England/London

[TreHjerter]

Fikk vite i går at mannen stiller sterkt for å få en jobb han virkelig ønsker seg, og som ville gi karrieren hans et skikkelig løft -men om han får den betyr det at vi må flytte til London/omegn.

 

Sliter litt med å forestille meg dette, men jeg har aldri vært i England så har ikke noe grunnlag for å føle som jeg gjør... Bare at slitet med å bryte opp, starte på nytt i et nytt land tar litt imot. Spesielt ettersom eldstemann startet skolen nå i høst. Da er det liksom ikke bare å teste ting lenger... I tillegg lider jeg av en kronisk sykdom som gjør at jeg sliter litt sånn jevnt over. Hadde dette vært før jeg ble syk og før jeg fikk barn eller de hadde vært små begge to hadde jeg nok vært mye mere positiv og syntes dette var veldig spennende....

 

Nok syting... Er det noen her som har bodd i London? Med små eller store barn, som kan fortelle litt om det? Trivdes eller ikke? Veldig forskjellig fra Norge mht bhg og skoler, barneoppdragelse osv? Noen tips på veien?

 

Litt lettere å støtte sambo til å få jobben om jeg klarer å være positiv til en evt flytt kjenner jeg, og det finnes sikkert mange positive sider ved dette og...

[Gjest happynewyear]

A chance in a lifetime!!! Hopp på!! Jeg har alltid ønsket at vi hadde denne muligheten. England er et fantastisk land!! Har feriert der store deler av barndommen. London er en kjempe all right by, og mange fine plasse rman kan bo utenfor byen. London høres så digert ut, men har du vært der et par ganger ser du at byen absolutt er overkommelig, og du kan til og med GÅ i fra den ene enden til den andre. Jeg trodde den var så diger at man MÅTTE ta t-banen, men fant fort ut at SÅÅ diger er faktisk ikke byen.

 

Tenk så drillet du selv blir i engelsk! Du får muligheten til å bli kjempegod i engelsk, noe du kan dra nytte av senere. Du får sjansen til å oppleve nytt, få nye impulser, nye venner. Og engelskmenn er veldig hyggelige, imøtekommende og hjelpsomme mennesker.

 

Og barna dine, får jo en kjempefordel språkmessig. Tenk å være barn å få muligheten til å få et av de største verdensspråkene rett inn på øret, gratis så å si!!! Engelsk blir bare viktigere og viktigere å beherske.

 

Det engelske skolesystemet er noe annerledes enn det norske. Ta for eksempel kontakt med den norske ambassaden i London og de kan gi deg masser av informasjon. Min oppfatning er at systemet er en del mer ambisiøst og seriøst enn det norske skolesystemet. De begynner jo en del tidligere på skolen der borte, og små barn KAN derfor en del mer enn norske barn. Men, barna dine behøver jo ikke å gå på vanlig engelsk skole heller. Det finnes jo norske skoler i London!

 

Og når det gjelder barneoppdragelse behøver du ihvertfall ikke å bekymre deg :-) :-) Ingen er mer opptatt av dannelse og god oppdragelse enn engelskmenn. Du kan ikke gå et sted ut i offentligheten uten å høre at mor veileder barnet sitt i enhver situasjon. Så tenker du på dagmamma eller barnahge for de små, er jeg sikker på at det er veldig bra opplegg, både pedagogisk i forhold til hva de lærer og også dannelse. Ingen grunn til bekymring!!! (Her er jeg dog langt mer bekymret for norske barnehager!!)

 

Kan dere ikke reise over, for et år i første omgang for eksempel? Leie ut huset i mellomtiden, så dere ikke bryter alle bånd?

 

Jeg hadde ikke vært i tvil....

 

Men, dette er ditt valg. Og de kroniske plagene dine, vil jo være de samme uansett hvor du er vet du :-) :-)

 

Mitt motto: SØK LYKKEN!

Valget er ditt.

