Hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

Oldemoren til mitt barn er død og det skal være begravelse neste uke. Jeg har bestemt meg for å gå i begravelsen, men er i tvil om jeg skal gå i laget som er etterpå.

 

Forholdet til far og konen er heller dårlig, men jeg har grei kontakt med eks-svigermor...

[*-*]

Er det bestemoren til eksmannen din? Og du har et dårlig forhold til eksmannen din og hans nye kone? Da tror jeg nok at jeg ville latt være å gå i laget etter begravelsen, av respekt for eksmannen din og eventuelt også resten av hans familie. Selv om du har et godt forhold til eks-svigermoren din, så kan jo det være litt slitsomt for henne at du er der hvis du ikke er venner med hennes sønn.

Jeg ville også snakket med eksmannen om at du har tenkt å gå i begravelsen, og spørre om han har noen ønsker om hvor du skal sitte. Kanskje han syns det er naturlig at sønnen hans sitter sammen med ham og hans kone og at du sitte litt lenger bak.

 

Når det gjelder begravelser så syns jeg man først og fremst skal ta hensyn til ønskene til den ekspartneren som har mistet en av sine, uansett hva slags forhold man har til sin eks eller hadde/har til svigerfamilien.

[Anonym bruker]

Litt tåpelig at jeg skal ta hensyn til eksen her men.. Jeg tenker på barnet mitt jeg.

[Anonym bruker]

du skal gå i begravelsen og i laget etterpå. Hvorfor skal du ikke det? hadde oldemoren ønsket det tror du?

Legg uvennskap og dårlige forhold til side og tenk på hva avdøde hadde ønsket!

 

[*-*]

Hvorfor i all verden skal du ta ikke ta hensyn til eksen din? Det er da han som har mistet bestemoren sin, ikke du! Det er hans (og forsåvidt hans kones) familie som sørger og som trenger ro på en minnestund, dette er ikke din familie.

 

Jeg skjønner at du tenker på barnet ditt, men barnet ditt har faktisk både faren sin, stemoren sin og bestemor der, kanskje også tanter og onkler. Noen ganger blir jeg overrasket over hvor uunnværlige mødre tror de er. La nå mannen din få ha sin sønn hos seg i begravelsen hvis han ønsker det, det er sikkert viktig for han å ha familien sin rundt seg ved en sånn anledning uten at det blir konflikter. Hold deg i bakgrunnen, dette handler ikke om deg. Sønnen din har sin far og mange andre rundt seg, det kommer til å gå fint. Det er viktig også at far og sønn kan dele slikt ville jeg tenkt, ha tillit til at eksmannen håndterer en begravelse i sin familie i forhold til sitt barn. Snakk med han om du er usikker, men jeg mener fortsatt at du absolutt skal ta hensyn til din eks' ønsker når det er begravelse på hans side.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal du ikke gå på minnesamvær etterpå!!

 

Hold deg unna og lavt i terrenget.

[*-*]

Går an å prøve å snu situasjonen siden du ikke skjønner hva jeg mener, hva ville du likt om det gjaldt din familie da? Eksen din ønsker sikkert å sitte sammen med kona si og barnet sitt på minnestunden etterpå, hvis dere ikke kan sitte sammen alle sammen og være gode venner, skal sønnen hans da sitte sammen med sin mor på andre siden av rommet? Det er vel ikke særlig ok med sånn "flagging" av konflikten på en sånn stund med nær familie og venner. Ville du likt det om sønnen din satt sammen med faren sin og hans kone i stedet for deg i begravelsen til en av dine kjære, og alle i rommet kunne se og føle deres familiekonflikt? Det er ikke sånn man har lyst til å føle på i begravelse. Og jeg tror barn ofte har det vel så bra med bare en forelder tilstede enn å ha begge to der når de ikke er venner.

 

Vi er greie venner med min manns eks og der kan godt hende det hadde hun ville vært tilstede ved begravelser i hans familie og også minnestund. Men det er klart deltakelse i en privat minnestund i min manns familie skulle avklares med han først! Hvis han får en dårlig opplevelse av at ekskona er der, så er det klart at hun skal holde seg unna. Vi snakker om følelser her, om såre og nære ting og det å miste noen. Det er lov å ha litt perspektiv selv om det er snakk om ekser.

