4 åringen min har det ikke bra.

[Masaili <3]

Hun lider av stress mente helsesøster som vi var hos i dag. Hun reagerer med stress på at pappaen hennes jobber 2 uker borte og er 2 uker hjemme. Pga dette så tisser hun seg ut 4-5 ganger daglig, og har i det siste også begynt å bæsje seg ut. Hun har vært tørr i et år nå, og hatt kun få slike perioder. Etter at pappaen begynte å jobbe som han gjør ble det skikkelig ille.

 

I dag hadde jeg og hun en lang prat, og da kom det frem at hun savner pappaen så masse at hun får vondt i magen sa hun. Strigråt når vi snakket om det, men tror hun følte seg mye bedre etterpå.

Helsesøster mener at mye voksenkontakt med kun meg, uten lillesøster, når jeg er alene med barna er utrolig viktig. Også viktig at hun får mye positiv oppmerksomhet fra pappaen når han er hjemme.

 

Jeg jobber 50% og studerer 100% i tillegg.Barnevakt har jeg nesten null mulighet til å få tak i... Lillesøsteren legger seg kl 19, så vi har stort sett en time på kvelden der det bare er jeg og hun.Men føler liksom ikke det er nok.

 

Det gjør vondt i mamma hjertet mitt nå, tanken på at jenta mi ikke har det så bra er vond å svelge. Sitter her å gråter for jenta mi, vil gjøre alt for å prøve å hjelpe henne, men føler meg som en mor som har sviktet og ikke sett behovene hennes.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, men må få ut litt....

[lillesøster skal bli storesøster]

Huff, får vondt på dine vegne. Ikke bra når det er slik. Håper alt går bedre for jenta di når hun blir mer vannt til situasjonen slik som den er.

[SOL*SOL]

Det er ikke lett å vœre mamma og føle all denne skyld og svik overfor barna. En gjør så godt en kan, og jeg kan love deg at datteren din ikke føler det som om du har sviktet henne. Du har eit godt hjerte og er en god mamma ser det ut som, som i det hele tatt bekymrer deg og føler sorg over dette. Det er kjempebra at du har litt tid til fireåringen din når søster har lagt seg. Da kan dere snakke, leke og kose dere sammen. Det er bra at du snakker med henne om det ...stakkars lille som strigråt når du snakket om det. Det viser at hun har holdt det inne en stund. Jeg vet dette kommer til å ordne seg for deg for du har eit stort hjerte og mye kjœrlighet for dine små og det er det viktigste innholdet i eit barns liv. Lykke til, det blir bedre etter hvert.

[Trollkatt]

Uff, stakkars liten. Forhåpentlig hjelper det jo bare det at hun har fått snakket om det. Håper hun får det bedre snart, og at du også slipper å slite med samvittigheten.

[Gjest dagdrømmer]

Skjønner hvordan du føler det, det er ikke godt å føle at man ikke har strukket til for barna sine...stakkar både deg og henne.

 

Men foreldre er bare mennesker, man kan ikke være alle steder på en gang, selv om man kunne ønske det. Og nå som du vet hvordan hun føler seg, tror jeg du vil kunne hjelpe henne å bli fortrolig med den nye situasjonen.

 

Det er jo ikke lett å fikse noe når man ikke vet atdet er et problem...

 

Lykke til=)