Hva er det som feiler meg?

[Anonym bruker]

Vi besøker svigers 1-2 ganger hver uke, det har vi gjort helt siden jeg traff sambo.

Svigermor er ufattelig snill, hun er alt for snill for sitt eget beste. Løper og gjør alt og alle tjenester, som barnepass og annet.

Sønnen min er tatt inn i familien på lik linje med de andre barnebarna.

Hun kjøper klær til både han og barnebarna, leker og annet, det er sånt hun liker å gjøre.

Det første året klarte hun ikke å se på meg når vi snakket sammen. Hun så på siden av meg.

Nå klarer hun å se normalt på meg, men jeg føler det blir bare merkelig.

Hun er kjempekoselig, likevel trives jeg ikke sammen med henne. Her om dagen var hun med meg på shopping og jeg var faktisk glad når hun gikk hjem igjen, snille damen.

Sukk, jeg er bare vanskelig.

[Sannemamma]

Dette var vanskelig, kan det hende at hun er litt usikker og prøver å gjøre så godt hun kan, men allikevel ikke sikker på om hun greier det? Og at hun derfor blir litt spent/nervøs siden hun ikke klarte å se deg i øynene. Bevistheten din merker vel at hun er litt spent og derfor reagerer du også med at du ikke kan slappe helt av med henne. Nei, jeg vet ikke helt, dette var veldig vanskelig.

 

Lykke til i vertfall, håper det løsner etterhvert og dere kan slappe litt mer av med hverandre. Kanskje dere bare må bruke litt mer tid til hverandre, gå på shopping som du sa eller bare sitte å prate du og henne uten barn?