Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff det er helt grusomt at noen skal ha det så vondt....hadde selv bekkenløsning og jeg gråt mange ganger da bena sviktet og jeg datt i gulvet fordi jeg ikke klarte ta meg for. Det å ikke klare å ta på seg skoene sine eller klare å løfte de andre barna en måtte ha rundt seg......og for de av dere som sliter med dette for resten av livet.....det er grusomt.

 

Fordi man rett og slett ønsket seg barn, så skal man måtte betale med smerter resten av livet.......det er ikke rettferdig alt her i livet.....

 

Og ja, det var fint skrevet Aurora:-)

Skrevet

Tenk hva vi mødre går gjennom for barna våre, er det rart vi forsvarer de med nebb og klør om vi må?

 

Selv slapp jeg bekkenplager, men det var så vakkert beskrevet, jeg blir rasende på de som sier bekkenplager er klageri...

Ikke vakkert at de har vondt altså..,men dere forstår nok hva jeg mener likevel.

Skrevet

Jeg tror at veldig ofte så må man kanskje ha følt slike ting på kroppen selv for å virkelig forstå hvor jæ-..g vondt det faktisk er......

 

For det er jo ikke lett å vite hvor ille ting kan være når man ikke har kjent det selv.

 

Men empati kan man ha!!!

 

Og ja, jeg forstår hva du mener jeg:-)

Skrevet

Var fint skrevet,og helt sant.Å stå der helt hjelpesløs med vondt,det er for jævlig.Å utdraget er litt å tenke over også.Mange skulle lært seg at å hjelpe andre er god norsk folkeskikk.Tar bare få sekunder å hjelpe,men desverre er mange for travle til å dele di sekundene.

 

Den boka skulle alle lest tror jeg.Så kanskje folk med bekkenplager ble forstått og fikk den hjelpa di trenger.

 

Skrevet

Ja, det var flott skrevet:o)

 

Jeg har faktisk opplevd det jeg da.

Stod i kø med stor mage, krykker og bekkensmerter herfra til evigheten. Da en eldre dame kjørte handlevognen sin rett i hofta mi:o(

Sa ikke unskyld engang......

 

Jeg kan si det sånn, at barna mine er verdt hver eneste smerte.

Men hadde jeg kunnet forstille meg hva jeg hadde i vente, før jeg fikk barn.... Da tror jeg at jeg aldri hadde blitt mor.

Men da hadde jeg heller ikke visst hva jeg gikk glipp av..... Det å få barn må være det største i livet:o)

 

Hehehehe også jeg som lurte på om jeg hadde nok kjærlighet til nr.2 hahahhahaha.... Trodde lliksom ikke at man kunne bli like glad i flere:-D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...