[Anonym bruker]

Signerer Lindsay. Bra og riktig sagt.

[Anonym bruker]

En begravelse er en offentlig handling for å kunne ta avskjed med den som er død!Ikke først og fremst en handling for FAMILIEN! Så JA reis i begravelsen (men du trenger jo ikke sette deg på fremste rekke...).

Men en minnestund etterpå, ville jeg uansett ha holdt meg unna, om ikke dette var godkjent av barnefar og/eller barnet ønsket sterkt å ha meg der.

Men stemødrene her inne er veldig flinke til å påpeke at mor må ha sosiale antenner, for det er jo så mye hun gjør som irriterer og skaper konflikter!Men hva med "nykonene"?!Hva kan vi vente av dem?Det er utrolig hva slags "pirk" dere henger dere opp i, når det gjelder biomor!!!

Hva med å bry seg litt mindre om andre og bli litt sikkrere på seg selv og sin posisjon i familien?!

Biomor har ikke lov til å ha kontakt med eksfamilien, for i deres øyne så passer det seg ikke, og det gir dere ikke plass til å finne deres rolle i familien!

Når barna er hos far, skal ikke biomor ringe for mye, men hun skal heller ikke ringe for lite....

Hun skal helst ha 100 % likt syn på oppdragelse som dere, men likevel klarer dere å finne feil ved ting hun gjør!

DERE BRYR DERE FOR MYE, DAMER!Finn noe annet å fokuser på, i stede for hva biomor gjør, ikke gjør, sier, ikke sier, besøker, ikke besøker!Det er jo jammen ikke rart så mange av dere sliter i forholdene, når dere til stadighet skal bry dere med hva biomor gjør!!!!

[*-*]

Jeg svarer, siden du sikkert sikter delvis til meg. Som kone til min mann, stemor til mine stebarn og en av to voksne i min familie, så forventer jeg at mor til stebarna anerkjenner min rolle og mitt rom og behandler meg med repekt - på samme måte som jeg gjør med henne. Jeg og min mann legger oss ikke oppi hva barna gjør hos mor, det er heller ingen grunn til at hun skal legge seg oppi hva vi gjør hjemme hos oss. Da snakker jeg om dagliglivet, man skal selvfølgelig ha åpen kommunikasjon når det er nødvendig. Mitt peong er at det er to likeverdige hjem, og stemor/stefar er likeverdig voksne i sitt hjem. Jeg syns ikke det er spesielt snilt av mor å ringe mye til fars hjem, hvis far har bedt om avtale ringetider eller begrenset ringing. Jeg tror ikke så mange mødre ville blitt glad hvis far og stemor tydelig viste at de ikke respekterte mors grenser heller. En mor har en grunn til de grensene hun har i sitt hjem, det samme har far og stemor. Det er ingen grunn til å trampe over disse grensene hvis ikke barnas liv og helse er i fare. man må gå ut i fra at de aller aller fleste voksne omsorgspersoner tar avgjørelser utfra hva som er best for sin familie, inkludert alle barna som bor der. De setter ikke grenser for mor til barna for å være kjip mot henne, men for å skape best mulig ro og harmoni i sin familie.

 

Man skal gjøre det beste for barna, de skal ha det godt. Og foreldrene må samarbeide og kommunisere. Men det betyr ikke at de voksne ikke skal ha respekt for hverandre som personer og for den andres hjem og husfred. Tråkker man stadig over andres uttrykte og ønskede grenser blir det bare konflikter, og det er ingen tjent med. Det går ikke an å forsvare slike overtramp med "barnas beste". Barnas beste er minst mulig konflikter, og hvis foreldrene sier at de er blitt enige om å ha det sånn og sånn, så er det som oftest fint for barn. Nå setter jeg det på spissen, men jeg skjønner ikke hvorfor noen på en måte kan se seg unntatt fra vanlig folkeskikk, hensyn og normal empatisk oppførsel mot andre fordi de er mødre.

 

Jeg tror ikke mor til mine stebarn hadde likt det om far hadde pleiet nær kontakt med hennes familie hvis hun hadde fortalt ham at hun ikke likte det.Jeg tror heller ikke hun hadde likt det om jeg hadde kommet på døra hennes flere ganger i uka uten å ringe først, eller om jeg ofte hadde låst meg inn i leiligheten hennes for å hente ting uten å si fra. Det kan være vanskelig for mødre å forstå at de ikke kan gjøre slikt hos far siden deres egne barn bor der, men det kan de altså ikke, det er en annen familie sitt hjem.

 

Det handler egentlig bare om å tenke på hva man som jente, kone, kjærste, mor ville syntes hadde vært ok selv, om det hadde vært omvendt. Det er ikke så veldig mystisk.

For ordens skyld, jeg har heldigvis en super dame til mor til mine stebarn, som respekterer vårt hus og liv på samme måte som vi respekterer hennes. På den måten kan vi alle også være venner og ha det hyggelig sammen i sosiale settinger - noe jeg tror barna setter stor pris på.

[Anonym bruker]

Vettu jeg tror ikke det er det det går på.. Forstår hva du mener, anonym, men hadde det ikke vært for barna så hadde de færreste fortsatt kontakten med eksen. En eks er en eks for en grunn, og en person man helst vil legge til fortiden.

Men nå er det nå slik at man ikke kan det på mange måter hvis man har barn sammen, for man må samarbeide for barnets beste. Jeg er biomor selv, og selv om jeg er enige i at mange stemødre klager her inne, så må jeg si meg enig i at eksfamilien kan man holde seg unna. Man trenger ikke akkurat oppsøke de. Eksene våre har en ny dame i livet sitt, og jeg er helt enig i Lindsay, - lag rom for at hun skal få sin plass i livet hans. Både når det gjelder han og hans familie. Vi er faktisk ikke en del av han på samme måte som før, og jeg tror de færreste stemødre her inne ønsker en stor lykkelig familie med eksen. Fint om stemødrene kan forholde seg til biomor på en mest mulig ok måte, og at bimor kan gjøre det samme.

Til HI, - gå i kirka å vis respekt for oldemoren til barnet ditt og familien hennes, men vis respekt for din eks sin nye familie, og la vær å gå i etterpåselskapet. det ville jeg gjort.

jeg ville nok også holdt meg lavt i terrenget i kirka.

[Lassi83]

utrolig bra og fornuftig skrevet, lindsay! som om jeg skulle sagt det selv!

[Anonym bruker]

Vettu, jeg er selv biomor, og jeg kunne aldri ha vurdert det en gang. Jeg har en ny mann, og nå er det da hans familie som er min. Min eks familie tilhører da hans nye kone.

På noen av innleggene til biomødre så må jeg bare spørre meg selv om "Har de ikke nye menn i livet sitt? Klarer de ikke gi slipp på sin eks?"

Hva sier dere? Er det så vanskelig å gi slipp?

Jeg forstår dere veldig godt, dere stemødre som føler at de trenger inn på deres private sone. Min mann har ikke barn fra før, så hans eks er ute av bildet, jeg har faktisk aldri sett henne i rl, men jeg vet sannlig ikke hvordan jeg hadde taklet å ha henne på oss som en skygge. Og som klengte på min familie. Da er det da dere som er usikre på dere selv, og kanskje en anelse sjalu på denne nye damen som har tatt "deres plass"?

All ære til stemødre, som jeg syns gjør masse godt for andres barn. Hev hodet høyt og vær stolte av dere selv. Om dere ikke er , så vil dere nok vokse og bli sterkere som mennesker i den situasjonen dere befinner dere i.

Min mann er enestående mot mine to barn, og jeg kan ikke få fullrost han nok. Stemødre og stefedre må ha et stort hjerte!

Så lei jeg kan bli mine egne barn noen ganger, så forstår jeg godt at dere trenger dette som utblåsningssted.

 

Jorun