Særkullsbarn og fellesbarn

[alvam]

Trenger synspunkter på følgende:

 

Sambo har ei datter på 19år fra før. Hun har fra dag 1 vært sjalu på meg og imot forholdet vårt. Hun vil gjerne være sammen med fellesbarnet vårt på 2 år, men da kun når pappaen er der - ikke jeg. Dette har slitt veldig på forholdet vårt. Nå har hun flyttet til en by i utlandet og fått samboer. Sambo ønsker at søsknene skal ha god kontakt og er nesten villig til å gå fra meg for å få det til da datteren ikke vil være sammen med meg. Vi har vært på rådgiving i dag og fått følgende råd:

 

1. Bf kan ta med fellesbarnet på besøk til datteren i langhelger uten at jeg er med.

 

2. Når datteren kommer på besøk til Norge og ikke vil besøke oss kan bf ta med fellesbarnet til henne.

 

3. Når datteren skal besøke oss må jeg dra ut av huset for at de 3 (datter, far og fellesbarn skal få være alene slik hun ønsker)

 

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Synes kanskje jeg blir skviset altfor mye på sidelinjen og at hun får for mye makt. Jeg tenker f.eks at vi kan dra sammen til utlandet, men at jeg kan dra på shopping etc mens de andre er sammen. Hva synes dere om de rådene vi har fått?

[Trulte76]

Jeg hadde nok ikke godtatt at jeg måtte ut av mitt eget hjem fordi hun ikke ville ha meg der.

Greit nok han tar med deres fellesbarn og besøker henne når hun er her i Norge. Men dere kan vel dra alle 3 til utlandet, så kan dere ligge på hotell eller noe, så kan han og deres felles barn besøke henne noen timer på dagen menst du finner på noe annet?

 

Men at han er villig til å gå fra deg pga hun er sånn, det skjønner jeg ikke. Da blir jo dere også splittet som familie og deres fellesbarn har ikke en mor og far som bor sammen. Mener det er viktigere enn søskenforholdet mellom hans datter og deres barn. Vil tru det er bedre for deres barn dere bor sammen.

 

Hun hørest fryktelig vanseklig ut ja..

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg kunne nok godt med på 1 og 2 men nr 3? nei, det er jo tross alt ditt hjem også,

 

og dra sammen til utlandet og du må gå på shopping osv mens de er og besøker henne, vil ikke det ødlege ferien din?

[augustjanuar]

jeg hadde aldri godtatt nr tre

de får treffes utenfor husets fire vegger

hun er tross alt 19 år, tenk om hun en dag faller for en mann som har en datter fra før? jeg syns hun er urimelig.

mannen din også som søskenforholdet er viktigere

[3 nydelige jenter <3]

Virker som dette er en betent sak og det er kanskje ting som vi ikke vet/dere ikke vet... Med skillte foreldre får man gjerne høre mange historier fra forskjellige kanter og det kan være svært vanskelig å være særkullsbarn! Ingen røyk uten ild! Synes mannen din virker som en flott mann som har litt ryggrad i forhold til de andre tøffel"mennene" som mister alt av familiebriller når de får seg nye koner..

Synes forslagene dere har fått er supre!! Om hun bor i utlandet, så er det vel ikke såååååå mange timene i året du må dra ut en tur?? Det faller jo din datter til gode at hun kan opparbeide et forhold til sin nye søster?

Det er ikke alltid like enkelt å få barn med noen som har barn fra før! Man skal tenke seg godt om for å være forberedt på alle hinder på veien

Tiden leger (nesten) alle sår og det er ikke alle barn som takler en skillsmisse like godt! Tror ikke hun er vanskelig bare for å være vanskelig, men kanskje hun har vanskelig for å sette ord på ting? Når hun får noen år på seg så ordner det seg kanskje??

En skillsmisse kan jo være verre enn at du må ut av huset 10 timer i året?

Men kjenner verken deg eller henne så dette blir jo heelt objektivt sett

 

[Gjest]

Hvis forholdet mellom deg og din stedatter ikke er til å redde, så ville jeg, var jeg deg, strukket meg langt for at min manns skyld og for begge barnas skyld. Hva iallverden kan du ha å vinne på å¨gjøre det vanskelig for alle din mann og de to søstrene? Det vil du ikke oppnå nie godt med. Hev deg over uoverensstemmelsene og tilrettelegg for godt søskenforhold:-)

[~~DoraDora~~]

Jeg hadde ikke gått med på noe av det. Herlighet den jenta må se til å bli voksen.

 

 

Vil du at fellesbarnet skal lære seg å skvise ut en person? Han/hun vil fort lære det av sin søster og sin egen far...hvilke rollemodeller er de for fellesbarnet.

 

Rart at din mann er med på dette synes jeg... dersom du ikke har gjort noe alvorlig galt overfor mannen din sitt særkullsbarn, synes jeg det blir for gale å la henne ha så stor makt.

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Jeg kjenner ikke forhistorien deres, men hvis dattern har motarbeidet deg uten grunn (kun sjalusi) fra starten av synes jeg heller dere må oppdra henne til å bli voksen. Da bør mannen din bli rimelig tydelig på (ovenfor dattern sin) at hvis hun vil komme på besøk så kommer hun på besøk til hele familien som bor der.

 

Hvis dere har en tvist gående hvor hun har grunn til ikke å ville møte deg, hadde jeg hørt på det 3. rådet.

 

Man gjør jo ikke sånt for andre. Ja bortsett fra di som sier "inviterer du Gerd i bryllupet, så kommer ikke jeg" Synes det blir litt på samme nivå. Man lærer jo barna at det er greit å behandle andre mennesker sånn. Foreldre går foran som dårlige eksempler når de godtar hvem som skal besøke hvem.

 

 

[Hva skjer'a?♂]

Jeg synes rådene høres fine ut hvis de er et ledd i en plan om at hun etterhvert skal kunne godta deg og ha kontakt.

Jeg synes ikke at barna skal kunne velge bort mors eller fars nye kjærester...på lik linje med at foreldre ikke kan velge bort barnas kjæreste. Vi må respektere hverandres valg av livspartner og gjøre det beste ut av det....etterhvert synes jeg din stedatter må tildeles ansvar i relasjonen til sin far og respektere hans valg.

[Meg og bøllegutta!!]

jeg mener at ved å gå med på den avtlen der så gjør du ale en bjørnetjenese. Jeg hadde ikke gjort det.

Hadde alle hatt et normalt godt forhold hadde det selvfølgelig vært greit at pappan tibragte tid med sin eldst datter. Men det er ikke greit når hun sitter og dikterer alle og fortellr hva de skal og ikke skal gjøre...............Hun kommer jo aldri til å få et godt forhld til halcsøsteren sin så lenge hun nekterå fohlde seg til mamman til halvsøsteren og sin pappas nye kone/samboer.............

 

herregud........... hun er19 år og så godt som voksen og burde klare å forholde seg til virkeligheten!!!

[OsloMor]

Skal ikke hun gi noe?? Voksen nok til å få seg samboer og flytte for seg selv, men ikke til åoppføre seg som et voksent menneske.

Hadde aldri verden latt meg fordrive ut av MITT hjem, der får hun da følge normale regler (ogsåm kalt folkeskikk).

[mamman til to gutter]

Nå aner ikke jeg hvor lenge foreldrene hennes har bodd fra hverandre, men det er ikke alltid lett å være barnet når en av foreldrene finner seg en ny kjæreste. Det kan hende at moren hennes er sjalu på deg og at hun bevisst eller ikke bevisst har påvirket datteren til å ikke ønske og ha et godt forhold til deg.

 

Jeg tror det lureste er å hvertfall la henne få et godt forhold til søsteren sin, men samtidig så bør hun ikke få bestemme alt. Kanskje dere skal legge til rette for at kun faren og barna møtes noen ganger i en periode og så kan du være med på noe etterhvert. Hvis dere feks følger rådene dere har fått fullt ut en stund og så etterhvert at du blir med til utlandet, men shopper på dagen mens de andre møtes og så at dere feks spiser middag sammen alle sammen.

[OsloMor]

Og, for ikke å glemme hva slags signaler det sender til deres lille datter, " Jeg liker deg, men ikke mammaen din". Det er vel bare spørsmål om tid før dere må introdusere henne for konflikten som er satt i gang...

Synes familievernkontoret ga litt lite gjennomtenkte råd..

[Elletuppa]

nu har æ ikke lest de andre svarene, men vi har å mine, dine og våre barn. Men hadde datteren min eller hannes på 19 år oppført seg slik skulle ho barre latt være å komme på besøk. vet du ka, makan te oppførsel på 19 åring.

[alvam]

 

up

[solstråle69]

Synes det er helt utrolig at dere har fått disse rådene fra en rådgiver!!!

 

Hadde faktisk ikke godtatt noen av punktene! Med forutsetning av at du hele tiden har "oppført" deg, selvsagt. :-)

 

Som Oslomor sier, hva gjør dette med deres felles datter? Og det er jo uansett ikke greit å "skvise" ut noen av en familie - disse forslagene er jo med på å underbygge samboeren sin datter sitt ego!

 

Dette hadde ikke blitt gjennomført her, ihvertfall. :-)

 

 

[ana baroma]

Jeg kjenner at alle disse forslagene blir feil i mitt hode. Dersom ei voksen jente på 17-18 år som blir storesøster ikke vil ha noe med stemoren å gjøre pga sjalusi, så burde hun hatt hjelp for lenge siden.

Jeg kunne gått med på at far og yngstebarnet drar på besøk av og til når storesøster er i Norge. Men denne søsteren må jo lære seg å oppføre seg, for det er ikke sånn man kan gjøre når man blir voksen.

