Når dere krangler, hvordan går det da for seg ?

[Anonym bruker]

Brøler dere til hverandre eller en ev dere brøler eller ?

[Anonym bruker]

Vi er veldig uenig om en sak, er spydige og frekke. brøler aldri. hever kanskje stemmen litt.. men vi kjøler oss heller litt ned før vi fortsetter krangelen.

[Anonym bruker]

Flere ?

[Anonym bruker]

Vi brøler ikke, men kan være kvasse i tonen, og det ender ofte med at en går ut av rommet vi er i. Roping og brøling har ikke noe for seg - spesielt ikke når man har småbarn i huset.

[Gjest]

Vi freser litt tilhverandre, men prøver å holde det på et vist nivå...så ikke ungene blir skremt i hvertfall. Krangler i grunn heller skjeldent, men diskuterer mer, da i normale former.

[blirjegsnartmamma]

Hever sjelden stemmen, men jeg kan bli litt spydig.. Og han er veldig rolig hele tiden, noe som bare gjør det verre

Men varer sjelden lenge, maks et par timer, så er vi venner igjen

[M by M]

Vi krangler ikke. Vi er heller aldri veldig uneige om noe. Hender vi har en diskusjon på ting, men det er sjelden. Merkelig samkjørte på det meste vi.

[blirjegsnartmamma]

men vi krangler nesten aldri da! Kanskje 2 ganger de 2 årene vi har vært sammen og da var det ikke store greier..

[Gjest]

Skulle gjerne ha sagt at det forekommer selvfølgelig ikke, her er vi siviliserte og diskuterer uten å beskylde den andre for noe....

 

Men sannheten er vel at vi blir ganske barnslige begge to, jeg kjefter og smeller, han blir sur og surmuler. Noen ganger skriker han vel tilbake også. Også kommer det vel ofte noen gloser/ beskyldninger som ikke er så pene...

 

Jaja, vi vet vel at det ikke er så dypt, selv om det blir sagt for å såre der og da. Ikke noe prakteksempel med andre ord;-(

[Gjest]

jeg e heller ikke noe prakteksemplar..kan bli ganske urimelig og usakelig...

[Gjest]

Jeg roper, han går der i fra. Finnes det noe mer irriterende en en person som bare går mitt i en krangel?

[Galactica]

Ja, antakelig den som roper (siden den påropte føler behovet for å gå) :-)

[Gjest]

Næh, han bare går fordi han HATER å krangle/diskutere.

[lille_Harepus]

Det er ingen brøling i dette huset! Huff, jeg har vokst opp med to foreldre som brølte til hverandre og vet hvor ukoselig det er. Er skjeldent vi hever stemmen, men det kan jo skje. Vi prøver å ikke krangle forran lillemann. vi sier som regel det vi har å si, og så er det stille til en av oss finner ut at dette blir for teit og så blir vi "Venner igjen".

[Anonym bruker]

Her er det jeg som blir mer og mer høylytt, men det er fordi jeg føler at han ikke hører hva jeg har å si før det blir høyt nok.

Og han driver da på og hysjer på meg i stedenfor å høre etter hva jeg sier.

I tillegg så kommer han med slengbemerkninger om figuren min, og alt mulig annet usaklig. Svarer ikke på spørsmål, eller mine kommentarer.

Grunnen til at vi stort sett krangler er at han er dominerende og kontrollerende, og at det ikke nytter med kontrollere eller manipulere meg.

 

 

HI

[Anonym bruker]

vi har vært sammen i 3 år og har ikke til dags dato ikke kranglet.

Men vi har diskutert mye og er uenige med hverandre, men da sier vi hvert sitt argument også sier vi tilslutt, jaja, så har vi forskjellige meninger da også ler vi og prater om noe annet.

Men med eksen min, da brølte vi og slo og kastet ting og var helt på jordet. Godt jeg kom meg fra han. Altså; jeg sank lavt og brølte og slo til slutt jeg også, men det var etter 4 år med kjeft og vold og det bare klikket for meg også. hehe.. det er ikke greit, men synes jeg var litt undskyldt også selv om JEG ALDRI skulle sunket like lavt som han gjorde.

[Anonym bruker]

vi kan være sinte og diskutere heftig men vi brøler ikke til hverandre. Hender vel at stemmen heves litt men alikevel langt fra brøling og skriking.

Kaller heller ikke hverandre stygge ting. Hva jeg tenker inni meg til tider er nå noe helt annet.

 

Vi har vært sammen i 4 år og har to barn sammen men har ikke hatt noen store krangler når jeg tenker meg om bare heftige diskusjoner.

 

 

[M by M]

Til dere som har høylydte krangler; hvorfor er dere sammen med hverandre når dette er nødvendig for å bli hørt?

Må bare si for å ikke virke kjepphøy her at eksen min og jeg sloss nesten og hylte og brølte til hverandre når vi kranglet - og det var ofte. Det i seg selv er vel en naturlig forklaring på at han er eksen min...

I et sunt forhold bør man høre hverandre og det bør ikke være nødvendig å gå helt ut av sitt gode skinn for å bli hørt. Da har man vel heller ikke noe behov for å overkjøre partneren med sin vilje heller...

[Gjest]

Etter å ha vært sammen i snart 13 år har det bare blitt til at vi krangler av og til...

 

Tror ikke vi kranglet ordentlig de første årene vi var samboere. Det skjer ikke ofte nå heller, men av og til er det godt for å "rense luften". Har prøvd å skjerpe oss litt etter vi fikk barn, men ikke alltid så lett når sinnet koker.

[Anonym bruker]

-ll-: jeg mener et sundt og godt forhold trenger en god krangel innimellom. Ville aldri vært i et forhold der vi aldri kunne rense luften litt med en krangel.