 

[TreHjerter]

Takk for flotte og oppmuntrende svar Det hjalp! Ble bare litt mye på en gang. Har bodd mye utenlands før jeg fikk barn, og hadde sikkert gjort det enda om jeg hadde vært singel og barnløs... Og akkurat England er et land jeg ikke har noen som helst forhold til, av en eller annen grunn er det noe stivt, regntungt, grått og forurenset i mitt hode... Surfer litt rundt her nå og ser at slik er det jo IKKE (bare)...

 

Tenker vi får begynne med å slenge oss med når han skal over på intervju...

[Gjest happynewyear]

Ja, det hørtes kjempelurt ut. Bli med over når han skal til intervju, så får du litt inntrykk av hvordan det er :-) Men, det er klart som du sier, at vinteren er jo ikke akkurat hvit og fin da :-) Men det er jo ikke alltid det er det viktigste. Ellers går det jo an å reise tilbake til Norge i vinterferie og påskeferie for å få litt vinter også :-)

 

Men, jeg har selv vært i England både høst, vinter, vår og sommer. Det er helt utrolig å reise i fra full vinter her i Norge i slutten av februar/begynnelsen av mars, til et vårpreget England hvor krokusene og påskeliljene blomstrer, gresset er grønt og solen varmer... Så du får jo en mye lengre sommer :-)

 

 

 

[Gjest happynewyear]

Jeg er, som du sikkert skjønner, kjempeglad i det landet. Men vi er jo alle forskjellige da. Jeg synes det er utrolig pent der borte, ute på landet. Vegetasjonen og naturen er jo helt annerledes enn her. Jeg synes rett og slett det er nydelig. Så har du alle slottene og de digre herregårdene man kan besøke. Og alle de nydelige byene med all historikken. Du vet, i England har de jo bygget av stein og ikke tre, så byer i England er jo mye mer sjarmerende med de gamle husene... enn norske byer ofte er. Utrolig mange koselige småbyer. Og de store har jo også sin sjarm... Engelskmenn er blant annet veldig opptatt av å ha det fint og pent og blomstrende i parkene sine. De har jo egne ansatte som ikke gjør annet enn å holde parkene pene, rene og i stand til enhver tid.

 

Vet ikke hva mer jeg skal si... men jeg skulle veldig gjerne ha bodd der selv, for en periode, men ingen sjanse har bydd seg her ennå :-)

 

 

 

 

[Ella78 m/ A&M]

Jeg har ikke bodd i England, så jeg bør kanskje ikke komme med råd, men... Jeg ville bare si at det høres ut som en fantastisk mulighet, for hele familien. Mannen din får en bra jobb (høres det ut som), som sikkert vil være fin å ha på CV'en senere, dere vil alle få muligheten til å bli kjent med et annet land på en helt annen måte, og barna vil lære engelsk på en helt annen måte enn gjennom noen skarve engelsktimer på skolen... Jeg er overbevist om at det vil være enormt verdifullt for dem på lang sikt. Sikkert fint for deg også å få finslepet engelsken? Jeg hadde i hvert fall glatt dratt. Men forstår jo at du med din sykdom har flere hensyn å ta. De har et bra helsevesen der borte, da. Kan du ikke snakke med legen din om hva det ville innebære i forhold til oppfølging om dere bestemmer dere for å flytte? Jeg antar at dette kanskje er det som er din største bekymring, og den skal du ta på alvor, men sjekk hva spesialistene har å si....

 

Lykke til, i hvert fall!! Kjenner jeg er litt misunnelig her, skulle gjerne ha hatt en slik mulighet.... England er i hvert fall et fantastisk land, med flotte mennesker...

[Gjest happynewyear]

Jeg hadde hoppet i det - og skulle det, mot formodning, vise seg å være et fatalt feilsteg, så er det jo bare å reise hjem igjen :-) Din mann vil jo ha oppsigelsestid og sikkert også prøvetid først....

 

Du er kjempeheldig som har fått en slik sjanse, så ikke kast den fra deg helt med det første ihvertfall :-) Men, jeg må jo si jeg selvfølgelig skjønner dine bekymringer. Jeg hadde vært enormt bekymret for den minste lille ting selv. Det ER et stort steg å ta!!! Men, nå har det seg jo slik at ting har det med å alltid ordne seg, og man er ofte mer bekymret enn man trenger å være...

