Verdens peneste gutter er mine Skrevet 1. september 2008 #1 Skrevet 1. september 2008 Jeg føler det er mange som vet veldig lite om diabetes type 1. Og sammenligner det de vet om type 2 med type 1 diabetes. Det hadde vært fint å se hva folk egentlig vet om den kroniske tilstanden. ( Vil ikke kalle det sykdom, bedre å kalle det en tilstand)
Expat Skrevet 1. september 2008 #2 Skrevet 1. september 2008 Starter i barndommen. Kommer antakeligvis som en immunreaksjon på kumelksprotein, en reaksjon man er disponert for. Skjoldbrukskjertelen produserer ikke insulin lenger, man må ha tilskudd, oftest i form av sprøyter. Man er ofte i faresonen for en del bivirkninger av sykdommen i seg selv. Men man kan leve fint med det. Man får føling om blodsukkeret blir for lavt, da må man ha sukker. Og man må passe veldig på hva man spiser, et kosthold som fremelsker stabilt sukker i blodet.
Verdens peneste gutter er mine Skrevet 1. september 2008 Forfatter #3 Skrevet 1. september 2008 Type 1 diabetes starter nødvendigvis ikke bare i barndommen. Mange får det når de er ungdommer/tidlig voksen alder. Ingen vet hvorfor et barn får diabetes så det kommer ikke av noe kumelkprotein som du sa. Kan være arvelige disponerte gener men ellers så vet de ennå ikke hvorfor noen får diabetes og andre ikke. Skjoldbruskkjertelen produserer ikke insulin med bukspyttkjertelen gjør det. Når bukspyttkjertelen ikke lenger produserer insulin så trenger enn å tilføre insulin gjennom penn eller pumpe. Enn må passe på til en vis grad hva enn spiser, men det viktigeste er at blodsukkeret er stabilt og at enn setter insulin etter hva enn spiser. Enn skal ikke nødvendigvis trenge noe søtt ved føling men at enn har med mat som hjelper enn til å få blodsukkeret til å stige.
Mom2Two Skrevet 1. september 2008 #4 Skrevet 1. september 2008 Har en veldig nær venninne og en mer perifer venninne som begge har type 1, så vet en god del:-)
Sjokoladekaka Skrevet 1. september 2008 #5 Skrevet 1. september 2008 Mange får det som barn, men ein kan faktisk få det som voksen, også. Sjølv om det er meir vanleg å få type 2 som godt voksen, enn type 1. Type 1 er ikkje såkalla livsstilssjukdom. Er insulinkrevande i form av sprøyte/pumpe. Dette fordi kroppen ikkje produserer insulin sjølv, slik at ein må få det tilført utanfrå. Mengda skal regulerast alt etter kva og kor mykje ein et. Dette for å halde eit jamt, forholdsvis normalt blodsukker. Blodsukkeret måler ein med eige apparat, og det ideelle er vel ein verdi rundt 7(?). Eg har ca 5 og litt over. Dersom ein har eit blodsukker som ligg i det høge sjiktet(eller varierer stort) det meste av tida, så er ein i fare for å skade(få svikt i) kroppens organer; som auger(syn), nyrer osv. Dersom ein får for lavt blodsukker, så kan ein få føling dersom ein ikkje et(eller får noko søtt/sukker). Og dette kan vere alvorlig. Får ein skikkelig føling, så klarer ein ikkje hjelpe seg sjølv, kan"snakke over seg", svettar osv. Føling startar ofte med at ein blir litt "rar", klarer ikkje å følge skikkelig med, snakkar kanskje litt rotete/usamanhengande. I gravditet er det ofte vanskelegare å halde jamt/godt regulert blodsukker. Og der er ein tendens til å få store ungar. Tja, dette er vel litt. Hadde nok komt på meir om eg hadde brukt lenger tid. Eg har ikkje Diabetes sjølv.
Gjest Skrevet 2. september 2008 #6 Skrevet 2. september 2008 Jeg vil vel helt klart kalle det for en sykdom. Man blir som regel ganske syk hvis det ikke oppdages relativt fort. 40% av befolkningen er faktisk disponert for diabetes1. Heldigvis er det fortsatt ikke så mange som utvikler sykdommen. Hva som trigger det defekte genet til å slå ut er det ingen som vet til tross for massiv forskning. Det er ikke bare barn som får diabets1. Man sier vel at gruppen er mellom 0 og 35 år. Man kan ikke regulere sykdommen ved kosthold, men må daglig sette insulin til hvert måltid. Mye påvirker bs og det tror jeg mange faktisk ikke vet. Dvs hormoner, følelser, temperatur, aktivitet, osv. Jeg er tante til 2 herlige barn som desverre fikk denne sykdommen med under 2 års mellomrom. En påkjenning for hele familien. Man kan jo bare be og håpe på at det en dag finnes en kur.
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 2. september 2008 #7 Skrevet 2. september 2008 Har en mann med type-1, så kan vel mer enn gjennomsnittet:o) Det er i hvertfall store forskjeller på type 1 og 2. Men som du sier, så skorter det litt på folks kunnskap.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå