Deppa, redd, angrende... hjelp!

[Anonym bruker]

Ønsket så veldig denne graviditeten. Ønsker den fremdeles. Er bare i uke 6 nå... Nå kjenner jeg INGEN glede over å være gravid lengre! Skriver ikke dette for å provosere eller irritere, heller for litt støtte eller råd. Hva skjer?

 

Nå kjenner jeg plutselig sterk frykt for om jeg vil klare dette samtidig som jeg skal studere (andre år av en bachelor). Jeg har overhodet ikke lyst til å utsette studiene, pappaen skal ta permisjon, men jeg bare føler det ikke frister lengre, liksom... Å få barn altså.

 

Jeg er så redd. Jeg er voksen (25), men tør likevel ikke si noe til foreldrene mine. Tror nesten det er hovedgrunnen til mine negative tanker. De kommer til å bli så skuffet over at jeg ikke venter til etter utdannelse. Vet de kommer til å reagere med et "nei..? hvordan skal du klare dette?" Og det bare gjør meg så deppa. Å vite at ingen vil forstå. Og når jeg nå ikke engang forstår hvordan jeg skal klare dette så vet jeg ikke.

 

Med termin i slutten av april og eksamener i mai/juni, pluss masse obligatorisk undervisning - har jeg overhodet sjans til å få dette til? Noen som har klart det? Skole OG fødsel og barsel og eksamener og alt, liksom? Pappaen skal være der fulltid, men er det nok? Hjeeelp! Føler meg helt alene...

[Anonym bruker]

Tenker det går helt fint jeg.

Og det kan faktisk hende at eksamener etc kan tilrettelegges for deg? Har du undersøkt det?

[Anonym bruker]

Helt sikkert... Klarer likevel ikke tenke positivt. Virker bare så umulig alt, plutselig. Student og mamma... Ser ikke for meg at jeg skulle klare det.

[zethaline]

Har hørt og hører fremdeles om mødre som har/holder på med utdannelse og klarer det kjempe fint:

Er sikker på du klarer det helt fint også,stå på snart mamma;-)

 

Ang.foreldrene dine,hopp i det.Kan jo ikke bli lei,de skal jo bli besteforeldre;-)

 

 

 

Lykke til og masse klem;-)

[Gjest]

Vet du, hvis du vil fullføre så går nok det fint. Jeg ble gravid under utdannelse og klarte å fullføre helt greit. Om du ikke orker å ta eksamen rett etter fødsel så får du ta det etter permisjonen er ferdig, og dessuten er gjerne forelesere veldig forståelsesfulle ovenfor gravide damer. Når det gjelder foreldrene dine så er det kanskje på tide at du gjør noe de misliker, jeg mener om det er første gangen de kommer til å være uenige med dine valg så har de vært heldige så langt, men sannsynligvis blir de bare glade over å bli besteforeldre :-)

 

Og dessuten, når man er gravid kan man gjerne ha hormonsvingninger fra helvete ... det kan være det som gjør deg deppa også.