 

Jeg forutsetter at det ikke er noen stor grunn til sjalusien:)

 

man skal ikke godta riktig alt selv om man er stemor eller andrekone. Man skal beholde sin integritet og selvrespekt! Klart man skal ta hensyn til særkullsbarn, men det går en grense...

[Gjest]

I utgangspunktet er jeg ganske enig i rådgiveren jeg, ikke bare bare å plutselig få en stemor heller.

 

Men... jenta er 19 år og bør kanskje snart bli litt mer voksen? Nå vet ikke jeg hva som ligger bak alt dette da. Uansett er jo samboeren din pappaen hennes og jeg skjønner at han ikke vil avfeie henne heller. Har dere prøvd å snakke ordentlig ut om det da? Kan være at hun egentlig skjønner hun er litt barnslig nå som hun er blitt 19 år og selv har fått samboer...

[M by M]

Moren min er gift på nytt. Hun har oss tre, jeg var 21 og broren og søsteren min var 18 da de giftet seg, i dag er vi 24 og 22. Hans barn var da 14 og 17 og er i dag 18 og 22. Hans barn har alltid vært kjempe sjalue på mamma og på oss. De har ikke hatt noe godt forhold til noen av oss pga sjalusien. For et år siden kapitulerte faren deres og begynte å ta hensyn til sjalusien deres. Det innebærte at han nesten ikke snakket med oss mens vi var på besøk, han og mamma satt overhodet ikke ved siden av hverandre og vi bare lot dem styre det hele og få all oppmerksomhet. Det var utrolig kjipt, men nå er problemet borte! Alle går kjempe godt overens og alle liker hverandre nå. Kan hende det vil få samme effekt om mannen din bare etterkommer datterens behov en stund. Hun er også 19 år og vil nok bli voksen snart hun også. La han gjøre dette så lenge datteren trenger det. Det er tross alt viktigere at barna får treffes og blir kjent.

[Gjest]

nei, om hun skal komme til huset deres så skal og kan hun ikke forlange at du ikke skal være der mener nå jeg... Er deres hus og hun er såpass stor at hun må lære seg å akseptere ting og godta ting osv... Hvoran skal dere i det hele tatt kunne klare å få et bedre forhold (Du og barnet til din kjære) om dere aldri møtes??

 

 

Men nå kjenner jo ikke jeg til hele historien deres osv...

 

Men det er jo viktig at barna har muligheten for å bli kjent med hverandre og om du kommer inn og skal begynne å nekte at de skal møtes om ikke du også får være med osv så gjør du ting bare mye værre... Men selvfølgelig det er jo ikke noe gøy å høre at datteren til din kjære ikke vil vite noe av deg da... Men være myk er mitt råd... Ting tar tid og har en tolmodighet osv så tenker jeg at ting blir bedre og kanskje tilogmed datteren til din kjære har lyst til å møte deg også litt mer... :-)

 

Håper ting ordner seg for alle sammen :-)

 

[Kuredu]

Huff, jeg kjenner jeg føler med deg! Er i en liknende situasjon selv, bare at her er jenta 15 år og bor fortsatt hjemme (halvt hos mor og far). Er også i en situasjon med rådgivning og noen av rådene vi har fått derfra er helt hårreisende - spør du meg. Det går mye på at hun skal få styre hele hjemmet her, og det er noe jeg føler blir helt feil. Jeg føler også at jeg blir skviset helt ut på sidelinjen her og det synes jeg er vanskelig. Særlig når det er andre barn i huset her også.....

 

Jeg hadde uansett ikke gått med på å skulle måtte forlate huset hvis jeg ikke ville det. Men slik som det er her hos oss nå tror jeg faktisk jeg hadde syntes det hadde vært godt å kunne forlate huset mens hun var her.........men ikke hver gang da. Og det måtte ha vært av helt egen vilje! (kunne dratt tilvenninner, trene, shoppe, drikke kaffe etc - alene!!!)

 

Lykke til uansett, det er jammen ikke enkelt å være stemor.....

[Gjest]

Jeg kan ikke svare annet enn at jeg synes rådene var på kanten av rimeligheten..

 

OM du føler at du trenger en ny vurdering, hadde jeg bedt om det!

[Gjest]

Du får mange forskjellige tilbakemeldinger her nå. Men tenk på en ting; du har to valg a) du kan fyre opp under konflikten eller du kan bidra til å dempe konflikten. Jeg tror du har alt å vinne på alternativ . Da er du den samarbeidsvillige og modne i situasjonen. Du hjelper din mann ved å velge å ikke sette han i et dilemma og han vil antagelig være veldig takknemlig. Det må være vondt for han å føle et slikt press, for datteren sin vil uansett hva alltid elske. I det lange løp vil også datteren hans bli eldre og forhåpentligvis mindre fiendtlig innstilt.

Lykke til!