk for alle innspill, det var til god hjelp. )

[Bobla74]

Selv var jeg på en konfirmasjonsundervisning før jeg bestemte meg for at det ikke var noe for meg.

 

De fleste konfirmerer seg usansett for gavene, sånn er det bare :-)

Finnes jo muligheter her og, borgelig konfirmasjon eller en slags markering/fest sammen med familie uten noen sermoni først..

 

Borgelig konfirmasjon er jo bare blitt mer og mer vanlig de siste årene, og hvem vet hva som er vanlig om 15 år.. Vet flere som dåper barnet for at det skal bli lettere med kristen dåp. Kunne ikke tenke med det selv, er jo ikke sikkert barnet vil konfirmere seg.

 

[Tweak]

Når barnet får vokse opp under vissheten at dette med dåp og tro er noe man ikke tar lett på og gjør bare pga tradisjon og press fra andre, så vil barnet være mer klar for å ta den avgjørelsen det må ta ang. konfirmasjon senere. Men det beror endel på dere som foreldre, å være åpen om valget dere tok slik at han eller hun kan få velge selv senere. Tror du har gjort det riktige valget! Til de som fortsatt maser, så kan du jo si at du respekterer kirken som et gudshus og at du ikke ønsker å stå der og lyve. Ville de løyet i en rettssal for eksempel?

[såpebobledama]

Jeg er agnostiker,etter en lang periode som ateist.

Jeg er selv døpt og konfirmert, og kommer til å døpe barnet også. Det er tradisjon,rett og slett.

[MyOwn]

Det er dette jeg også tenker på, Tweak. Av alle steder og situasjoner man skal lyge, så kommer vel kirken og andre gudshus sist? Samme om man tror på religionen eller ikke. Det handler om respekt. Synes det er synd at så mange setter tradisjon foran det og svarer et høyt og rungende JA til å oppdra barnet sitt ifølge kristen tro, når de overhodet ikke har tenkt på betydningen av dåpen og ikke planlegger å følge det opp.

 

Tradisjon får så være, vi får lage vår egen som jeg kan opprettholde med hodet hevet og uten å lyge Gud rett opp i trynet. Blir det for ille diskusjon om det så får min mann døpe barnet i kirken uten meg til stede. Jeg orker bare ikke å stå der og lyge og døpe barnet mitt inn i en religion som jeg ikke tror på. Med navnefest er det helt nøytralt, da får barnet impulser fra oss begge i løpet av oppveksten og kan velge selv senere. Det er jo ikke slik at man utelukker kristendommen da.

 

Jeg har bestemt meg. Tusen takk alle sammen, det var godt å få "snakket" ut om dette.

[Anonym bruker]

Her blir det "velkommen til verden" -fest.

Føler ikke at vi tilhører hverken kirken eller det human etiske.

Vi orker ikke å gi etter for hva foreldre og andre måtte mene, vi ønsker å bli respektert for våre meninger.

(jeg er lei av å gi etter for de kristne)

 

Jeg må også få si at de som bable mest om at man er velkommen, man skal tilgi og man skal ditt og datt er de kristne - ja, så lenge man mener det samme som dem ja, men så fort man mener noe annet - hver er det da som tar avstand, dømmer og snur ryggen til, jo faktisk de kristne

(skal ikke dømme alle under en kam her, men slik oppleves det her omkring iallefall)

 

jeg står ikke i kirken og lover at jeg skal lære opp barnet mitt i den kristne tro, for det gjør jeg ikke - jeg skal lære det de ti bud og det å ha en normal og sunn oppførsel, men for oss er det en naturlig del av livet og har ikke noe med kristendommen å gjøre sånn sett, synes vi

 

vi har selvfølgelig fått reaksjoner, men det får de enten godta eller bare la vær å komme.

Jeg respekterer andre og deres tro, så får andre respektere vår mening og tro

 

- så enkelt er det, gjensidighet

[engel81 - g08, g10]

Når man døper barnet sitt gir man et løfte om å oppdra barnet i den kristne tro. Man lover å be for barnet sitt, og lære det å be selv. Hvis man føler at det ikke er noe man kan stå for, sier svaret seg selv synes jeg.