Hver kveld før jeg legger meg...

[Anonym bruker]

...er jeg innom barnas rom for å sjekke til dem, bre teppet over dem og stryke dem over hodet. Vår minste ligger alltid i fotenden av senga, bleiestumpen i været og uten dyne. Mellomste liker å ligge i et hjørne av senga - h*n er god og vilter, og ligger skjelden rolig i senga. Elste er blitt så stor at h*n trekker dyna over seg igjen dersom den glipper.

 

De er trygge, tillitsfulle og sover i trygg forvissing om at mamma og pappa passer på dem. Mamma og pappa holder monster og spøkelser, tyver og busemenn unna. Og derfor blir jeg så ekstra, ekstra trist når jeg hører om barn som ikke har det godt hjemme. Hvor har små barn sin trygge havn dersom det er mamma og pappa som er mostre, spøkelser, tyver og busemenn?

[Anonym bruker]

De bruker resten av sine liv til å lete etter trygge havner andre steder..

[Anonym bruker]

Vakkert skrevet!

 

Dessverre er det slik at veldig mange som ikke burde hatt barn klarer å få det til... Det er visst nok å kunne skreve for å få barn - synd at det ikke finnes en instans som vurderer alle som ønsker seg barn, og ikke bare de som skal adoptere.

[Anonym bruker]

Jeg fikk en liten tåre i hvert øye nå:-) Håper ungene oppfatter meg og mannen min som trygge foreldre som passer på dem og verner om dem uansett farer. Jeg prøver i hvert fall å være en god mor, og forteller hvor glad jeg er i de hver kveld når de nattes til sengs med kos og god-nattsang.