Hva jobber dere som har sosial angst med?

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Lurer jeg også på.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage faktisk.

Og fungerer veldig bra i jobben. JObbet med barn i 10 år og tror alle som en av foreldrene hadde ledd av deg og ikke trodd deg om du fortalte at jeg hadde sosial angst. :-)

 

Når jeg jobber med barn eller er med mine barn ligger fokusen på et helt annet sted og jeg fungerer maksimalt.

Jeg takler helt fint allt foreldre samarbeide, foreldre møter og annet. Fordi fokuset er på barna og jobben og jeg føler meg trygg.

Samme som om jeg må ta tak i ting for barna mine sin skyld så går det helt greit.

 

Men når ting handler om meg, ringe legen eller annet pga noe med meg.

Skulle gå ut sosialt (uten at jeg kjenner absolutt alle veldig godt.) for mine del uten unga og slike ting da sliter jeg.

Da er plutselig fokuset på meg og jeg blir veldig usikker.

 

Prater jeg for mye, prater jeg for lite, er det jeg sier dumt, tror folk at jeg juger. Ler de av meg eller med meg. Også videre.

 

Men finnes veldig mange forskjellige grader av sosial angst da.

[Anonym bruker]

Jeg jobber også med menesker i et serviceyrke(både barn og voksne) men da er jeg på jobb, Kjenner meg veldig godt igjenn i din forklaring det er når det gjelder meg selv at jeg sliter, ringer aldri lege, frisør el.lign selv, må ta nervepiller for å gå et bryllup f.eks. Men kobler inn en annen person på jobb da er jeg super sosial og snakker med alle. Får panikk i store selskaper og lign det er veldig rart det der men jobb er jobb på en måte. Elsker jobben min hvor jeg har med mange menesker å gjøre. men privat er jeg en helt annen jente.

[Verbena]

Jeg jobber i butikk faktisk... Alt jeg gjør på jobb gjør jeg som jobb meg og ikke som private meg. Og da går det kjempe bra. Har selvfølgelig dårlige dager, men jeg jobber sammen med verdens herligste folk og har en sjef som er helt fantastisk. Så de får meg opp på de dårlige dagene!

[Anonym bruker]

Jeg jobber på kontor i kommunen som saksbehandler. dvs at jeg har både eksterne kunder og mange kollegaer å forholde meg til. I perioder har dette fungert veldig greit fordi jeg liksom "tar meg sammen" på jobben.

 

Men da jeg gikk gravid med nr 3 brøt jeg totalt sammen av utmattelse og angst, og ble sykemeldt over lengre tid. Jeg vet ikke om jeg klarer å komme tilbake etter permisjonen. I så fall må nok mye tilrettelegges for meg, og jeg må bla tas vekk fra vakter som innebærer telefonvakt osv. Den tid den sorg.

[Anonym bruker]

jobber som kokk og servitør når det trengs

[Anonym bruker]

Jeg jobber som sykepleier. Går greit, men jobber mye med meg selv.

[Anonym bruker]

Blir dere ikke sliten av å "ta dere sammen" på jobb?

 

Det verste jeg husker fra siste arbeidsforhold:

Ringe for sjefen eller andre ansatte, mens de hørte på.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage. Gode kolleger har hjulpet, jeg sliter mye på møter osv, men blir alltid tatt hensyn til. Barn er enklere enn voksne, og den greie kontakten jeg har med barn fra 0-3 har hjulpet meg til å oppleve hverdagen som en god ting. Mange var negative til at jeg skulle begynne, for jeg tør ikke handle selv engang, men alt er blitt mye bedre etter at jeg tok steget og søkte på jobb.