 

Kjenn på magefølelsen. Hva sier den deg? Sier den at det kunne jo vært litt spennende? Eller sier det bare nei... Alt det praktiske ordner seg, det er jeg sikker på. Så det du må kjenne etter er lysten.

 

 

[ToPrinsesser<3]

For en fantastisk mulighet!! Jeg hadde flyttet på dagen :-)

 

Har selv gått på den norske skolen i Wimbledon i 2 år, miljøet er meget bra, de har barnehage og barne- ungdomsskole. Min fra jobbet i London og vi bodde like i nærheten av skolen. Skolebuss som hentet oss om morgenen og kjørte oss hjem etter skoleslutt. Mange kjekke aktiviteter og sosialt fellesskap for små og store. Vet at min mor, i likhet med de fleste andre norske, og danske mødrene (gikk danske elever der i "min" tid også), hadde "dameklubb" og mye kjekt sammen.

 

http://www.dnslondon.com

 

Samtidig er det også mulighet for å sende barna på engelsk eller internasjonal skole, ungene lærer som regel engelsk veldig raskt.

 

Den norske skole tar ganske høy skolepenge avgift, men de fleste arbeidsgivere dekker dette for sine ansattes barn, tror også det er imeligere dersom en må betale selv.

 

England er et fantastisk flott land, dere må bare ta den sjansen!!

 

Lykke til!!!

[MathildeC]

Jeg bodde i London i 6 år, men flyttet tilbake til Norge da vi hadde bestemt oss for at det ble oss og at vi ville stifte familie. Mannen min er engelsk. Jeg er kjempeglad i London, England og engelskmenn, men for oss var ikke London stedet å bo pga lange avstander til venner i London (hvis man ikke er kjempeheldig å ha noen i nærheten), det er ikke like barnevennlig som Norge akkurat (transportmessig, økonomisk med barnetrygd, permisjonspenger etc).

 

MEN hvis du ikke skal ha flere barn akkurat nå, og mannen din får hjelp fra jobben med å finne et sted å bo, så stiller situasjonen seg veldig annerledes. Støtter det andre her har sagt om skolen i Wimbledon. Skal dere være det et år eller tre, så er nok den skolen det beste valget, og å bo i det området er også ok (selv om det selvfølgelig er mer fancy steder å bo dersom jobben betaler, he he).

 

Siden det er veldig dyrt å leie/kjøpe leilighet eller hus i London, så betyr det at mange barnefamilier ikke har det kjekkeste stedet å bo akkurat. Har dere nok penger/hjelp fra jobben hans ville jeg ikke nølt i det hele tatt, men satt meg på flyet sporenstreks. Det er et spennende sted å bo, og barna dine vil nok få en flott opplevelse.

[Lysbryter Marcus 06&Mathias 08]

Reis og nyyyyt det.

 

Mannen min jobbet i London for noen år siden. Vi flyttet tilbake til Oslo og Norge da jeg ble gravid med førstemann. Men det var mest fordi vi hadde hatt 3 år der borte, og det var tiden jobben varte. Også var det slutt på utleie av huset vårt da- så flyttet vi hjem. Ikke fordi vi ikke ville bo der med barn, for det hadde vi gjerne gjort om muligheten kom nå.

 

Han jobbet i sentrale London og vi bodde på et fint sted som jobben hans fikset. Supert- sentralt og fint.

 

Du kommer til å elske det, kansje dere kan prøve det et års tid først? Så se det an, klart det er jo ikke for alle å bo der borte....

[fornøyd ja]

Jeg har bodd i London i fire år. Stortrivdes. HAdde ikke vært i tvil om jeg var deg. Savner fortsatt å bo der enda det er 8 år siden vi flyttet hjem. Jeg gikk selv på internasjonal skole i London. Helt topp. BEste skolen jeg noen gang har gått på.

Og England i seg selv er strålende

 

Lykke til!