Hvor mye forventes av stemoren?

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til 3 stk, ingen felles barn...enda.

Jeg undrer meg ofte over hvor mye som forventes av en stemor, og kanskje spesielt av ei som ikke er mor selv. Jeg er 37 år og har som sagt ingen barn selv, følte meg stortsett ganske grønn på området da jeg ble sammen med min mann for knappe 2 år siden.

 

Det eldste stebarnet bor langt fra oss, ser henne sjeldent, men er vel den jeg syns er enklest å være sammen med siden hun er 16 år.

De to andre er 6 og 3 år, de ser vi annen hver helg og hver onsdag. Mannen min er en drømmepappa! Han har også et godt samarbeid med barnemoren. Barna har også godtatt meg og det meste har gått ufattelig bra fra første stund.

 

Men jeg har til tider litt problemer med å finne rollen min og tenker ofte på hvor mye som forventes av meg. Jeg er tilstede annenhver helg og hver onsdag, og har vært med på et par ting som "bli kjent dag på skolen" og barnehagedugnad o.l. Men jeg føler det blir for mye hvis jeg skal være med på ALT.

 

For eksempel har en av barna bursdag neste uke. Mannen min er invitert og han måtte føle seg fri til å ta med meg hvis han ville..... Jeg har snakket med barnemoren kanskje 2 ganger....skal jeg tre inn i huset dems og sitte å chitchatte med folka, jeg syns det blir så unaturlig og kunstig. Dessuten skal barnet feire bursdagen hos oss også.... skal jeg invitere henne dit da?? Det blir jo iallefall rart.

 

Hvor mye gjør dere for stebarna? Hvor mye skal man egentlig involvere seg? Vil svært gjerne høre hva dere andre gjør i sånne situasjoner?

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

hei

vi bor i en annen by en min manns to barn (13 og 16), de er her annenhver helg, jeg var med i den eldstes konfirmasjon , det er stort sett det jeg har vært med på av slike ting de tre årene vi har vært sammen, jeg føler ikke for å feire 17 mai å gå i skoletog sammen med den yngste annenhver 17 mai, det føles helt unaturlig og rart. Da feirer jeg heller hjemme her med min familie, min mann har dratt dit for å delta på skolefeiring. Ellers så er jeg bare tilstede som vanlig de helgene de er her.

Tror du bare skal henge med i det du ønsker selv, det forventes jo ikke så mye av oss slikt sett siden de har mor og far å stort sett får dobbelt opp av alle feiringer (bursdager,jul o.s.v. mange får det i allefall)

Jeg har ikke behov for å stille opp der hvor barnas mor er o.s.v. det har vært slutt med min mann og henne i 10 år så de feirer ikke sammen slike begivenheter uansett.

Men gjør det du føler for selv du.

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til 4 barn og har ett selv... Alle barna er mellom 8 og 16 år, men vi har vært sammen siden de yngste var 2 år. Jeg forventer veldig mye av meg selv som stemor. Det viktigste for meg er at ingen skal føle at de er mindre verdt enn andre og at dem trives når dem er sammen med meg og faren sin! I begynnelsen var hans barn hos oss annenhver helg og ett par dager i uka, men etterhvert så har vi full omsorg for alle bortsett fra en av dem, han har vi på halv tid!

 

Samboeren min er helt fantastisk både mot min sønn og sine egne barn. Man må sette barnas behov foran sine egne uansett om man har barn selv eller ikke! Man har jo gått inn i ett forhold vel vitende om at det er barn inne i bildet!

 

Vi har minst mulig med barnas mor å gjøre, men vi holder fred.... Også for barnas skyld!

 

Jeg har ett veldig godt og åpent forhold til alle ungene og det er jeg utrolig glad for! Det forholdet er noe man må jobbe for og fortjene!

Det blir faktisk det du gjør det til selv!

 

Nå venter vi vårt første barn sammen og vi gleder oss stort!!!

5 spente søsken som venter på en liten bror eller søster!

Det er herlig med barn uansett hvor dem kommer fra!

Det er livet

[vimsan]

Dette er hva jeg ville forventet om det kom en ny dame inn i livet til min ex: Ikke hat barnet mitt, sørg for at det har det bra hos far og ikke vær kvalm mot meg når jeg eller barnet er tilstede.

Jeg kunne vært en av de som kunne invitert til bursdag, men tror ikke jeg hadde tatt det ille opp om hverken hun eller han kom. Jeg tror ikke jeg ville sittet med min nye manns exfamilie og snakket on vær og vind heller.

 

Utover dette skal en stemor av mitt barn føle seg fri til å tenke og mene og føle og involvere seg som hun vil. Skjønner godt at hun kan bli oppgitt. Hun har jo egentlig lite å si i forhold til barnet. MEN er det noe hun synes kan endres på er jeg alltid åpen for forslag. Om det kommer fra henne eller far eller andre. Jeg vet nemlig at man har lett for å bli litt blind når det er snakk om eget barn.

 

[Anonym bruker]

til vimsan: HURRA!!!! dette virket som inteligent tenkning i mine ører /øyne...

 

jeg er stemor, har vært det siden jenta var 2 år, nå er hun 9! fungerer greit, men jeg har vært mye frustrert... føler ofte at jeg er en selvsagt barnepasser om noen skal noe, f.eks i helgene, ingen har noen gang spurt meg om hva slags planer jeg har.. f.eks da jeg ventet vår første felles var det ikke sjelden at biomor skulle på fest, min mann jobber skift, slik at han var på jobb... ingen tenkte på at jeg hadde planer...

 

jeg tenker- og mener: når et barn har to foreldre, så er det først og fremst de som skal tilbringe tid sammen med barnet, ikke stemor/far.. så lenge det er mulig.. jeg tenker på barnets beste, og som mor selv, så hadde jeg villet at barnet mitt skulle ha vært hos meg om far var "utilgjengelig", så lenge jeg hadde fri!!!

[vimsan]

Huff, fysj mog fy!!

Det kunne aldri falle meg inn å be hverken far eller stemor om å passe mitt barn. Enten spør jeg mamma eller så takker jeg nei om det er fest.

Det vil føles helt feil for meg. Jeg har datteren min annenhver helg og jeg nyter de helgene med barnet mitt. Kunne ikke tenke meg å plassere barnet her og der og hit og dit. Det er mitt barn og mitt ansvar.